Konferansens mål var å gi innspill til regjeringens videre politikk. Spørsmålet om statlig minstesats på sosialhjelpen var ett av temaene.

Sosialhjelpssatser

Svarene var ikke entydige. Geir Møller fra Telemarksforskning viste til at forskjellene i utbetalinger har økt i Sverige etter at man innførte en riksnorm i 1998. – Riksnormen førte ikke til noen generell økning av satsene. Den ble ikke oppfattet som et minimum men som en norm, sa Møller som oppga stram kommuneøkonomi som mulig forklaring.

 – Livsopphold må gis uten betingelser, sa Rolf Solvang fra Velferdsalliansen. Han mente en kraftig økning av sosialhjelpssatsene er det viktigste regjeringa nå kan gjøre for å avskaffe fattigdom.

KS-direktør Bjørn Gudbjørgrud var ikke enig: - Jeg frykter at standardiserte satser kan bidra til å legitimere sosialhjelp som en varig løsning. Vi må heller bruke ressurser på å følge opp den enkelte. For dem som ikke har mulighet til å komme i jobb mener Gudbjørgrud det er viktigere å se på trygdeytelsene og bostøtten.

Telemarksforskning er nå i gang med en undersøkelse av sosialhjelpen i kommunene med lavest satser. Regjeringen avventer blant annet resultatene før den tar videre stilling til spørsmålet om hvordan sosialhjelpssatsene skal fastsettes.

Brukermedvirkning

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen 
– Regjeringen har satt av 10 millioner på statsbudsjettet for å styrke brukermedvirkningen, sa arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Økt brukermedvirkning var et annet tema på konferansen. Departementet vurderer hvordan dialogen med brukerorganisasjonene kan videreutvikles. – Regjeringen har satt av 10 millioner på statsbudsjettet for å styrke brukermedvirkningen. Skal vi bruke disse pengene på å opprette et statlig råd for fattigdomsbekjempelse, eller skal vi styrke brukerorganisasjonene, spurte statsråden. Ett av rådene han fikk var å bidra til bedre organisering av brukerinteressene.

- Alle vil med, alle ønsker å bidra til samfunnet. Bedre organisering er nødvendig for å få brukernes erfaringer fram, sa Kai Rune Myhrer fra Batteriet, servicekontor for selvhjelp. Han påpekte at brukere trenger praktisk hjelp som kopimaskin og husrom, men også å få til gode samarbeidsformer med allerede etablerte organisasjoner.

Nova-forsker Bjørn Hvinden ønsker seg et kontaktutvalg mellom myndigheter og organisasjoner. Han mente det er nødvendig å styrke den mer systematiske kontakten mellom myndigheter og organisasjoner.  - Brukerne må bli direkte representert i et slikt kontaktutvalg, ikke bare gjennom hjelpeorganisasjonene, understreket han.

- Brukermedvirkning handler om hvilken holdning vi har til andre, sa Hilde Dalen fra Krem i  sitt innlegg. Hun har erfaring fra brukerstyrte tiltak og mener dagens hjelpeapparat i for stor grad tar på seg en foreldreveilederrolle. 
- Mange er i stand til å finne veien selv. De trenger ikke noen som kontrollerer og motiverer, men som gir støtte, var hennes budskap. 

Presentasjoner på konferansen: