Utlendingsnemndas praksis ved valg av avgjørelsesform i asylsaker

På oppdrag fra Arbeids– og inkluderingsdepartementet (AID) har advokat Henning Harborg foretatt en uavhengig gjennomgang av Utlendingsnemndas (UNEs) praksis i valg av avgjørelsesform i asylsaker. Rapportens hovedkonklusjon fastslår at praksisen er grundig, og det er ikke er gjort funn som tilsier at det ikke er tilfredsstillende likebehandling.

UNE har flere avgjørelsesformer. Vedtak kan fattes av sekretariatet, av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet, i nemndmøte eller i stornemnd. I nemndmøte deltar to nemndmedlemmer som avgjør saken sammen med en nemndleder. I dag skal en klagesak avgjøres i nemndmøte hvis saken byr på ”vesentlige tvilsspørsmål”. Dette kriteriet er også videreført i ny utlendingslov.

Rapporten anbefaler at:

• Det tydeliggjøres nærmere hva som ligger i ”vesentlige tvilsspørsmål”.
• Nemndleder gis adgang til å beslutte at det bare er de vesentlige tvilsspørsmålene som skal avgjøres i nemndmøte. 
• Nemndleder kan foreta en muntlig samtale med klager utenfor nemndmøtene når det er behov for det. 
• UNE ser nærmere på behovet for interne kvalitetssikringsmekanismer som også i perioder med stor utskifting av nemndledere, sikrer likebehandling.

For øvrig bemerkes det at utlendingslovens forarbeider savner en tydelig drøftelse av hvilken funksjon nemndmedlemmene er ment å ivareta. Det pekes på at Stortinget ved opprettelsen av UNE uttalte at nemndmedlemmene skulle sikre UNE særlig kompetanse, men at systemet, slik det praktiseres i dag, fungerer som et lekmannssystem.

- Vi vil vurdere nærmere rapportens anbefalinger i forbindelse med forskriftsarbeidet til ny utlendingslov, sier statssekretær Libe Rieber-Mohn i AID.

Les rapporten: Uavhengig gjennomgang av UNEs praksis i valg av avgjørelsesform i asylsaker (.pdf)