Fakta og feil om kvikksølv

Av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, publisert i Aftenposten 7. mai. 

Aftenposten har de siste ukene hatt en rekke oppslag om helseskader etter eksponering for kvikksølv i tannhelsesektoren, og jeg ser meg nå nødt til å bidra med noen korrigeringer og oppklaringer i forhold til den informasjonen som har kommet fram.

Aller først: Jeg tar spørsmålet om mulige helseskader av kvikksølveksponering blant tannhelsepersonell meget alvorlig, og har fulgt denne saken tett i hele min tid som arbeids- og inkluderingsminister. Vi har blant annet igangsatt et prosjekt ved St. Olavs Hospital for å undersøke nærmere sammenhengen mellom kvikksølveksponering og eventuelle helseskader. En delrapport fra dette prosjektet kom i februar i år.

Delrapporten viser at enkeltpersoner som tidligere har arbeidet som tannhelsepersonell kan ha fått senskader i form av konsentrasjons- og hukommelsesplager. Hvor mange dette gjelder, vet vi ikke. Det finnes med andre ord ikke holdepunkter for å hevde at tusenvis av tidligere tannhelsesekretærer sliter med helseplager fordi de har jobbet med kvikksølvholdig amalgam, slik Aftenposten skriver 22. april.

Statens arbeidsmiljøinstitutt er et forskningsinstitutt og driver ikke tilsynsvirksomhet. Fra 1960-tallet har instituttet gjennomført målinger av kvikksølv i urin hos over 3000 tannhelsepersonell. Aftenposten har bidratt til å spre feilinformasjon om resultatet av prøvene. Kvikksølvkonsentrasjonen hos tannlegeassistentene lå ikke 2000 ganger over normalen, men 2,8. Det er en betydelig forskjell. Jeg er kjent med at biologiprofessor Døvig, som Aftenposten siterer i oppslaget 27.april har beklaget at han har mistolket tallene fra undersøkelsen.

Den gjennomsnittlige kvikksølvkonsentrasjonen i urinprøvene lå under det som nå er anbefalt grenseverdi fra EU. Enkelte prøver viste kvikksølvverdier som var langt over grenseverdien, og i disse tilfellene fikk arbeidstakerne beskjed om dette, og Arbeidstilsynet ble informert.

Jeg har fått opplyst fra Arbeidstilsynet at etaten jobbet en god del med kvikksølv i tannhelsetjenesten fra midten av 70-tallet, hvor man arbeidet ut fra den tidas grenseverdier og den kunnskapen disse var bygd på. Erfaringene fra yrkeshygienikerne som jobbet med dette fra midten av 70-tallet er at det var godt kjent at kvikksølv var helsefarlig, og at man skulle ta forholdsregler for å unngå eksponering for kvikksølvdamp.

Lørdag 28. april hevder Aftenposten at staten hemmeligholder dokumenter i kvikksølvsaken, blant annet ble det vist til et brev fra 2005 om Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet på kvikksølvområdet. Departementet har mottatt innsynsbegjæringer fra Aftenposten i denne saken, hvilket har resultert i at 29 av 35 dokumenter har blitt offentliggjort, blant annet det nevnte brevet fra Direktoratet for arbeidstilsynet. De siste 6 dokumentene som det ikke er gitt innsyn i er departementets interne notater i saken.

Jeg ønsker på ingen måte å bagatellisere denne saken, tvert imot! Det er svært viktig for meg at tannhelsepersonell som har fått helseskader som følge av eksponering for kvikksølv får de rettighetene de har krav på. Samtidig er det helt sentralt at saken fremstilles korrekt, og jeg håper at disse oppklaringene kan bidra til å gi et mer balansert bilde kvikksølvsaken enn det som har fremkommet i Aftenpostens artikkelserie de siste ukene. Feilinformasjon i en slik sak er alvorlig fordi det vil kunne skape unødige bekymringer og store og kanskje urealistiske forventninger hos mange som tidligere har arbeidet med kvikksølv i tannhelsetjenesten.

Helseskader som følge av kvikksølvpåvirkning kan allerede godkjennes som yrkessykdom og gi rett til yrkesskadeerstatning. Forutsetningen er at det kan påvises en sannsynlig årsakssammenheng mellom de helseskader den enkelte har og den kvikksølvpåvirkning som den enkelte har vært utsatt for. Dette kan bare fastslås gjennom konkrete helseundersøkelser av enkeltpersoner. Forskningsprosjektet ved St. Olavs Hospital kan gjøre det enklere å trekke konklusjoner fra helseundersøkelsene, og dermed gi de nødvendige bidrag til den enkeltes yrkesskadesak.