Norge har alltid vært et flerkulturelt samfunn. I tillegg til samer og nordmenn har det i de siste hundreårene også bodd nasjonale minoriteter som kvener, skogsfinner, romanifolket (tatere/de reisende), jøder og rom (sigøynere) i Norge. Samtidig skiller Norge i 2002 seg på mange måter fra det norske samfunnet slik det var for 10 eller 20 år siden. Innvandrer-befolkningen har økt fra 3 prosent til 6,6 prosent de siste 15 årene. En ny befolknings-sammensetning med andre behov gjør det nødvendig å tilpasse politikken slik at oppgavene blir løst på en best mulig måte. Det norske samfunnet får hele tiden nye utfordringer, også når det gjelder rasisme og diskriminering. Denne handlingsplanen omfatter urfolk, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn.

En effektiv innsats mot rasisme og diskriminering krever et kontinuerlig, fokusert og langsiktig arbeid. Denne handlingsplanen er et ledd i en slik langsiktig innsats, og bygger videre på Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (1998-2001), som Bondevik-regjeringen la frem i 1998. Videre har regjeringen lagt vekt på å følge opp sluttdokumentet fra Verdenskonferansen mot rasisme, rasediskriminering, fremmedfrykt og beslektede former for intoleranse, som fant sted i Sør-Afrika i september 2001.

Fordi dette er regjeringens handlingsplan, er tiltakene i denne planen spesielt rettet mot sentralforvaltningens områder og arbeidsoppgaver. Et siktemål med regjeringens arbeid mot rasisme og diskriminering er imidlertid å trekke inn så mange aktører som mulig i dette arbeidet – slik at kommuner, arbeidslivets parter, organisasjoner og enkeltmennesker kan bidra.

En taus og uengasjert majoritet vil lett kunne legitimere forskjellsbehandling og dermed bidra til økt diskriminering og rasisme. Det er også slik at det i all hovedsak er majoritetsbefolkningen som har makt og mulighet til både å diskriminere og til å bekjempe diskriminering.

Tiltakene i denne handlingsplanen retter seg derfor først og fremst mot denne delen av befolkningen. Selv om det er behov for tiltak på mange områder, er det ikke mulig å dekke opp alle samfunnsområder i én plan. Regjeringen vil imidlertid fortløpende vurdere videre behov for innsats når det gjelder arbeidet mot rasisme og diskriminering og for like muligheter for alle.

Regjeringen vil spesielt fremheve følgende tiltak i planen:

• Regjeringen går inn for at EUs ikke-diskrimineringspakke innlemmes i EØS-avtalen
• Regjeringen vil fremme forslag om en lov mot etnisk diskriminering
• Regjeringen vil fremme forslag om endring av alkoholloven, slik at utestedsdiskriminering kan føre til inndragning av skjenkebevilling
• Regjeringen vil utforme krav om å ivareta ikke-diskriminering hos leverandører til statlige anskaffelser
• Regjeringen vil opprette egne enheter hos påtalemyndigheten for å sikre spisskompetanse i saker om etnisk diskriminering og rasistisk motivert vold eller trakassering.

Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering (2002-2006) (PDF-format) ble lagt frem 1. juli 2002. Planen skal evalueres etter at den utløper i 2006.

National Plan of Action to Combat Racism and Discrimination (2002-2006) (PDF-format)