10.5.2 Arbeidsevnevurdering
En bred arbeidsevnevurdering som i størst mulig grad er basert på tverrfaglig samarbeid med andre relevante behandlere og aktører i sosial- og helsetjenesten, vil være et sentralt grunnlag for arbeidet i Arbeids- og velferdsetaten. Det kan også bidra til en optimal klarlegging av medisinske behov og tilrettelegging av behandlingsforløp for den enkelte pasient inn mot arbeid og deltagelse i samfunnet.
Gjennom de senere årene er det introdusert mer funksjons- og arbeidsrettede vurderinger tidligere og hyppigere i de helserelaterte ytelsene. Blant annet er det innført krav om funksjonsvurdering og vurdering av attføring i sykepenge- og rehabiliteringspengeperioden og sterkere plikt til aktivitet i sykepengeordningen (aktiv sykemelding/delvis sykemelding). Parallelt har utvidede egenmeldingsmuligheter innen sykepengeordningen lagt vekt på egenansvar. Generelt er det lagt større vekt på den enkeltes ansvar for vurdering av egen helse og utvikling.
I den videre utviklingen av arbeids- og velferdsforvaltningen blir det vesentlig å utforme prosedyrer og metoder for avklaring av tiltak, oppfølging og gjennomføring på måter som i større grad bidrar til at flere kommer inn i aktive, arbeidsrettede prosesser, og ofte tidligere enn før.
Det må være klare og etterprøvbare kriterier for de vurderinger som skal foretas. Skjønnsutøvelse, arbeidsmåter, prosedyrer og metodikk skal være profesjonelt forsvarlig og ivareta hensyn til rettssikkerhet og likebehandling. Dette forutsetter systematisk metodeutvikling og kompetanseoppbygging av bl.a. arbeidsevnevurdering som metode og redskap i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten vil derfor sette i gang utvikling, utprøving og kompetanseoppbygging av systematisk arbeidsevnevurdering som sentralt arbeidsredskap i etaten.
