A-25/2007 Ikraftsetting av forskrift om endringer i utlendingsforskriften (sterkere vektlegging av barns tilknytning til riket, oppholdstillatelse når det foreligger praktiske hindringer for retur). Opphør av rundskriv AI-5/2006

Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Justis- og politidepartementet Politidirektoratet Politiets utlendingsenhet
Nr. A-25/2007	Vår ref. 200605032-/SLE	Dato 31.05.2007

Ikraftsetting av forskrift om endringer i utlendingsforskriften (sterkere vektlegging av barns tilknytning til riket, oppholdstillatelse når det foreligger praktiske hindringer for retur). Opphør av rundskriv AI-5/2006

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har vedtatt endringer i forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften). Det tilføyes to nye bestemmelser, jf. §§ 21 b og 21 c. Bestemmelsene gis i medhold av lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 8 annet ledd.

De nye bestemmelsene trer i kraft 1. juni 2007. Fra samme dato oppheves utlendingsloven § 38 c om omgjøring av nemndvedtak. Endringsforskriften følger vedlagt.

 

1. Sterkere vektlegging av barns tilknytning til riket – utlendingsforskriften § 21 b
Ny § 21 b slår fast at ved vurderingen av ”sterke menneskelige hensyn” etter utlendingsloven § 8 annet ledd skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt.

Det skal fortsatt foretas en helhetsvurdering med hensyn til om det foreligger sterke menneskelige hensyn, men vektingen av momentene blir annerledes. Terskelen for å gi oppholdstillatelse til barn som følge av sterke menneskelige hensyn blir dermed noe lavere enn tidligere.

Endringen gjelder kun i forhold til barn. Barn er personer under 18 år. I likhet med hva som gjelder for behandlingen av søknader om asyl for enslige mindreårige asylsøkere, vil det i asylsakene være søkerens alder på vedtakstidspunktet som skal legges til grunn. Ved søknad om familiegjenforening er det avgjørende imidlertid at fullstendig søknad er innkommet vedtaksmyndighetene innen 18-årsdagen, jf. utlendingsforskriften § 23 annet ledd. Dette prinsippet vil også gjelde her.

Med ”tilknytning til riket” menes tilknytning som følge av lang botid/oppholdstid. Hva som vil være lang oppholdstid må vurderes individuelt og vil kunne variere fra sak til sak. Kravet til oppholdstid kan ikke fastsettes absolutt, men i utgangspunktet vil ikke oppholdstid på under tre år være tilstrekkelig. Lang oppholdstid vil ikke uten videre tilsi ”tilknytning til riket”, og det må bl.a. ses hen til barnets alder i oppholdsperioden. For eksempel må det legges til grunn at et barn i skolepliktig alder lettere vil opparbeide tilknytning til Norge enn et barn som har bodd her i sine aller første leveår. Videre må det ses hen til om barnet har gått i barnehage/skole, om barnet snakker norsk, om barnet deltar i fritidsaktiviteter og om situasjonen for øvrig tilsier at barnet er særlig knyttet til det norske samfunnet.

I utgangspunktet bør det stilles krav til uavbrutt oppholdstid i Norge. Imidlertid kan det være tilfeller hvor kortvarige opphold utenfor Norge ikke bør være til hinder for at tillatelse gis. Dette er forhold som må vurderes konkret i den enkelte sak.

I saker som gjelder barn, og som vurderes etter ny § 21 b, må også eventuell oppholdstid etter at barnet har fått endelig avslag telle med. Det må likevel vurderes om barnet i den perioden det har oppholdt seg i Norge etter endelig vedtak, kan sies å ha opparbeidet tilknytning til riket eller opprettholdt den tilknytningen det allerede hadde fått. Det er ikke gitt at opphold etter endelig avslag har gitt seg utslag i sterkere tilknytning til Norge, særlig ikke dersom barnet har flyttet fra mottak, sluttet i skolen eller kanskje levd i skjul.

Foreldrenes eller andre omsorgspersoners eventuelle mangel på samarbeid i forhold til å muliggjøre retur, avklare identitet mv., innvandrings- og allmennpreventive hensyn kan tale imot at det innvilges tillatelse etter utlendingsloven § 8 annet ledd, jf. også ny § 21 c i utlendingsforskriften. Det vil til sist bero på en konkret helhetsvurdering hvorvidt slik tillatelse skal gis.

Det vil etter dette også være opp til utlendingsmyndighetene å vurdere om det bør gis tillatelse til andre som omfattes av saken barnet er en del av, typisk foreldre og søsken.

 

2. Opphør av rundskriv AI-5/2006 – Instruks om å stille saker i bero
I rundskriv AI-5/2006 av 31. august 2006 instruerte Arbeids- og inkluderingsdepartementet UDI og UNE om å stille enkelte saker som gjelder barn i bero, jf. punkt 1 ovenfor. Instruksen ble gitt i påvente av den varslede regelverksendringen om sterkere vektlegging av barns tilknytning til riket. I rundskrivet heter det at ”sakene som nå stilles i bero, skal behandles etter den nye forskriftsbestemmelsen når denne foreligger”. Ny § 21 b er nå vedtatt. Bestemmelsen trer i kraft 1. juni 2007, og rundskriv AI-5/2006 oppheves med virkning fra samme dato.

 

3. Oppholdstillatelse når det foreligger praktiske hindringer for retur – utlendingsforskriften § 21 c
Utlendingsforskriften § 21 c presiserer at tidligere asylsøkere med endelig avslag som har medvirket til å avklare sin identitet og bidratt til å muliggjøre retur, på visse vilkår kan få en arbeids-/oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 8 annet ledd. Det er Utlendingsnemnda, som etter anmodning om omgjøring, kan gi tillatelse etter bestemmelsen.  

Det er bare tidligere asylsøkere med endelig avslag som for tiden ikke iverksettes, som omfattes av § 21 c. Dette innebærer at avslagsvedtaket ikke må være effektuert; utlendingen må fortsatt oppholde seg i Norge. Videre må det ha gått tre år siden asylsaken ble opprettet, uten at retur er gjennomført.

I tillegg til at det ikke har vært mulig å returnere utlendingen innen tre år fra saksopprettelse, må det heller ikke være sannsynlig at iverksettelse av avslagsvedtaket vil kunne la seg gjennomføre. Det kreves vanlig sannsynlighetsovervekt. Siden en tillatelse med hjemmel i utlendingsloven § 8 annet ledd som hovedregel gis for ett år av gangen, vil det være nærliggende å bruke samme tidshorisont her.

Enhver som søker asyl i Norge er forpliktet til å samarbeide med utlendingsmyndighetene og bidra til at vedkommendes sak blir best mulig opplyst. Etter utlendingsloven § 37 første ledd, jf. utlendingsforskriften § 128, har en utlending ved innreise og frem til antatt korrekt identitet er registrert, plikt til å medvirke til å avklare sin identitet. Som hovedregel kreves det derfor at utlendingen har medvirket til å avklare sin identitet under perioden som asylsøker, det vil si fra søknad om asyl ble fremsatt til endelig vedtak foreligger i asylsaken. I utgangspunktet vil det altså ikke være tilstrekkelig for å omfattes av § 21 c at utlendingen først etter endelig avslag oppgir riktig identitet. Det kan imidlertid foreligge spesielle omstendigheter som tilsier at det bør gjøres unntak fra dette utgangspunktet, fortrinnsvis hvor utlendingen selv i liten grad kan lastes.

Utlendingen må ha bidratt til å muliggjøre retur, herunder bidratt til å skaffe seg hjemlandets reisedokumenter. Det er riktignok først etter endelig avslag foreligger at forpliktelsen til å forlate landet inntrer og utlendingen må forventes å starte et konkret samarbeid om selve hjemreisen. Den plikten utlendingen har til å samarbeide med utlendingsmyndighetene under perioden som asylsøker, jf. ovenfor, kan imidlertid pålegge vedkommende plikter som også får betydning i forhold til å muliggjøre retur, og som følgelig inntrer før endelig vedtak foreligger.

Dersom det er reist sak om utvisning i medhold av utlendingsloven § 29 første ledd bokstav a, bortsett fra der utvisningsgrunnen er oversittelse av utreisefristen, eller bokstav b til f, kan det ikke gis tillatelse før spørsmålet om utvisning er avklart. Resulterer saken i vedtak om utvisning, kan tillatelse ikke gis.

For at arbeidstillatelse skal kunne gis, må utlendingen være fylt 15 år, jf. utlendingsforskriften § 2 tredje ledd. Når utlendingen er mellom 15 og 18 år, må samtykke foreligge fra foreldre eller andre som utøver foreldreansvar.

Tillatelse skal ikke gis før det er gått ett år siden endelig avslag, med mindre særlige grunner taler for det. Bakgrunnen for at det åpnes det for at tillatelse i unntakstilfeller kan gis før det er gått ett år, er at det kan tenkes situasjoner hvor det allerede før dette tidspunkt synes klart at utlendingen har gjort det som kan forventes i forhold til samarbeid om retur. Dessuten må prosessen med avklaring av identitet og utstedelse av reisedokumenter være avsluttet.

Før det gis tillatelse skal det innhentes uttalelse fra politiet (Politiets utlendingsmyndighet) med en vurdering av om søker har medvirket til å avklare sin identitet og bidratt til å muliggjøre retur, samt hvorvidt prosessen med avklaring av identitet og utstedelse av reisedokument er avsluttet.

Dersom vilkårene som er beskrevet ovenfor er oppfylt, kan arbeids- eller oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 8 annet ledd gis. Det foreligger ingen rett til slik tillatelse. Utlendingsnemnda må på bakgrunn av alle opplysningene i saken foreta en skjønnsmessig helhetsvurdering av om slik tillatelse skal gis.

Med hilsen Gina Lund e.f. fung.ekspedisjonssjef

Birgitte Ege avdelingsdirektør

Vedlegg: Forskrift om endringer i utlendingsforskriften (sterkere vektlegging av barns tilknytning til riket, oppholdstillatelse når det foreligger praktiske hindringer for retur)