Historisk arkiv

Bedre rettslig grunnlag for DNA-testing og aldersundersøkelse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Fra 1. juli trer det i kraft to nye lovbestemmelser om DNA-testing og aldersundersøkelse i utlendingsloven. Bestemmelsene innebærer ingen endring av praksis, men gir et bedre rettslig grunnlag for den praksis som allerede føres i dag.

- Det er en klar fordel at denne typen tiltak har en klar forankring i loven, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

DNA-tester blir benyttet i søknader om oppholdstillatelse fra familiemedlemmer dersom det er grunn til å tvile på den oppgitte familierelasjonen. Aldersundersøkelser benyttes i første rekke i asylsaker hvor det er tvil om en asylsøker er enslig mindreårig eller ikke. Det kan også være aktuelt å benytte aldersundersøkelse i familieinnvandringssaker hvor man er i tvil om ektefellen er over 18 år eller ikke.

Utlendingsloven har ikke i dag noen spesiell bestemmelse om verken DNA-testing eller aldersundersøkelse. Gjeldende praksis baserer seg på frivillig samtykke fra den som skal undersøkes.

Vedkommende som blir bedt om å la seg undersøke, vil imidlertid kunne føle et press. Heller ikke etter de nye bestemmelsene vil noen kunne pålegges å la seg undersøke. Dersom en anmodning om aldersundersøkelse eller DNA-test avslås uten en god begrunnelse, vil det imidlertid kunne føre til at saken svekkes.

Hvilke metoder som skal benyttes for aldersundersøkelse er ikke regulert i de nye lovbestemmelsene. Dette er noe som i første rekke må håndteres av Utlendingsdirektoratet i praksis.