Endelig rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene

Hovedpunkter fra endelig utgave av rapport nr.1 for 2007: Om grunnlaget for inntektsoppgjørene.

Hele rapporten er tilgjengelig her fra fredag 30. mars 2007

Beregningsutvalget la 26. februar 2007 fram en foreløpig utgave av sin hovedrapport foran årets inntektsoppgjør. Utvalget legger med dette fram den endelige utgaven av rapporten. Rapporten gir oversikt over utviklingen i de senere år i lønninger, inntekter, priser og konkurranseevne. Utvalget presenterer i tillegg en prognose for konsumprisveksten fra 2006 til 2007. Rapporten inneholder også korte beskrivelser av utsiktene for internasjonal- og norsk økonomi.

Siden februar er det innarbeidet ny statistikk og annet materiale, herunder nye tall for lønnsutviklingen, bl.a. for forholdet mellom kvinners og menns lønn, lønn fordelt på utdanning og utviklingen i topplederlønninger.

 

1. Lønnsutviklingen
Utvalget anslår den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2005 til 2006 for alle grupper under ett til 4,1 prosent mot 3,3 prosent året før. Lønnsveksten i fjor var også høyere enn i 2004, men klart lavere enn gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,6 prosent det siste tiåret.

Årslønnsveksten fra 2005 til 2006 i NHO-bedrifter er beregnet til 3,6 prosent for industriarbeidere og til 4,6 prosent for industrifunksjonærer. Gjennomsnittlig lønnsvekst i dette området var 4,3 prosent. Årslønnsveksten for ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 4,2 prosent. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten beregnet til 5,6 prosent. Høye bonusutbetalinger trakk opp lønnsveksten for denne gruppen også i fjor. For ansatte i staten og i kommunene er lønnsveksten beregnet til henholdsvis 4,5 prosent og 4,1 prosent, mens lønnsveksten for undervisningsstillinger i kommunene er beregnet til 2,6 prosent. I NAVO-bedrifter utenom helseforetakene var lønnsveksten i fjor 4,8 prosent. 

Gjennomsnittlig overheng til 2007 for alle grupper under ett anslås til 2 prosent. Dette er klart høyere enn overhenget de tre foregående år som i gjennomsnitt var på 1,2 prosent. For industriarbeidere er overhenget beregnet til 1,4 prosent og for industrifunksjonærer til 2,0 prosent. Overhenget for ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 1,2 prosent, og for ansatte i finanstjenester til 1,4 prosent. For ansatte i staten og kommunene er overhenget beregnet til henholdsvis 2,9 prosent og 1,7 prosent. I NAVO-bedrifter utenom helseforetakene er overhenget beregnet til 1,5 prosent.

I noen tariffområder er det allerede avtalt tillegg for 2007 som samlet sett bidrar til årslønnsveksten fra 2006 til 2007 med om lag ¼ prosentpoeng. I KS-området bidrar allerede avtalte tillegg i 2007 med 1,4 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2006 til 2007, mens slike tillegg bidrar med 1,2 prosentpoeng i helseforetakene.

Fra 2002 til 2006 har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn blitt redusert i alle de store forhandlingsområdene der utvalget har tall, med unntak av for ansatte i finanstjenester og for industriarbeidere i NHO-bedrifter. Fra 2005 til 2006 var det størst reduksjon i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn for ansatte i kommunene under ett, for ansatte i NAVO-bedrifter ekskl. helseforetakene og for industrifunksjonærer og industriarbeidere i NHO-bedrifter. Lønnsforskjellene økte fra 2005 til 2006 for ansatte i finanstjenester og for undervisningspersonell i kommunene.

Utvalget har fra og med i år lagt om beregningsmetoden for lederlønnsutviklingen, fra å se på identiske ledere (ledere av samme foretak to år etter hverandre) til å se på alle ledere som har vært med i minst to år i datamaterialet. Utvalgets nye beregningsmåte for lederlønnsveksten sikrer sammenheng i lederlønnsberegningene sett over tid, og samsvarer best med beregningene av lønnsveksten for andre lønnstakergrupper. Tall for lønnsutviklingen for identiske ledere gir tilleggsinformasjon, og kan være nyttig for å belyse strukturendringer i datamaterialet.

Basert på et datamaterialet fra LTO-registeret som inkluderer alle toppledere i næringsvirksomhet i foretak med over 25 ansatte/lønnsforhold, har utvalget beregnet gjennomsnittlig lønnsvekst for disse til 8,9 prosent fra 2005 til 2006 mot 8,5 prosent året før. I dette datamaterialet varierte lønnsveksten i 2006 fra 5,8 prosent for toppledere i foretak med 50-99 ansatte/lønnsforhold til 14,0 prosent i foretak med 100-249 ansatte/lønnsforhold. For toppledere i de største foretakene (over 250 ansatte/lønnsforhold) var lønnsveksten 8,0 prosent.

For identiske toppledere i næringsvirksomhet (ledere som ledet samme foretak både i 2005 og 2006) i datamaterialet fra LTO-registeret, har Statistisk sentralbyrå publisert tall som viser en gjennomsnittlig lønnsvekst for disse på 12,1 prosent fra 2005 til 2006. For identiske ledere varierte lønnsveksten fra over 20 prosent i foretak med over 250 ansatte/lønnsforhold til knapt 10 prosent i foretak med 50-99 ansatte/lønnsforhold.

For toppledere i offentlig sektor var gjennomsnittlig lønnsvekst 8,1 prosent fra 2004 til 2005. Lønnsveksten varierte en del mellom de ulike gruppene. Statistikken omfatter øverste administrative leder i kommuner og fylkeskommuner, øverste leder i etater, direktorater, forvaltningen m.v. i staten og administrerende direktører i helseforetakene.

 

2. Prisutviklingen
Konsumprisene (KPI) økte i gjennomsnitt med 2,3 prosent fra 2005 til 2006, mot 1,6 prosent året før. Økte elektrisitetspriser trakk alene veksten i KPI opp med ett prosentpoeng fra 2005 til 2006. Prisutviklingen for drivstoff og tjenester bidro også til å øke prisveksten. Lavere priser på klær og audiovisuelt utstyr trakk i motsatt retning. Fra februar 2006 til februar 2007 økte KPI med 0,8 prosent, ned fra en tolvmånedersvekst på 1,2 prosent i januar. Den reduserte tolvmånedersveksten de siste månedene må særlig ses i sammenheng med utviklingen i elektrisitetsprisene. Prisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) falt fra begynnelsen av 2006 og fram mot sommeren. Tolvmånedersveksten i august på 0,4 prosent var den laveste på to år. Etter den tid har veksten i KPI-JAE tatt seg opp igjen, og tolvmånedersveksten var 1,1 prosent i februar 2007.

Utvalget har analysert utsiktene for prisveksten i 2007, bl.a. ved hjelp av modellberegninger. I beregningene er det lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i kronekursen, importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser. For avgiftene er Stortingets budsjettvedtak lagt til grunn. I forhold til et prisjustert avgiftsopplegg anslås de vedtatte avgiftssatsene samlet sett å øke prisveksten med 0,1-0,2 prosentpoeng i 2007.

Med bakgrunn i de beregningene og forutsetningene som er gjort, anslår utvalget en gjennomsnittlig prisvekst på 0-1 prosent fra 2006 til 2007. Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningene at prisveksten målt ved KPI vil være lavest i 2. og 3. kvartal i 2007. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2007 er særlig knyttet til utviklingen i elektrisitetsprisene, der det i modellberegningen er lagt til grunn et betydelig fall fra 2006 til 2007. I tillegg er det usikkert hvor raskt og sterkt endringer i kronekursen påvirker prisveksten, hvordan kronekursen vil utvikle seg dersom rentedifferansen overfor utlandet øker og hvor sterke effektene fra endringene i den internasjonale arbeidsdelingen blir framover. Det er også usikkerhet knyttet til hvordan den innenlandske konkurransen påvirker prisutviklingen.

 

3.    Industriens konkurranseevne
Den kostnadsmessige konkurranseevnen for industrien, målt ved relative timelønnskostnader for industriarbeidere i felles valuta, har svekket seg i løpet av de to siste årene. I 2006 anslås de relative timelønnskostnadene i felles valuta å ha økt med 1,3 prosent. Timelønnskostnadene økte raskere i Norge enn hos handelspartnerne. På den annen side svekket kronen seg noe.

Norske timelønnskostnader for alle ansatte i industrien i 2006 er anslått å ligge om lag 22 prosent høyere og for industriarbeidere vel 40 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av handelspartnere i EU. Det er knyttet usikkerhet til tallene. Blant annet er pensjonskostnader bare delvis inkludert i statistikken.

Målt ved relative timelønnskostnader har den kostnadsmessige konkurranseevnen i industrien svekket seg betydelig i løpet av de siste tiårene. Høy produktivitetsvekst innenlands kan i prinsippet motvirke denne svekkelsen. Produktivitetsveksten i norsk industri, målt ved bruttoprodukt per timeverk, var lavere enn hos handelspartnerne fram til årtusenskiftet, men var i årene 2001-2003 høyere enn hos handelspartnerne. Produktivitetsveksten i norsk industri har også i de siste tre år vært relativt høy.

Lønnsomheten i industrien, målt ved tall fra nasjonalregnskapet og regnskapstall for aksjeselskaper, bedret seg i 2004. Ifølge regnskapstall for aksjeselskaper opplevde industrien ytterligere vekst i 2005.

 

4.    Inntektsutviklingen
Reallønn etter skatt for lønnstakere i alt økte ifølge standardberegninger med 1,9 prosent fra 2005 til 2006, mot 2,7 prosent året før. For hovedgrupper av lønnstakere varierte veksten mellom 1,5 og 3,5 prosent.

Ifølge tall  fra nasjonalregnskapet økte disponibel realinntekt for Norge med 8,4 prosent fra 2005 til 2006, mot en vekst på 10,2 prosent året før. Sett over en lengre tidsperiode har det vært en betydelig samlet realinntektsvekst. Fra konjunkturbunnen i 2003 til 2006 har disponibel realinntekt for Norge økt med 27 prosent.

Bedringen av bytteforholdet, særlig gjennom høyere oljepriser, forklarer en vesentlig del av den sterke inntektsveksten de siste par årene, men prisutviklingen i handelen med varer og tjenester utenom olje og gass har også gitt positive bidrag til inntektsveksten.

Husholdningenes disponible realinntekt gikk ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet ned med 3,5 prosent fra 2005 til 2006. Nedgang i utbetalt aksjeutbytte er hovedgrunnen til den negative inntektsveksten. Disponibel realinntekt eksklusive aksjeutbytte økte med 3,5 prosent. Hovedforklaringen til denne oppgangen er sterk vekst i husholdningenes lønnsinntekter. Regnet per person, gikk disponibel realinntekt eksklusive aksjeutbytte opp med 2,6 prosent i 2006.

Pensjonen for enslige minstepensjonister og minstepensjonistektepar økte reelt med henholdsvis 1,2 og 1,7 prosent fra 2005 til 2006. I 2006 utgjorde minstepensjonen i gjennomsnitt 111 476 kroner for enslige og 204 312 kroner for ektepar.

Økningen i gjennomsnittlig grunnbeløp var 3,5 prosent fra 2005 til 2006. Alle enslige pensjonister fikk økt pensjon fra folketrygden i takt med økningen i grunn­beløpet fra 2005 til 2006. Pensjonistektepar fikk imidlertid økt pensjonen fra folketrygden fra 2005 til 2006 noe mer som følge av hevingen av grunnpensjonen for ektepar.

 

Kontakt
Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Utvalgets leder Øystein Olsen, Statistisk sentralbyrå, tlf. 21 09 49 90/918 27 944 eller e-post: oyo@ssb.no