Historisk arkiv

Varslingsbestemmelsene er evaluert

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

– Jeg er glad for at evalueringsrapportene gir et bilde av at varslingsreglene har bidratt til økt ytringsfrihet for arbeidstakerne og i store trekk fungerer etter hensikten. Det er viktig at arbeidstakerne både kan og vil si ifra om kritikkverdige forhold i arbeidslivet. Derfor må vi ha et godt og klart lovverk som gir varslerne det vernet de trenger, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Da arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling kom i 2007, var forutsetningen at reglene skulle evalueres etter en tid. Advokatfirmaet Arntzen de Besche og forskningsstilftelsen Fafo har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet gjennomført en evaluering.

–Nå skal jeg studere evalueringsrapportene nøye og vurdere alle sider med tanke på behov for endring og oppfølging, inklusive eventuelle endringer i regelverket og myndighetenes oppfølging. Deretter vil jeg drøfte videre oppfølging med partene i arbeidslivet, som for øvrig har deltatt i en referansegruppe i evalueringsprosjektet. Jeg vil også finne en egnet måte å ta saken opp med Stortinget, sier statsråden.

Funn i rapportene

Arntzen de Besche har gjennomgått og analysert rettspraksis og Sivilombudsmannens praksis om varsling. Fafo har sammenfattet eksisterende forskning på området. Fafo har også gjort undersøkelser om enkelte særskilte varslingstemaer, og de har undersøkt relevante tilsynsmyndigheters håndtering og rolle i varslersaker.

Rapportene gir et bilde av at varslingsreglene har bidratt til økt ytringsfrihet for arbeidstakerne og i store trekk fungerer etter hensikten. Antall varslingssaker for domstolene har blant annet økt betraktelig etter at de trådte i kraft. Dette skyldes trolig økt kunnskap om retten til å varsle.

Rapportene viser videre at norske arbeidstakere som opplever forhold som de vurderer som kritikkverdige, i større grad faktisk varsler om dette, sammenlignet med rapporter  i internasjonale studier. Det fremgår også at norske varslere i mindre grad enn i andre land usettes for sanksjoner. Rapportene viser imidlertid at det heller ikke er risikofritt å varsle i Norge. Det er tankevekkende at nesten halvparten av norske arbeidstakere i større representative undersøkelser oppgir at de ikke varsler om forhold de mener er kritikkverdige eller alvorlige, og oppgir frykten for represalier som hovedgrunn.

– En av hovedkonklusjone fra de to evalueringsrapportene er at det ser ut som det viktigste for å komme videre ikke er lovtekst og regler, men hvordan man arbeider på arbeidsplassen. Det må bety at det er et potensiale for å sette åpenhet og ytringsklima tydeligere og oftere på dagsorden ute i virksomhetene. På den måten får vi en sjanse til å forbedre oss og gjøre noe med det, sier arbeids- og sosialministeren.