Høring om endringer i utlendingsregelverket om arbeidsinnvandring

• Forskrift om endringer i utlendingsforskriften (arbeidsinnvandring)

Utlendingsloven av 15. mai 2008 nr 35 og utlendingsforskriften av 15. oktober 2009 nr 1286 trådte i kraft 1. januar 2010. Gjennom behandlingen av enkeltsaker har Utlendingsdirektoratet blitt oppmerksomme på flere utfordringer og problemstillinger ved det gjeldende regelverket. For å tilrettelegge for en stadig mer smidig og effektiv rekruttering av arbeidskraft, foreslår Arbeids- og sosialdepartementet her noen mindre forskriftsendringer knyttet til oppholdstillatelse for faglærte arbeidssøkere som ikke trenger visum, utlendinger som jobber på kontinentalsokkelen og oppholdstillatelse for selvstendige næringsdrivende. Dette er særlig ønsket arbeidskraft, og regelverket bør reflektere behovene i arbeidslivet så langt som mulig på dette området.

Utlendingsforskriften (utf.) kapittel 1

1. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for faglærte arbeidssøkere som ikke behøver visum, utf. § 1-2

Det følger av utf. § 1-2 at faglærte arbeidssøkere som ikke trenger visum og som søker arbeid, kan ta opphold uten oppholdstillatelse i inntil seks måneder.

Bestemmelsen gir denne gruppen arbeidssøkere mulighet til å oppholde seg i inntil seks måneder uten tillatelse, men de pålegges meldeplikt til politiet etter tre måneders opphold. Ifølge våre Schengen-forpliktelser, skal tredjelandsborgeres opphold utover tre måneder formaliseres i form av en oppholdstillatelse. Dette følger av direktiv 1030/2002 med endringer i direktiv 380/2008 artikkel 1, alternativ 12.  Unntaket fra kravet om oppholdstillatelse i utf. § 1-2 kommer ikke inn under begrunnelsen til å ikke utstede oppholdstillatelse som nevnt i punktene (i) til (iii). Den meldingen som i dag gis til politiet, genererer ingen oppholdstillatelse, og bestemmelsen tilfredsstiller ikke forpliktelsene iht. Schengen-avtalen[1]. En utlending som ikke får opphold, men som lovlig har oppholdt seg i Norge i mer enn tre måneder, vil dermed kunne få problemer ved hjemreise via annet Schengen-land til hjemlandet, fordi de ikke kan dokumentere sitt lovlige opphold i Norge.  Dermed risikerer disse å bli utestengt fra Schengen på grunn av mistanke om oversitting av den lovlige oppholdstiden.

Departementet foreslår å oppheve bestemmelsen i § 1-2 og innarbeide bestemmelsen om oppholdstillatelse i forskriftens kapittel 6. Dette er ønskelig fordi tillatelsen er nærmere beslektet med de andre tillatelsene som kan gis etter kapittel 6. Vi viser til vedlagte utkast til ny § 6-29A.

2. Opphold på faste innretninger, jf. utf. § 1-11

Etter utf. § 1-11 kan utlendinger arbeide på den norske delen av kontinentalsokkelen eller på fast innretning som er tilknyttet den norske delen av kontinentalsokkelen.

Bestemmelsen gjelder i dag bare tillatelse til opphold offshore. Utlendingsdirektoratet erfarer at det blir stadig vanligere at ansatte på faste innretninger ønsker å jobbe både offshore og på land, og at arbeidsgiverne tilbyr slike tilsettinger.  Det er derfor behov for og ønske om at denne type tillatelser også kan åpne for slike tilsettinger.

Problemstillingen gjelder kun arbeidstakere som ønsker å arbeide på faste innretninger og fastlandet uten å være bosatt i Norge. Departementet foreslår å endre § 1-11 andre ledd første punktum, slik at personer som jobber på faste innretninger, gjennom denne tillatelsen også skal få tillatelse til å arbeide på fastlandet. Behovet for å utvide tillatelsen tilsier imidlertid at den bare bør omfatte arbeid for samme arbeidsgiver. Øvrige vilkår for tillatelsen, herunder bestemmelsene om varighet og at den ikke danner grunnlag for permanent opphold, endres heller ikke.

Endringen vil ivareta behovet for et mer tilpasset regelverk for ansatte på faste innretninger.

Alle ordinære vilkår for søknad om oppholdstillatelse etter § 6-1, skal gjelde for oppholdstillatelse for arbeid på fast innretning. I arbeidet med ny utlendingsforskrift falt kravet om lønns- og arbeidsvilkår ut ved en inkurie. Vi foreslår derfor å gjeninnføre disse kravene.

En arbeidstaker med ”faglærttillatelse” vil også kunne arbeide på kontinentalsokkelen, jf § 6-1. Etter utlendingsloven § 60 tredje ledd bokstav a gjelder tillatelsen for arbeid i hele riket. Dette omfatter også kontinentalsokkelen, jf. utlendingsloven § 6. Det er med andre ord ikke behov for å endre § 6-1 for å gi adgang til å arbeide på sokkelen for utlendinger med oppholdstillatelse som faglært.

Utlendingsforskriftens kapittel 6

3. Oppholdstillatelse til selvstendige oppdragstakere, jf. utf. § 6-14

Etter utf. § 6-14 kan selvstendig næringsdrivende som er etablert i utlandet, få oppholdstillatelse i Norge i til sammen fire år.

Bestemmelsen har likheter med tillatelse etter § 6-13 om oppholdstillatelse til utsendte arbeidstakere, hvor det etter forskriftsendring 1. april 2013, kan gis tillatelse for inntil seks år. Gjennom behandling av enkeltsøknader har Utlendingsdirektoratet sett at den nevnte endringen med fordel kunne omfattet selvstendige oppdragstakere.

Tillatelse etter § 6-14 hjemmelen har blitt gitt til et forholdsvis lite antall personer. Stort sett gis tillatelser idag innenfor kultursektoren, hvor behovet for å bli i landet over en lenger periode er ønskelig, men ikke mulig, etter dagens ordning. For de norske oppdragsgiverne er det viktig at varigheten ikke legger en begrensning, slik at den kunne bli til hinder for at utlendingen tar oppdraget.

En utvidelse tilsvarende tillatelser etter utf. § 6-13, kan bidra til forenkling og gir et mer helhetlig inntrykk av regelverket. Begge bestemmelsene gjelder utelukkende faglært arbeidskraft. 

Departementet foreslår å endre bestemmelsen slik at oppholdstillatelse etter utf. § 6-14 kan gis i til sammen seks år. 

4. Oppholdstillatelse til selvstendig næringsdrivende, utf. § 6-18

Det følger av utlendingsforskriftens § 6-18 tredje ledd at oppholdstillatelse til personer som skal etablere næringsvirksomhet, er bundet til den bestemte virksomheten. I enkelte tilfeller vil søkeren være både arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende. Dette gjelder bl.a. leger, som for å praktisere som fastlege, kan bli pålagt å delta i kommunal legevaktordning som arbeidstaker. I henhold til fast praksis gis det ikke to tillatelser med sammenfallende eller overlappende gyldighetsperiode. Det skal derfor gis den tillatelsen som er mest til gunst for søkeren, forutsatt at alle vilkår er oppfylt.

En endring i ordlyden vil ta høyde for at bestemmelsen kan brukes på de selvstendig næringsdrivende som også vil måtte opptre som arbeidstakere. Vi viser til vedlagte utkast til  § 6-18 nytt tredje ledd.

Økonomiske og administrative konsekvenser 

Flytting av § 1-2 til kapittel 6 vil innebære et høyere gebyr og nye hjemler vil kreve endringer i utlendingsforvaltningens datasystemer.  Ellers legges det til grunn at forenklingene i regelverket generelt fører til administrative lettelser for utlendingsforvaltingen. 

Vi ber om at høringssvaret sendes til Arbeids- og sosialdepartementet innen 15.09.2014. 

Med hilsen                                                                   
Rune Solberg (e.f.)

ekspedisjonssjef

                                                                                          Solveig Lie

                                                                                          avdelingsdirektør

Vedlegg:
Lenke til: Forskrift om endring i utlendingsforskriften (arbeidsinnvandring)
Lenke til: Høringsliste