NOU 2004: 5

Arbeidslivslovutvalget

13.5.5 Rammer og vilkår for arbeidstidens plassering

Nattarbeid

Gjeldende rett

Arbeidsmiljøloven har et generelt forbud mot nattarbeid, dvs. arbeid mellom kl. 2100 og kl. 0600, jf. § 42. Bestemmelsen inneholder imidlertid en liste med unntak fra dette forbudet. Unntakene omfatter arbeid som er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner, råstoff eller produkter skal ta skade, transportarbeid, sykebehandling/-pleie, politi, brannvesen, stell av dyr og planter, osv. Nattarbeid ved utsalgssteder har vært tillatt innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning. Bestemmelsen ble endret 1. april 2003 samtidig som åpningstidsloven ble opphevet slik at det nå gjelder et generelt unntak fra forbudet mot nattarbeid for alt arbeid ved utsalgssteder.

Før nattarbeid igangsettes skal arbeidsgiver konferere med arbeidstakernes tillitsvalgte om nødvendigheten av nattarbeid.

I tillegg er det en bestemmelse i § 43 om nattarbeid etter særskilt tillatelse eller avtale. På visse vilkår kan det inngås avtale om nattarbeid i virksomheter som er bundet av tariffavtale, eller det kan søkes om tillatelse fra Arbeidstilsynet. Dette gjelder blant annet ved sesongarbeid, når det oppstår uventet arbeidspress eller når viktige samfunnsinteresser gjør det særlig påkrevd. Nattarbeid etter særskilt avtale er tidsmessig begrenset til 6 måneder i løpet av en periode på ett år. Der det ikke inngås avtale med tillitsvalgte kan arbeidsgiver, i påvente av Arbeidstilsynets tillatelse, igangsette nattarbeid for et tidsrom av inntil fire dager dersom det er særlig påkrevd at nattarbeid igangsettes raskt.

Arbeidstidsdirektivet

Direktivet definerer «nattetid» som «enhver periode på minst sju timer, som definert i nasjonal lovgivning, som i alle tilfeller må omfatte tidsrommet mellom kl. 0000 og 0500»

Direktivet inneholder ikke noe forbud mot nattarbeid, men fastsetter at nattarbeid ikke må overstige åtte timer i gjennomsnitt pr. periode på 24 timer. Videre er det en absolutt åtte-timersgrense for nattarbeid som innebærer særlig risiko eller belastninger for arbeidstaker. Direktivet har også en bestemmelse om helsekontroll av nattarbeidere og overføring av nattarbeidere til dagarbeid for arbeidstakere som lider av påviste helseproblemer knyttet til det at de jobber om natten.

Vurdering

Ut fra et helsemessig ståsted er nattarbeid uheldig og bør derfor undergis begrensninger, jf. punkt 13.3. Utvalget mener at begrensningene av nattarbeid skal videreføres, men har vurdert om de tilfeller hvor nattarbeid i dag tillates kan formuleres på en mer generell måte. Det har derfor vært nødvendig å se nærmere på de hovedhensyn som ligger bak unntakene i § 42. Videre har utvalget vurdert grensene for nattetiden og om disse er hensiktsmessige.

Formålet med forbudet mot nattarbeid er å verne arbeidstakerne mot de helsemessige belastninger det er å arbeide om natten. Dette tilsier en relativt streng vurdering i forhold til når nattarbeid skal tillates. Dagens opplisting i arbeidsmiljøloven § 42 tar imidlertid også hensyn til andre forhold enn vern av liv og helse. For eksempel tillater § 42 bokstav a) nattarbeid dersom slikt arbeid «ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres om natten». Videre tillater bokstav n) «arbeid som av driftstekniske grunner ikke kan avbrytes». Adgangen til å arbeide om natten i disse tilfeller tar utgangspunkt i at dette er nødvendig av produksjonmessige grunner. Grensen mellom bedriftsøkonomiske, produksjonsmessige og samfunnsøkonomiske hensyn vil være vanskelig å trekke. Hensynet til å holde driften i gang er her det sentrale for å tillate nattarbeid, men den underliggende årsaken til at det er viktig å ikke avbryte driften vil ofte være både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske hensyn. Betydelige økonomiske konsekvenser vil derfor, i alle fall indirekte, også sies å være et hensyn som i dag blir ivaretatt i § 42.

Etter bokstav i), k) og l) tillates blant annet nattarbeid i herberge- og bevertningsbedrifter, ved teatre og ved utsalgssteder. Adgangen til å arbeide om natten i slike virksomheter er i hovedsak begrunnet ut fra allmennhetens behov. Hovedformålet med å oppheve åpningstidsloven 1. april 2003 var å tilpasse åpningstidene ved utsalgssteder til brukernes behov. Departementet uttalte i den forbindelse at en ved å oppheve åpningstidsloven ville legge mer til rette for fleksible tilpasninger som naturlig ville variere med bransjetyper, lokale forhold osv. Videre var det ønskelig med konkurranse i dagligvarebransjen, og en ville bidra til å redusere uheldig konkurransevridning som følge av at enkelte typer utsalg var unntatt fra lovens forbud.

De øvrige tilfeller hvor loven åpner for nattarbeid er i stor grad begrunnet ut fra driftsmessige hensyn, hensynet til samfunnets eller allmennhetens behov, og hvor de ulike hensynene til dels flyter over i hverandre. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at dagens opplisting erstattes med en generell formulering som gir adgang til å arbeide om natten der arbeidets art gjør det nødvendig, og hvor nødvendighetsvurderingen ikke bare tar utgangspunkt i en streng formålsbetraktning i forhold til vern av liv og helse, men hvor også samfunnshensyn, allmennhetens behov og driftsmessige hensyn vil kunne være relevant .

Utvalget mener at ovennevnte formulering vil videreføre de tilfeller hvor nattarbeid i dag tillates samtidig som bestemmelsen vil ta høyde for nye forhold som lovgiver i dag ikke har tenkt på. Den samfunnsmessige utvikling vil således være normgivende for i hvilken grad nattarbeid skal tillates i fremtiden.

Bokstav g) tillater også nattarbeid for «arbeid på to skift som legges mellom kl. 0600 og 2400». I den grad organiseringen på to skift ikke er nødvendig ut fra produksjonsmessige grunner eller samfunnshensyn, men er motivert i mer rene bedriftsøkonomiske betraktninger, vil forslaget innebære en begrensning i adgangen til å arbeide natt. Utvalget ønsker imidlertid ikke å begrense dagens adgang til å arbeide om natten og foreslår derfor at det presiseres i lovteksten at som nattarbeid regnes ikke arbeid på to skift som legges mellom kl. 0600 og kl. 0000 .

Arbeid i jordbruk når det oppstår særlig arbeidspress er i dag også tillatt utført om natten, jf. § 42 bokstav o). Det dreier seg her om arbeid av sesongmessig art som mer hensiktsmessig kan reguleres sammen med annen type sesongarbeid av mer kortvarig karakter (se under).

Utvalget ønsker å videreføre dagens drøftingsplikt i ovennevnte tilfeller.

Utvalget mener at også dagens adgang til nattarbeid i § 43 bør videreføres. Det dreier seg her om særlige forhold hvor det i kortere perioder oppstår behov for nattarbeid blant annet på grunn av sesongmessige svingninger, uventet arbeidspress eller andre upåregnelige begivenheter. Utvalget mener at opplistingen mer hensiktsmessig kan formuleres som et særlig og tidsavgrenset behov for nattarbeid. Når det gjelder § 43 bokstav d) (driftstekniske) og bokstav e) (viktige samfunnshensyn) vil disse også kunne omfattes av den mer generelle formuleringen som tillater nattarbeid der arbeidet er av en slik art at nattarbeid er nødvendig.

Utvalget foreslår på ovennevnte bakgrunn følgende lovtekst i § 10–12 nr. 1:

«Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig eller det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for nattarbeid.»

Dagens adgang til nattarbeid etter § 43 forutsetter avtale med tillitsvalgte i virksomheter som er bundet av tariffavtale eller tillatelse fra Arbeidstilsynet. Utvalget mener at arbeidsgiver må kunne pålegge slikt nattarbeid dersom arbeidsavtalen gir grunnlag for dette, jf. punkt 13.5.8.

Videre mener utvalget at arbeidsgiver må drøfte nødvendigheten av slikt nattarbeid med arbeidstakernes representanter før dette igangsettes.

Et eget spørsmål er om arbeidstakeren skal kunne be seg fritatt for nattarbeid når dette iverksettes med grunnlag i at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov. I slike tilfeller vil imidlertid normalt vilkårene for å pålegge overtid være tilstede. Adgangen til å be seg fritatt fra overtidsarbeid vil derfor gjelde for slikt nattarbeid. Der det ikke arbeides utover alminnelig arbeidstid vil imidlertid arbeidstaker ikke ha en slik mulighet. Begrunnelsen for å ha en regel som fritar for nattarbeid selv om det ikke er overtid, gjør seg gjeldende fordi det er tale om relativt upåregnelig og sporadisk behov. Det vil for eksempel for en som er alene om omsorgen for små barn kunne være vanskelig uten forvarsel å plutselig måtte arbeide en natt eller to. Det antas imidlertid at det i de aller fleste tilfeller vil dreie seg om arbeid utover alminnelig arbeidstid slik at spørsmålet ikke settes på spissen.

Hvilke grenser som settes for nattetidspunktet vil særlig ha betydning i forhold til rammene for den alminnelige arbeidstid. I dag vil arbeid etter kl. 2100 være nattarbeid og bare tillatt i den utstrekning vilkårene for nattarbeid er oppfylt. Videre vil det ikke være tillatt å starte arbeidsdagen før kl. 0600 med mindre vilkårene for nattarbeid er oppfylt. Flertallet i Arbeidslivsutvalget 1 foreslo at det bør vurderes å endre grensen på kl. 2100, forutsatt at dette ikke får uheldige konsekvenser for liv, helse og sikkerhet.

Utvalget mener at en helsemessig vurdering må være utgangspunktet for den rammen som skal fastsettes, men at også hensynet til en fleksibel organisering av arbeidstiden bør tillegges en viss vekt.

De relativt vide normale variasjonene mellom menneskers søvnrytme og søvnbehov gjør det vanskelig å finne en «god» måte å regulere nattarbeidstid på for å ivareta helsebehovet til arbeidstakere.

Utvalget har vurdert dagens grense på kl. 2100 for når nattarbeid starter, og mener at en viss forskyvning av denne grensen ikke vil medføre helsemessige konsekvenser. Det er i punkt 13.3.2 pekt på at søvn er spesielt viktig fra midnatt. Et slikt utgangspunkt tilsier at arbeidsdagen senest bør avsluttes rundt kl. 2300 for å ta hensyn til at en viss tid medgår til reise hjem fra arbeidsstedet.

En utvidelse av rammene for alminnelig arbeidstid på kvelden antas i stor grad å bidra til større fleksibilitet. Det vil være hensiktsmessig i mange bransjer å kunne holde en virksomhet i gang lenger enn til kl. 2100 uten at dette anses som nattarbeid. Også for arbeidstakere, for eksempel småbarnsforeldre og studenter, vil en forskyvning av grensen for nattarbeid være praktisk og kunne bidra til økt fleksibilitet, samtidig som en utvidelse av rammen vil være helsemessige forsvarlig .

Når det gjelder dagens grense for når den alminnelige arbeidstid kan begynne om morgenen, kan det ut fra et helsemessig synspunkt være heldigere å starte arbeidsdagen kl. 0700 enn kl. 0600. Forskning 2 viser at søvnen er på sitt dypeste fram til ca. kl. 0500 og det anses uheldig å avbryte søvnen rundt dette tidspunktet. Fordi en arbeidsstart kl. 0600 normalt vil innebære at arbeidstaker må stå opp før behovet for dypsøvn er tilfredsstilt, har utvalget vurdert om grensen for nattarbeid bør skyves fram til kl. 0700.

For de virksomheter som i dag starter arbeidet kl. 0600 og som ikke fyller vilkårene for nattarbeid, vil en forskyvning av grensen for nattarbeid fram til kl. 0700 innebære en begrensning i adgangen til å organisere arbeidet på en hensiktsmessig måte. Det antas at også de økonomiske konsekvensene ved å forlenge nattetidspunktet med en time på morgenene, kan bli store.

Utvalget har hatt noe ulikt syn på hvilke grenser som bør settes for hva som skal sies å være natt. Noen av utvalgets medlemmer har vist til at dagens nattegrense bør forskyves fram med en time slik at nattetidspunktet legges mellom kl. 2200 og kl. 0700. I denne forbindelse er det vist til at en forskyvning fram til kl. 2200 på kvelden er helsemessig forvarlig og tar hensyn til at en viss tid går med til å reise til å fra arbeidsstedet og til å spise og forberede seg til natten. Samtidig som en forskyvning fram til kl. 0700 om morgenen fra et helsemessig synspunkt er gunstigere enn kl. 0600. Andre av utvalgets medlemmer viser særlig til hensynet til fleksibilitet og økt driftstid for virksomhetene er av stor betydning. Ut fra disse hensyn bør i utgangspunktet nattetidspunktet fastsettes mellom kl. 2300 og 0600.

Utvalgets flertall, medlemmeneBakke, Bastholm, Borgerud, Bøhagen, Kvam, Leveraas, Meyer, Nygård, Nymo, Røine, Strøm og Sverdrup Svendsen har imidlertid etter flere drøftelser der hensynet til helse, fleksibilitet og økonomiske konsekvenser har vært vurdert, blitt enige om at nattetidspunktet settes mellom kl. 2200 og 0600.

Utvalgets mindretall, medlemmeneAndreassen, Bjergene og Haaland ønsker å videreføre dagens lengde på natten på 9 timer. Disse medlemmene viser til at det ut fra en helsemessig vurdering kan være heldigere å starte arbeidsdagen kl. 0700 enn kl. 0600, og foreslår derfor at nattetidspunktet settes mellom kl. 2200 og 0700.

Et annet mindretall i utvalget, medlemmet Sundnes ønsker å videreføre dagens nattegrense mellom kl. 2100 og 0600.

Et samlet utvalg har også vurdert hvorvidt det bør åpnes for en mer fleksibel fastsettelse av nattetiden som tar høyde for enkelte bransjers særlige behov. Loven kan for eksempel ta utgangspunkt i at nattetiden er mellom kl. 2200 og kl. 0600, men med adgang til i tariffavtale, å fastsette et annet tidspunkt på like mange timer innenfor en gitt ramme. I Danmark er nattetiden regulert på en slik måte. Utvalget foreslår derfor at det ved tariffavtale kan fastsettes et annet tidspunkt for nattetiden så lenge denne er på minst åtte timer og omfatter tidspunktet mellom kl. 0000 og kl. 0600.

Utvalget har videre drøftet hvilket nivå en slik tariffavtaleadgang bør legges på. Arbeidsmiljøloven § 41 femte ledd åpner i dag for at fagforening med innstillingsrett kan slutte tariffavtale om nattarbeid i hele natteperioden uten at vilkårene for å arbeide om natten er oppfylt. Det er imidlertid her ikke tale om et generelt fravik fra vilkårene for å tillate nattarbeid, men bare en adgang til å avtale arbeid fram til kl. 0000. Nattetidspunktet må uansett inneholde 8 timer og det vil ikke være anledning til å avtale at natten skal avsluttes tidligere enn kl. 0600. På denne bakgrunn mener utvalgets flertall, medlemmene Bakke, Bastholm, Borgerud, Bøhagen, Kvam, Leveraas, Meyer, Nygård, Nymo, Røine, Strøm og Sverdrup Svendsen at en slik avtaleadgang bør legges på lokalt nivå. Utvalgets flertall foreslår på denne bakgrunn følgende lovtekst i § 10–12 (2):

«Arbeid mellom kl. 2200 og kl. 0600 er nattarbeid. Ved tariffavtale kan det fastsettes et annet tidsrom på minst 8 timer som omfatter tiden mellom kl. 0000 og kl. 0600.»

Utvalgets mindretall, medlemmene Andreassen, Bjergene, Haaland og Sundnes mener en slik avtale må være inngått mellom en landsomfattende arbeidstakeorganisasjon og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening.

Arbeidstidsdirektivet begrenser den alminnelige arbeidstid for de som arbeider om natten til 8 timer i gjennomsnitt.

Utvalgets flertall, medlemmene Bakke, Bastholm, Borgerud, Bøhagen, Kvam, Leveraas, Meyer, Nygård, Nymo, Røine, Strøm og Sverdrup Svendsen mener en slik begrensning også må tas inn i lovverket for at dette skal være i tråd med direktivet.

Utvalgets mindretall, medlemmene Andreassen, Bjergene, Haaland og Sundnes foreslår å videreføre dagens bestemmelse om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden i arbeidsmiljøloven § 47 og mener da at det er unødvendig å innføre en slik regel, noe ESA heller ikke har krevd. I tillegg peker mindretallet på at det er vanskelig å forstå hvordan en slik regel er å forstå i praksis.

Et samlet utvalg mener videre at nattarbeid som innebærer en særlig risiko eller betydelige fysiske eller mentale belastninger må begrenses i tråd med direktivet, jf. også pålegg fra ESA i forbindelse med et åpningsbrev (punkt 13.2.2). Utvalget mener imidlertid «psykiske» belastninger er et bedre begrep enn «mentale» og ønsker derfor å erstatte direktivets formulering med dette. Utvalget mener det må være opp til partene å definere hva slags nattarbeid som innebærer en særlig risiko eller betydelige fysiske eller psykiske belastninger.

Utvalgets mindretall, medlemmene Andreassen, Bjergene, Haaland og Sundnes viser til at arbeidstidsdirektivet fastsetter at når arbeidstakere ved en virksomhet regelmessig arbeider om natten skal virksomheten årlig rapportere om arbeidets art og omfang. Denne plikten må lovfestes, og inngå som en del av virksomhetens HMS-arbeid. I bedrifter med arbeidsmiljøutvalg er det naturlig at rapporteringen vedrørende nattarbeid inngår som en del av arbeidsmiljøutvalgets arbeid og den årlige rapporten om egen virksomhet.

Søndagsarbeid

Gjeldende rett

Arbeidsmiljøloven har et generelt forbud mot søn- og helgedagsarbeid, og tillater dette bare i nærmere spesifiserte tilfeller, jf. § 44. Unntakene er i hovedsak de samme som for nattarbeid, men for arbeid ved utsalgssteder er adgangen til å arbeide søndager mer begrenset enn adgangen til nattarbeid. I forbindelse med opphevelsen av åpningstidsloven ble begrensningene i adgangen til å holde utsalgssteder søndagsåpent overført til søn- og helligdagslovgivningen.

Også for søndagsarbeid er det en egen bestemmelse om adgang til å inngå avtale eller søke tillatelse fra Arbeidstilsynet, jf. § 45. Slik avtale kan inngås på inntil 8 søn- og helgedager i kalenderåret mellom arbeidstakers tillitsvalgte og virksomheter som er bundet av tariffavtale. En slik begrensning i antall søn- og helgedager, finnes ikke der Arbeidstilsynet kan gi tillatelse. Vilkårene for å inngå slik avtale eller få slik tillatelse fra Arbeidstilsynet tilsvarer de for nattarbeid.

Videre fastsetter § 44 en plikt for arbeidsgiver til på forhånd å konferere med arbeidstakernes tillitsvalgte om nødvendigheten av å nytte søn- og helgedagsarbeid.

Arbeidsmiljøloven § 44 første ledd begrenser også adgangen til å arbeide dagen før en søn- eller helgedag. Bestemmelsen fastsetter at det skal være arbeidshvile fra kl. 1800 dagen før en søn- og helgedag (det såkalte utvidede søndagsdøgnet) og til kl. 2200 dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal arbeidshvilen starte kl. 1500.

Av arbeidsmiljøloven § 51 nr. 3 første ledd fremgår det at den ukentlige fritiden så vidt mulig skal legges til et søn- eller helgedagsdøgn. Bestemmelsen er tolket slik at arbeidstakeren ikke har krav på fri hver eneste søndag i året, men at virksomheten skal organisere arbeidet slik at arbeidstakeren i størst mulig grad har fri på søndager. Videre har arbeidstaker i utgangspunktet krav på fri den påfølgende søn- eller helgedag når han har utført søn- eller helgedagsarbeid. Ved avtale med tillitsvalgte er det anledning til å redusere retten til søndagsfri til hver tredje søndag, men likevel slik at arbeidstaker i løpet av en periode på 6 måneder skal ha gjennomsnittlig annenhver søndag fri.

Arbeidstidsdirektivet

Arbeidstidsdirektivet har ingen bestemmelser om søndagsarbeid. Det hadde tidligere en bestemmelse om at den ukentlige fritiden i prinsippet måtte omfatte søndagen, men denne bestemmelsen ble fjernet ved endringsdirektiv 2000/34.

Vurdering

Forbudet mot søndagsarbeid kan sies å først og fremst være begrunnet i hensynet til arbeidstakeres sosiale og velferdsmessige behov, og ikke i samme grad i hensynet til liv, helse og sikkerhet. Felles hvile- og helgedager ivaretar dessuten en samfunnsinteresse ved at det muliggjør aktiviteter, seremonier og ritualer som skaper en følelse av fellesskap og kollektiv tilhørighet i samfunnet. Arbeidslivsutvalget anbefalte på denne bakgrunn ikke en opphevelse av forbudet, men en vurdering av hvorvidt det er mulig å regulere unntakene på en mer hensiktsmessig måte.

Oversikt over antall dispensasjonssøknader til Arbeidstilsynet etter arbeidstidskapitlet i årene 1995 til 1997 viser at Arbeidstilsynet hadde mange søknader om tillatelse til å arbeide på søndag i forhold til andre typer dispensasjoner. Antallet søknader kan tyde på et stort behov for denne typen arbeid. Det kan tale for at vilkårene for å arbeide på søndag ikke bør være så strenge, og at det i større grad overlates til partene å avtale når søndagsarbeid skal kunne finne sted.

Utvalget mener at det er viktig ut fra velferdshensyn at adgangen til å arbeide på søndager begrenses. Det er viktig å verne om en felles fridag som gir mulighet til sosial kontakt med venner og familie. Samtidig viser utvalget til at den helsemessige belastningen ved å arbeide på søndag er mindre enn å arbeide om natten. Dette kan tilsi at det bør være større adgang til søndagsarbeid enn nattarbeid.

Utvalget viser til ovennevnte forslag i dette avsnitt, hvor det foreslås å videreføre dagens begrensning i adgangen til å arbeide natt, men med en annen formulering. Det foreslås her at nattarbeid ikke skal være tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig eller det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov» og hvor samfunnshensyn, allmennhetens behov og driftsmessige hensyn vil være en del av nødvendighetsvurderingen. På samme måte som i dag vil bedriftsøkonomiske lønnsomhetsbetraktninger bare indirekte få betydning for adgangen til å arbeide om natten. Utvalget har på denne bakgrunn vurdert om bedriftsøkonomiske grunner i større utstrekning skal gi adgang til å arbeide på søndager.

Utvalget vil peke på at arbeidstid er en knapp og dyr ressurs i norsk økonomi. En effektiv utnyttelse av arbeidstiden, og driftstidsbestemmelser som ivaretar virksomhetenes behov og konkurranseevne kan være av stor betydning både for den enkelte bedrift, for norsk økonomi og for opprettholdelsen av eksisterende og etablering av nye arbeidsplasser. Store investeringer i produksjonsutstyr kan skape et behov for utvidet driftstid for å få et produksjonsvolum som står i forhold til investeringene. Det vil ikke alltid være mulig å øke «produksjonsvolumet» innenfor den alminnelige arbeidstiden. Maskinene produserer et visst antall enheter pr. tidsenhet uavhengig av hvor mange arbeidstakere som er på jobb. Driftstiden vil således være av avgjørende betydning i forhold til virksomhetenes lønnsomhet og konkurranseevne. Det er i dag tillatt å arbeide om natten og søndager der driftstekniske grunner gjør at arbeidet ikke kan avbrytes, jf. arbeidsmiljøloven § 42 annet ledd bokstav n) og § 44 annet ledd bokstav m). Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å begrunne nattarbeid/søndagsarbeid etter disse bestemmelsene med at kostbart driftsutstyr utnyttes bedre dersom driften ikke stanses om natten/søndager. Det kreves her normalt flere timers driftstap ved stans og igangsetting for at disse bestemmelsene skal komme til anvendelse. På grunn av de helsemessige belastningene det er forbundet ved å arbeide om natten har heller ikke utvalget foreslått at mer direkte bedriftsøkonomiske betraktninger skal gi adgang til å utvide driftstiden til også å omfatte natten.

Utvalgets flertall, medlemmene Bakke, Bastholm, Borgerud, Bøhagen, Kvam, Leveraas, Meyer, Nygård, Nymo, Røine og Strøm mener imidlertid at dagens begrensning i adgangen til å arbeide på søndager i disse tilfellene bør mykes noe opp.

Utvalgets flertall mener at en viss oppmykning i adgangen til søndagsarbeid også kan redusere presset på arbeidstidsordninger som er mer belastende på arbeidstakers helse enn hva arbeid på søndager medfører. Utvalgets flertall foreslår på denne bakgrunn at begrensningen i å arbeide på søndager formuleres på en annen måte som åpner for søndagsarbeid i noe større utstrekning enn hva nattarbeid tillates. For å markere en forskjell i forhold til nattarbeid mener utvalgets flertall at reguleringen av søndagsarbeid ikke bør formuleres som et forbud, men som en adgang til å arbeide på søndager når arbeidets art tilsier det. Videre mener utvalgets flertall at dersom det foreligger et tidsavgrenset behov for søndagsarbeid bør dette tillates uten at det oppstilles et tilleggskrav om «særlig og tidsavgrenset behov» slik som for nattarbeid.

Utvalgets flertall, medlemmene Bakke, Bastholm, Borgerud, Bøhagen, Kvam, Leveraas, Meyer, Nygård, Nymo, Røine og Strøm , foreslår på denne bakgrunn følgende lovtekst i § 10–11 første ledd:

«Arbeid på søn- og helligdager er tillatt når arbeidets art tilsier det eller det foreligger et tidsavgrenset behov for slikt arbeid. Før søn- og helligdagsarbeid iverksettes skal arbeidsgiver drøfte behovet av det med arbeidstakerens representanter.»

Utvalgets flertall mener ovennevnte formulering vil gi en noe utvidet adgang til søndagsarbeid og gjøre det mulig å ta hensyn til større driftsøkonomiske forhold som for eksempel at dyrt produksjonsutstyr kan tilsi at det er behov for søndagsarbeid.

Et mindretall i utvalget, medlemmene Andreassen, Bjergene, Haaland, Sundnes og Sverdrup Svendsen mener at dagens begrensning i adgangen til å arbeide søndager i hovedsak bør videreføres, men i en forenklet språklig utforming tilsvarende den foreslåtte formuleringen for nattarbeid.

I virksomheter hvor driften holdes i gang på søndager vil det være behov for at en del arbeidstakere arbeider relativt ofte på søndag. Det er grunn til å vurdere hvorvidt det fortsatt bør være begrensninger i så måte. De fleste har fri på søndager og velferdshensyn taler for at arbeidsgiver ikke skal kunne pålegge arbeidstakeren å arbeide hver eneste søndag.

Utvalget mener at selv om det åpnes for en noe større anledning til å jobbe på søndager bør det likevel være slik at arbeidstakerne i størst mulig grad sikres fri på søndager. Utvalget foreslår på denne bakgrunn å videreføre bestemmelsen om at ukehvilen så vidt mulig skal omfatte søndag. I dag inneholder loven en hovedregel om at arbeidstakeren skal ha annenhver søndag fri. I enkelte virksomheter hvor søndagsarbeid er nødvendig vil det være et reelt behov for å kunne arbeide mer enn annenhver søndag. I forskrifter er det gitt adgang til å fravike hovedregelen for flere yrkesgrupper, blant annet for kirkelig betjening og arbeid ved kino og teatre.

Utvalgets flertall, medlemmene Bakke, Bastholm, Borgerud, Bøhagen, Kvam, Leveraas, Meyer, Nygård, Nymo, Røine og Strøm mener at et krav om at ukehvilen så vidt mulig skal omfatte søndag i stor utstrekning vil sikre arbeidstakere gjennomsnittlig annenhver søndag fri. Samtidig åpnes det da for en noe mer fleksibel løsning enn dagens regulering der dette faktisk ikke er mulig. Utvalgets flertall foreslår derfor ingen ytterligere reguleringen utover en presisering om at ukehvilen så vidt mulig skal omfatte søndag.

Kravet om at ukehvilen så vidt mulig skal være på en søndag må imidlertid undergis en streng vurdering. Det må dreie seg om helt spesielle forhold som tilsier at det ikke er mulig å sikre arbeidstakerne gjennomsnittlig annenhver søndag fri. Flertallets forslag ivaretar forskriftsunntakene nevnt ovenfor.

Utvalget har vurdert hvorvidt dagens begrensning i å arbeide dagen før en søn- og helgedag bør videreføres. Utvalget har i denne forbindelse vurdert hvorvidt dagens begrensning i søn- og helgedagsarbeid i sterkere grad kan knyttes opp mot lov om helligdager og helligdagsfred. 3 Dette kan teknisk gjøres ved at bestemmelsen om søn- og helgedagsarbeid har en henvisning til helligdagsloven. En slik henvisning vil innebære at dagens forbud mot å arbeide etter kl. 1500 jul-, påske- og pinseaften endres til kl. 1600.

Utvalgets flertall, medlemmene Bakke, Bastholm, Borgerud, Bøhagen, Kvam, Leveraas, Meyer, Nygård, Nymo, Røine, Strøm og Sverdrup Svendsen mener det vil innebære en forenkling at samme tidspunkt legges til grunn, og at en slik endring ikke vil ha stor praktisk betydning.

Kravet i arbeidsmiljøloven § 44 om arbeidshvile fra kl. 1800 før en søn- og helgedag innebærer at arbeidstaker ikke kan arbeide etter dette tidspunktet dagen før skjærtorsdag, dagen før Kristi himmelfartsdag eller på lørdager, med mindre vilkårene for å arbeide søndager er oppfylt. Helligdager blir i helligdagsloven definert som tidspunktet mellom kl. 0000 til kl. 2400. En henvisning til denne loven innebærer derfor at dagens utvidede søndagsdøgn forsvinner. Størst praktisk betydning har dette for arbeid etter kl. 1800 på lørdager. Det vil da være mulig å arbeide til kl. 2200 hvor begrensningen i adgangen til å arbeide natt kommer inn.

Utvalgets flertall, medlemmene Bakke, Bastholm, Borgerud, Bøhagen, Kvam, Leveraas, Meyer, Nygård, Nymo, Røine, Strøm og Sverdrup Svendsen antar imidlertid at de fleste tilfeller hvor det er aktuelt å arbeide på lørdag kveld også vil fylle vilkårene for å arbeide søndager, slik at det også i dag vil være adgang til å arbeide på dette tidspunktet. Utvalget ser ikke bort fra at enkelte kan bli pålagt overtidsarbeid som ikke tilfredsstiller vilkårene for søndagsarbeid. I disse tilfellene vil imidlertid vilkårene for å pålegge overtid være oppfylt slik at det i praksis ikke vil innebære noen omfattende endring, samtidig som en lovendring vil innebærer en forenkling av regelverket. Utvalgets flertall foreslår derfor at den særskilte reguleringen av arbeid før en søn- eller helgedag oppheves.

Et mindretall i utvalget, medlemmene Andreassen, Bjergene, Haaland og Sundnes mener dagens regler i § 51 nr. 3 fjerde og femte ledd bør videreføres. Videre bør vernet av lørdagskvelden videreføres. Søndagshvilen blir vesentlig forringet hvis arbeidstakeren må arbeide lørdag kveld. Disse medlemmene deler ikke vurderingen av at dette ikke vil ha praktisk betydning. Også bestemmelsene om arbeidsforbud fra kl. 1500 dagen før helligdag må videreføres. En endring av tidspunktet til kl. 1600 vil medføre en arbeidstidsforlengelse på et svært ugunstig tidspunkt for mange arbeidstakere.

1

Jf. NOU 1999: 34 s. 97

2

Torbjörn Åkerstedt 2001

3

Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred.