NOU 2008: 17

Skift og turnus – gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

2.4.3 Arbeidsmiljølovens bestemmelser om skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid

Arbeidsmiljøloven fastsetter også regler om kortere ukentlig arbeidstid for døgnkontinuerlig og helkontinuerlig skiftarbeid, jf. § 10-4 (4) bokstav a og (5) bokstav a. Den ukentlige arbeidstiden for døgnkontinuerlig og helkontinuerlig skiftarbeid reduseres til henholdsvis 38 og 36 timer, avhengig av hvor belastende arbeidstidsordningen anses å være. Verken døgnkontinuerlig eller helkontinuerlig skiftarbeid er definert i loven. Begrepene er imidlertid definert i NOU 1979:56 Skift- turnusarbeid .

Døgnkontinuerlig skiftarbeid

Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes en arbeidstidsordning i virksomhet hvor driften går sammenhengende døgnet rundt, men med stans i helgene. Driften dekkes av flere arbeidstakere eller skiftlag som avløser hverandre i løpet av døgnet. Hver arbeidstaker har vanligvis like mange av hver type skift i løpet av skift- eller turnusperioden, jf. NOU 1979:56 Skift- turnusarbeid . I henhold til arbeidsmiljøloven skal den ukentlige arbeidstiden for døgnkontinuerlig skiftarbeid ikke overskride 38 timer i løpet av sju dager, jf. § 10-4 (4) bokstav a.

Som eksempel på døgnkontinuerlig skiftarbeid kan nevnes vakthold, transportarbeid og arbeid i enkelte produksjonsvirksomheter.

Helkontinuerlig skiftarbeid

Helkontinuerlig skiftarbeid kjennetegnes med at arbeidet må holdes i gang sammenhengende døgnet og uken rundt, også i helgene uten avbrytelser. Ordningen er tillatt når vilkårene i arbeidsmiljøloven §§ 10-10 og 10-11 er oppfylt. Driften dekkes av flere arbeidstakere eller skiftlag som avløser hverandre i løpet av døgnet og uken. Hver arbeidstaker har vanligvis like mange av hver type skift eller vakt på formiddag, ettermiddag og natt, og på søndager, i løpet av skift- eller turnusperioden, jf. NOU 1979:56 Skift- turnusarbeid . Det følger av arbeidsmiljøloven at den ukentlige arbeidstiden for helkontinuerlige skiftarbeid ikke skal overstige 36 timer i løpet av sju dager, jf. § 10-4 (5) bokstav a.

Som eksempel på helkontinuerlig skiftarbeid nevnes produksjonsvirksomhet i industrien, for eksempel aluminiumsindustrien.

Bestemmelsene om helkontinuerlig og døgnkontinuerlig skiftarbeid fastsetter at sammenlignbart turnusarbeid skal ha samme ukentlige arbeidstid som skiftarbeidere.

Turnusarbeid

Begrepet «turnus» er heller ikke definert i loven. Forståelsen av hva som ligger i begrepet var imidlertid tema i dom fra ARD 1994-50 (KS/Asker kommune). Arbeidsretten uttalte at det følger av alminnelig arbeidsrettslig språkbruk at med turnus forstås vanligvis

«arbeid som drives ut over ordinær dagarbeidstid, og hvor arbeidstidsordningen følger en rullerende arbeidsplan slik at arbeidstidens plassering for den enkelte varierer i døgnet, eventuelt i uken der arbeid drives på søn- og helligdager. I dette ligger ikke i seg selv noe bestemt krav om frekvens eller regelmessighet. Det typiske for turnus – i motsetning til skiftordninger – er gjerne at arbeidsplanen ikke er systematisk rullerende, og at den enkelte har forskjellig antall vakter av ulik type i løpet av turnusperioden».

Høyesterett ga sin tilslutning til dette i Rt-2002-1012 (Luster kommune).

Det er en forutsetning at den rullerende arbeidsplan er av en viss lengde.