St.prp. nr. 1 (2007-2008)

Urfolk og nasjonale minoriteter

Resultatområde 8 Nasjonale minoriteter

Strategisk mål

Regjeringen vil legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur. Regjeringen vil også bidra til at personer som tilhører nasjonale minoriteter får anledning til effektiv deltakelse i saker som berører dem.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har samordningsansvar for statlig politikk som berører nasjonale minoriteter i Norge, dvs. jøder, kvener, rom (sigøynere), romanifolket (taterne/de reisende) og skogfinner. Samtidig gjelder likevel prinsippet om departementenes sektoransvar. Samordningsutvalget for nasjonale minoriteter og Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og myndighetene er viktige i arbeidet med å utforme og prioritere tiltak som vedrører de nasjonale minoritetene.

Arbeids- og inkluderingsdepartementets innsats på området blir finansiert over programkategori 09.70 Nasjonale minoriteter.

Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer

Minoritetsgrupper kan være sårbare i et demokrati der det er lagt vekt på flertallsstyre. For å fremme reell likestilling kan det derfor være nødvendig å gjennomføre særskilte tiltak for å styrke en eller flere minoritetsgruppers stilling på ulike samfunnsområder.

Som samordningsdepartement skal departementet arbeide for helhet og sammenheng i politikken som berører nasjonale minoriteter, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. For å få til dette ønsker departementet å videreutvikle dialogen med de nasjonale minoritetene om prioriteringer og utforming av tiltak. Videre vil det være viktig å øke kunnskapen om de nasjonale minoritetene, både i forvaltningen og i befolkningen generelt.

Målstruktur

Mål for resultatområde 8 Nasjonale minoriteter

Hovedmål

Delmål

Sikre de nasjonale minoritetens kultur, språk og identitet

1.  Aktiv dialog mellom de nasjonale minoritetene og myndighetene

2.  Helhet og sammenheng i politikken for nasjonale minoriteter, nasjonalt og internasjonalt

3.  Økt kunnskap om de nasjonale minoritetene

4.  Synliggjøring av og informasjon om de nasjonale minoritetenes kultur, språk og identitet

5.  Aktiv innsats mot diskriminering av nasjonale minoriteter

6.  En offentlig forvaltning som tar tilstrekkelig hensyn til brukere med bakgrunn i en nasjonal minoritet, når det gjelder språk, kultur og religion/livssyn

Delmål 1. Aktiv dialog mellom de nasjonale minoritetene og myndighetene

Strategier og tiltak

Gjennom ratifiseringen av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har norske myndigheter forpliktet seg til å legge forholdene til rette, slik at personer som tilhører de nasjonale minoritetene skal kunne sikres aktiv deltakelse i alle deler av samfunnslivet, og da særlig i de saker som berører dem.

Tilskudd til nasjonale minoriteter har vært et viktig virkemiddel for å legge til rette for dialogen mellom de nasjonale minoritetene og myndighetene. Regjeringen foreslår at det settes av 4,3 mill. kroner i 2008 over kap. 670 Nasjonale minoriteter, post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter. Tilskuddsordningen som ble etablert i 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-1999) og Budsjett-innst. S. nr. 5 (1998-1999), er nå under evaluering. Rapporten skal foreligge vinteren 2008.

Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2004 vedtok Stortinget den 18. juni 2004 å opprette et Romanifolkets fond på 75 mill. kroner. Avkastningen av fondet skal benyttes som en kollektiv oppreisning til romanifolket for tidligere overgrep. Romanifolket/taternes organisasjoner er i dialog med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om utforming av vedtekter for bruken av avkastningen av fondet. Departementet tar sikte på at arbeidet vil være sluttført i 2007.

Rapport og status

I arbeidet med å forbedre dialogen mellom de nasjonale minoritetene og myndighetene ble Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter etablert i 2003. Dette kontaktforumet har møte minst en gang i året.

Kontakten med organisasjonene til de nasjonale minoritetene bygger på demokratiprinsippet, jf. St.meld. nr. 15 (2000–2001) Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar og St.meld. nr. 27 (1996–97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner. I den formaliserte kontakten med nasjonale minoriteter samarbeider Arbeids- og inkluderingsdepartementet primært med organisasjoner som kan dokumentere medlemsmasse og at styret er valgt ut fra demokratiske prinsipper. Departementet har imidlertid også bilaterale møter med de som ønsker det, uten hensyn til organisasjonsform.

Delmål 2. Helhet og sammenheng i politikken for nasjonale minoriteter, nasjonalt og internasjonalt

Strategier og tiltak

Det tverrdepartementale samordningsutvalget for nasjonale minoriteter videreføres. Bruk av utvalget i forbindelse med temamøter og i konsultasjoner med Europarådet har vist seg å fungere godt. Departementet tar sikte på å utvikle denne modellen videre i 2008.

Den internasjonale kontakten er viktig i utviklingen av politikken overfor nasjonale minoriteter. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil videreføre det nordiske samarbeidet på embetsmannsnivå og deltakelse i ekspertgrupper i Europarådet og i OSSE-sammenheng.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil arbeide for at representanter fra de nasjonale minoritetene i større grad får anledning til å delta i nordiske og internasjonale fora der spørsmål som særlig berører de nasjonale minoritetenes kultur, språk og identitet drøftes.

Ved årsskifte 2005/2006 ble Forumet for rom og reisende i Europarådet etablert, og det første møtet gjennomført. Forumet er rom- og romaniorganisasjonenes eget forum, som møtes uavhengig av myndighetene. De norske rom- og romaniorganisasjonene har så langt ikke vært representert i forumet.

Rapport og status

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har samordningsansvaret for statlig politikk som berører de nasjonale minoritetene i Norge. Samtidig gjelder prinsippet om departementenes sektoransvar, som for eksempel kultur, utdanning og helse. Dette betyr at fagdepartementene med underliggende etater vil ha et overordnet ansvar for å følge opp de forpliktelser som Norge har påtatt seg gjennom ratifiseringen av blant annet Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Den Europeiske pakten for regional- eller minoritetsspråk. Det ligger også et ansvar på forvaltningen på regionalt og lokalt nivå for å følge opp disse forpliktelsene.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal fungere som et kontaktpunkt inn i forvaltningen for de nasjonale minoritetene, og skal opplyse minoritetene om hvilke departement som har fagansvaret. Samtidig er det behov for dialog med de nasjonale minoritetenes organisasjoner også på fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

Dialogen mellom ulike sektorer og mellom ulike nivå i forvaltningen har vist seg viktig for å få en helhetlig utvikling av politikken overfor nasjonale minoriteter. Et eksempel på dette er dialogen mellom departementet og Oslo kommune om situasjonen for rom. For å bidra til dialog innad i sentralforvaltningen er det opprettet et samordningsutvalg for nasjonale minoriteter, med deltakelse fra de mest berørte fagdepartementene.

Det er fremdeles behov for å videreutvikle politikk og tiltak for å følge opp Europarådets rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Norge leverte sin andre rapport om gjennomføringen av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter høsten 2005. Ministerkomiteen i Europarådet vedtok sin andre uttalelse om Norges gjennomføring av rammekonvensjonen den 20. juni 2007. 1 Resolusjonen peker på mange positive tiltak, men anbefaler Norge bl.a. å utvikle datagrunnlaget om de nasjonale minoritetene, bedre situasjonen til rom og romanifolket/taterne, arbeide for å synliggjøre de nasjonale minoritetenes kultur og styrke kvensk språk.

Politikkområdet nasjonale minoriteter er forholdsvis nytt i Norge. Samtidig har mange land større grupper fra de samme minoritetene og har lengre erfaring med hensyn til politikkutvikling på området. Deltakelse i internasjonale fora er derfor et viktig grunnlag for arbeidet med å utvikle politikken overfor de nasjonale minoritetene, spesielt på nordisk, men også på europeisk nivå.

Det fjerde nordiske embetsmannsmøte om nasjonale minoriteter ble gjennomført i Tromsø i mars 2007.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet representerer Norge i Europarådets ekspertkomité for romspørsmål (MG-S-ROM) og i ekspertkomiteen for nasjonale minoriteter (DH-MIN). Arbeids- og inkluderingsdepartementet deltar også etter behov på relevante møter i OSSE, spesielt på møter der spørsmål om rom tas opp.

Delmål 3. Økt kunnskap om de nasjonale minoritetene

Strategier og tiltak

Arbeids- og inkluderingsdepartementet ser det som avgjørende at utviklingen av kunnskapsgrunnlaget om de nasjonale minoritetene skjer i samarbeid mellom de nasjonale minoritetene selv, berørte departementer, forskningsmiljøene og Norges forskningsråd. Departementet vil også videreføre støtten til prosjektet «Romanikultur, språk og opprinnelse» i regi av Norges forskningsråd.

Europarådet etterlyser bedre datagrunnlag om nasjonale minoriteter, jf. delmål 2. Norske Kveners Forbund har gitt uttrykk for ønske om et bedre statistikkgrunnlag om brukene av kvensk språk og antall kvener. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil bidra med finansiering av prosjektet.

Rapport og status

Det er behov for økt kunnskap som et grunnlag for Regjeringens politikkutvikling. Det foreligger per i dag få offentlige utredninger og relativt lite forskingsmateriale om de nasjonale minoritetene. En hovedårsak er at det generelt sett var lite oppmerksomhet omkring disse gruppene før de fikk status som nasjonale minoriteter fra 1999.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjennomførte i samarbeide med NOVA høsten 2006 en konferanse med sikte på å utarbeide en plan for forskning om nasjonale minoriteter. På konferansen deltok representanter fra de nasjonale minoritetene, berørte departementer, forskningsmiljøer og Norges forskningsråd. Konferansen viste at det fortsatt er behov for dialog mellom forskningsmiljøene og de nasjonale minoritetene.

Forskning vedrørende de nasjonale minoritetene har store etiske utfordringer. Nasjonale minoriteter har gjennom historien vært utsatt for overgrep, samtidig som det er snakk om små grupper som er lette å identifisere. Dialogen mellom forskningsmiljøene og de nasjonale minoritetene må derfor ha som mål å skape tillitt, slik at en nærmere plan for forskning om nasjonale minoriteter kan utformes og fastsettes. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ser det som avgjørende at de nasjonale minoritetene selv får ta del i utviklingen av planen.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har videreført prosjektet «Romanikultur, språk og opprinnelse» i regi av Norges forskingsråd. Det ble i 2007 satt av 1 mill. kroner til prosjektet. Prosjektet forventes avsluttet første halvår 2008.

Delmål 4. Synliggjøring av og informasjon om de nasjonale minoritetenes kultur, språk og identitet

Strategier og tiltak

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet vil videreføre Samarbeidsgruppe nasjonale minoriteter – kultur, hvor også ABM-utvikling, Norsk Kulturråd og Riksantikvaren deltar. Formålet med dette forumet er å bedre samordningen og informasjonsflyten mellom statlige aktører som jobber med kulturpolitikk overfor nasjonale minoriteter.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet vil fortsette dialogen med romanifolket og rom angående utvikling av språktiltak overfor romani og romanes.

Over Kultur- og kirkedepartementets kap. 335 Pressestøtte, post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner ytes det tilskudd til ymse enkeltpublikasjoner. Bl.a. mottar den kvenske avisen Ruijan Kaiku tilskudd over denne posten i 2007. Tilskuddsordningen forvaltes av Norsk kulturråd.

Tidsskriftet Ruijan Kaiku vil også motta 0,2 mill. kroner over Arbeids- og inkluderingsdepartementets kap. 670, post 70 og i tillegg foreslås det bevilget 0,2 mill. kroner over Arbeids- og inkluderingsdepartementets kap. 601, post 70.

Universitetet i Tromsø har fra våren 2006 gitt et etter- og videreutdanningstilbud i kvensk. Studiet varer i tre semestre og gir til sammen 90 studiepoeng. Det er lagt opp som nettundervisning med to helgesamlinger i Tromsø. Det har vært stor interesse for studiet, og universitetet vil videreføre tilbudet fra høsten 2008. I tillegg tilbys det ved Universitetet i Tromsø studier i finsk på alle nivåer.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet utgir det elektroniske nyhetsbrevet Nytt om nasjonale minoriteter fire til seks ganger i året. Målet med nyhetsbrevet er både å spre kunnskap om nasjonale minoriteter til allmennheten og å nå ut til de nasjonale minoritetene selv med aktuell informasjon.

Riksantikvaren viderefører satsingen på nasjonale minoriteter og kulturminner.

Rapport og status

Ansvaret for tiltak for nasjonale minoriteters språk og kultur er i hovedsak lagt til Kultur- og kirkedepartementet med underliggende organer. I tillegg har Riksantikvaren tiltak på kulturminneområdet, mens ansvaret for å synliggjøre de nasjonale minoritetene i skolens opplæring ligger i Kunnskapsdepartementet.

Arbeidet med minoriteter i museer bygger blant annet på St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving og på St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. For museer har dette arbeidet to hovedmål: 1) legge forholdene til rette for at minoritetene selv skaffer og produserer kunnskap om seg selv, slik at de kan bevare, utvikle og uttrykke sin kultur og 2) produsere og formidle kunnskap om minoriteter og bidra til at alle får bedre kunnskap om de nasjonale minoritetene.

ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museer prioriterer arbeidet med dokumentasjon og formidling av de nasjonale minoritetenes kultur. Flere norske museer arbeider med dette.

Romani-avdelingen ved Glomdalsmuseet er sentral for arbeidet med romanifolkets/taternes språk, historie og kultur.

Kainun instiutti – Kvensk institutt (tidligere Kvæntunet) er det fremste virkemiddelet i forhold til kvensk språk og kultur. Instituttet er lokalisert til Børselv i Porsanger kommune.

Vadsø museum – Ruija kvenmuseum (konsolidert med Varanger museum IKS) arbeider også med dokumentasjon og spørsmål om kvenkultur. Tilskuddet til Varanger museum ble i 2007 økt med 0,6 mill. kroner.

Norsk skogsfinsk museum er basert på samlingene til Gruetunet og Finnetunet. Museet fikk i 2007 et tilskudd på til sammen 1,5 mill. kroner. For 2008 videreføres bevilgningen til Norsk skogfinsk museum over Kultur- og kirkedepartementets budsjett på samme nivå.

Jødisk museum i Oslo fikk i 2007 en økning i tilskuddet på 1 mill. kroner til 1,4 mill. kroner. Det foreslås for 2008 en økning på 0,4 mill. kroner til Jødisk museum på Kultur- og kirkedepartementets budsjett.

Norge har ratifisert Den Europeiske Pakt for regional- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten). Kvensk, romani (romanifolkets språk) og romanes (roms språk) er omfattet av kap. I og II (art 1-7) i pakten. Europarådets ministerråd vedtok 16. mai 2007 sin 3. rekommandasjon angående Norges oppfølging av pakten. Ministerråd anbefalte Norge å vedta en strukturert politikk for å beskytte og fremme kvensk språk i samarbeid med kvenskspråklige. I tillegg ble Norge bedt om å øke innsatsen for å skaffe undervisningsmateriell og utdanne lærere i blant annet kvensk, romani og romanes.

Både Norsk kulturråd og Kultur- og kirkedepartementet har støttet prosjekter som skal registrere, dokumentere og fremme romanifolkets språk romani. Målet er at det etter hvert skal utarbeides lærebøker til bruk i skolen.

Ny forskrift til den reviderte loven om stedsnavn fra 2005 trådte i kraft 1. juni 2007. For samiske, kvenske og skogfinske navn tas det utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen. Forskriften behandler også særskilt normeringen av såkalte lydlig lånte stedsnavn i flerspråklige områder, dette for å sikre bedre ivaretakelse av minoritetsspråklige navn. Det gis også regler som skal sikre at navnekonsulentene for samisk/kvensk involveres i alle saker som berører samiske/kvenske navn.

Det finnes en egen navnekonsulent for kvensk som arbeider i 50 pst. stilling.

Medietilsynet forvalter en tilskuddsordning for lokalkringkasting. Gjennom ordningen blir det blant annet tildelt drifts- og investeringstilskudd til radioer for etniske og språklige minoritetsgrupper. Det er blant annet gitt tilskudd til radiosendinger rettet mot romanifolket.

NRK har nedfelt i sine vedtekter at NRK skal gi et tilbud til nasjonale minoriteter. Medietilsynet vil føre tilsyn med at vedtektene følges opp.

I 2003 startet Riksantikvaren et prosjekt blant annet med formål å identifisere, registrere og ivareta nasjonale minoriteters kulturminner og kulturmiljøer. Prosjektet var et første skritt på veien for å ivareta de nasjonale minoritetenes kulturarv. En arbeidsgruppe la fram en anbefaling i 2006 med oppfølging av foreslåtte tiltak i 2007.

Som en del av skolereformen «Kunnskapsløftet» har kunnskap om nasjonale minoriteter kommet inn som en del av læreplanen. I læreplanen heter det at elevene etter 7. årstrinn i grunnskolen skal kunne «gjøre rede for hvilke nasjonale minoriteter som finnes i Norge, og kunne beskrive hovedtrekk ved minoritetenes historie og levekår».

Delmål 5. Aktiv innsats mot diskriminering av nasjonale minoriteter

Strategier og tiltak

Tiltak mot diskriminering og rasisme rettet mot samer, nasjonale minoriteter og innvandringsgrupper blir av myndighetene sett i sammenheng. De nye instrumentene for å hindre diskriminering og fremme likestilling, diskrimineringsloven og diskrimineringsombudsloven, er viktige også for de nasjonale minoritetene. Det vises til nærmere omtale av arbeidet mot diskriminering under Resultatområde 6 Integrering og mangfold.

Tilskudd til nasjonale minoriteter kan bl.a. brukes til å dokumentere diskriminering, til holdningsskapende arbeid og til å formidle kunnskap om situasjonen til minoritetene, jf. kap. 670, post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter.

Rapport og status

Det er fremdeles slik at diskriminering blir opplevd som et problem for personer som tilhører nasjonale minoriteter. Det gjelder både i kontakt med det offentlige og på det private området, for eksempel boligmarkedet og på serverings- og overnattingssteder. Det blir i denne sammenheng pekt spesielt på levestandarden for rom, og det blir etterlyst tiltak både på sentralt og på lokalt nivå.

Natt til 17. september 2006 ble det avfyrt skarpe skudd mot den jødiske synagogen i Oslo. Det ble i den forbindelse bevilget 4,948 mill. kroner til engangsinvesteringer i trygghetstiltak for det mosaiske trossamfunnet over kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, Post 72 Tilskudd til Det mosaiske trossamfunn, jf. St.prp. nr. 12 (2006-2007) og Innst. S. nr. 102 (2006-2007).

Diskriminering av de nasjonale minoritetene omfattes også av Likestillings- og diskrimineringsombudets ansvarsområde.

De fleste av de nasjonale minoritetene har kontakt på tvers av landegrensene og har beslektede grupper i andre land utenfor Norge. Situasjonen internasjonalt vil derfor påvirke nasjonale minoriteter i Norge. Dette gjelder særlig rom. Diskriminering og rasisme er en av grunnene til at rom i andre deler av Europa velger å flytte til et annet land. Samtidig er migrasjon i positiv forstand, dvs. reising, en del av den tradisjonelle kulturen til rom.

Delmål 6. En offentlig forvaltning som tar tilstrekkelig hensyn til brukere med bakgrunn i en nasjonal minoritet, når det gjelder språk, kultur og religion/ livssyn

Strategier og tiltak

En satsing på utdanningstiltak for rom (sigøynere) vil på lang sikt bedre roms levekår og utjevne sosioøkonomiske forskjeller mellom flertallsbefolkningen og rom. Regjeringen foreslår at det i 2008 blir tildelt 2,2 mill. kroner over kap. 670 Nasjonale minoriteter, post 72 Tiltak for rom. Midlene skal bl.a. settes av til tiltak som kan bidra til å forbedre skolesituasjonen for rom, til å etablere et samlingssted for rom og stimulere til egenansvar i gruppen.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samarbeid med de nasjonale minoritetene og aktuelle deler av forvaltningen bistå med kunnskap om nasjonale minoriteter og de nasjonale minoritetenes behov. Dette vil bli gjort både på departementsnivå gjennom Samordningsutvalget for nasjonale minoriteter og i dialog med relevante enkeltkommuner.

Kunnskapsdepartementet gir tilskudd til opplæring i finsk i grunnskolen og videregående opplæring. For 2008 foreslås det å øke bevilgningen på bakgrunn av økt elevtall. Målet med tilskuddet er å medvirke til finansieringen slik at det blir gitt opplæring i finsk i samsvar med rettighetene som fremgår av § 2-7 i opplæringsloven, og å medvirke til å styrke lærernes kompetanse i finsk.

Kunnskapsdepartementet gir også tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Barn som tilhører nasjonale minoriteter er omfattet av tilskuddsordningen. Nærmere omtale av tilskuddsordningen finnes i Kunnskapsdepartements St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Rapport og status

De nasjonale minoritetene gir uttrykk for at de ofte ikke når fram i kontakt med offentlig forvaltning. Som følge av at Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter må forvaltningen nå i større grad ta hensyn til de nasjonale minoritetenes språk, kultur, religion og identitet. Statusen som nasjonal minoritet er ny, og offentlig forvaltning på ulike nivå har derfor varierende kunnskap om statens forpliktelser overfor nasjonale minoriteter og de krav disse forpliktelsene stiller til forvaltningen.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet leder en tverrdepartemental arbeidsgruppe som jobber med spørsmålet om jødenes tilgang til koshermat. Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet deltar også i gruppen. På kort sikt har arbeidsgruppen jobbet med å sikre leveranser av kosherkylling til jødenes helligdager. Samtidig er gruppen i ferd med å utarbeide en rapport, som vil legge grunnlaget for langsiktige løsninger. Arbeidet foregår i samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund i Oslo.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sammen med Kunnskapsdepartementetbidratt til prosjektet «Romani/taterfolket – fra barn til voksen». Viktige sider ved dette arbeidet er å synliggjøre romanfolkets/taternes kultur i barnehagen og skolen, samt å identifisere miljøfaktorer som er av betydning for romanielevers og -førskolebarns trivsel i skolen og barnehagen. Det er også lagt vekt på å finne tiltak som gjør det mulig for folk av romani-/taterslekt å videreføre sin reisekultur uten at barna mister eller forringer sin skolegang. Tiltakene gjennomføres i samarbeid med Taternes Landsforening.

Programkategori 09.70 Nasjonale minoriteter

Utgifter under programkategori 09.70 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

Pst. endr. 07/08

670

Nasjonale minoriteter

4 993

10 000

10 200

2,0

Sum kategori 09.70

4 993

10 000

10 200

2,0

Utgifter under programkategori 09.70 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

Pst. endr. 07/08

70-89

Andre overføringer

4 993

10 000

10 200

2,0

Sum kategori 09.70

4 993

10 000

10 200

2,0

Bevilgninger til nasjonale minoriteter

Det tildeles midler til nasjonale minoriteter over Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementets og Kunnskapsdepartementets budsjetter.

Bevilgninger til nasjonale minoriteter

Dep

Tiltak

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

AID

Nasjonale minoriteter

4 993

10 000

AID

Forskningsmidler

1 000

1 000

1

KKD

Den kvenske avisa Ruijan Kaiku

600

2

2

KKD

Glomdalsmuseet, drift3

9 156

9 604

10 017

KKD

Kainun institutti – Kvensk institutt, drift

3 263

3 387

3 533

KKD

Varanger museum, drift3

3 441

4 072

4 247

KKD

Jødisk museum

1 430

1 841

KKD

Norsk skogfinsk museum

1 000

1 543

KD

Tilskudd til opplæring i finsk i grunnskolen og den videregående skolen

8 726

9 507

10 566

1  Fordeles senere, jf. kap. 601, post 21

2  Tilskudd til den kvenske avisen Ruijan Kaiku gis over kap. 335, post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner. Tilskuddsordningen forvaltes av Norsk kulturråd.

3  Bevilgningene omfatter også virksomheter ved Glomdalsmuseet og Varanger museum som ikke er knyttet til nasjonale minoriteter.

Kap. 670 Nasjonale minoriteter

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

70

Tilskudd til nasjonale minoriteter

3 100

4 220

4 300

71

Avkastning av Romanifolkets fond

3 700

3 700

72

Tiltak for rom

1 893

2 080

2 200

Sum kap. 670

4 993

10 000

10 200

Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter

Mål og hovedmål

Formålet med tilskuddsordningen er å støtte frivillige organisasjoner og andre organisasjoner som har basis i en nasjonal minoritet. Det blir gitt både grunnstøtte (organisasjonsstøtte) og prosjektstøtte over denne tilskuddsposten.

Regjeringen prioriterer arbeidet med å legge til rette for oppbygging og utvikling av de nasjonale minoritetenes organisasjoner. På den måten vil nasjonale minoriteter bli bedre i stand til selv å definere egne behov og fremme egne krav.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet utarbeider hvert år et rundskriv hvor målsettinger og kriterier for tildeling av tilskudd utdypes.

Tilskuddsordningen er nå under evaluering. Rapporten skal foreligge vinteren 2008. Det vil bli utarbeidet nye retningslinjer for tilskuddsordningen etter at evalueringen er ferdig.

Rapport

Av en total ramme på 3,1 mill. kroner ble det i 2006 brukt 2,2 mill. kroner til grunnstøtte til drift av organisasjoner og 900 000 kroner til prosjektstøtte.

I 2007 har Arbeids- og inkluderingsdepartementet satt av 3 mill. kroner til organisasjonsstøtte og 1,2 mill. kroner til prosjektstøtte.

Budsjettforslag for 2008

Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår at det for 2008 blir bevilget 4,3 mill. kroner under post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter.

Post 71 Avkastning av Romanifolkets fond

Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2004 vedtok Stortinget 18. juni 2004 å bevilge 75 mill. kroner til et «Romanifolkets fond». Avkastningen av fondet vil bli benyttet til tiltak og aktiviteter som gir kunnskap om historien til romanifolket/taterne, eller som er med på å ta vare på og utvikle deres kultur og språk. Avkastningen skal også benyttes til å drive et sekretariat/rådgivingssenter som kan tilby juridisk og annen hjelp til tatere som trenger det, og eventuelt til annet arbeid eller andre prosjekt i regi av romanifolket selv.

Departementet vil følge opp og legge til rette for forvaltningen av avkastningen fra Romanifolkets fond. Retningslinjer for fondet utarbeides i nært samarbeid med romanifolket, og man tar sikte på å opprette en ny stiftelse som skal forvalte fondets avkastning. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 63 (2003–2004), kap. 526, post 90.

Det foreslås en bevilgning på 3,7 mill. kroner i 2008, som utgjør avkastningen av fondet for 2007.

Post 72 Tiltak for rom

Mål og hovedmål

Formålet med tilskuddsposten er å støtte tiltak som skal bidra til å forbedre skolesitasjonen for rom, til å etablere et samlingssted for rom og stimulering til egenansvar i gruppen. Tiltakene utvikles og gjennomføres i nært samarbeid med Oslo kommune.

Rapport

Oslo kommune har i samarbeid med romgruppen utviklet en modell for voksenopplæring av unge voksne rom. Undervisningstilbudet startet 1. oktober 2007. Undervisningen vil foregå på Skullerud voksenopplæringssenter. Under forberedelsen av undervisningsmodellen har Oslo kommune og relevante departementer hatt møter med eksperter fra Europarådet. Det er også innhentet erfaring fra undervisning av rom i Romania.

Budsjettforslag for 2008

Regjeringen foreslår at det i 2008 settes av 2,2 mill. kroner over kap. 670, post 72 Tiltak for rom (sigøynere).

Kap. 3670 Nasjonale minoriteter

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

71

Avkastning av Romanifolkets fond

3 700

3 700

Sum kap. 3670

3 700

3 700

Det vises til omtale under kap. 670 Nasjonale minoriteter, post 71 Avkastning av Romanifolkets fond. Avkastningen må godskrives både som en inntekt og som en bevilgning.

1

 http://www.regjeringen.no/Upload/AID/temadokumenter/sami/sami_nasjmin_europaradets_andre_uttalelse.pdf