Arbeidskonflikter og behandling i Rikslønnsnemda

Arbeidslivets parter har ansvaret for tariffoppgjørene og arbeidsfreden. Samfunnet og tredjemann må i utgangspunktet tåle de ulemper en arbeidskonflikt fører med seg. I tilknytning til krav om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler gjelder fri streikerett i Norge, med unntak for embetsmenn og militære styrker.

 

Lockout
Retten til lockout er sidestilt med retten til streik. Dersom en arbeidskonflikt fører til fare for liv og helse eller andre alvorlige skader for samfunnet kan det likevel være aktuelt å gripe inn i arbeidskonflikten med tvungen lønnsnemnd.

 

Tvungen lønnsnemnd
Tvungen lønnsnemnd vedtas av Stortinget ved lov eller av regjeringen ved provisorisk anordning i hvert enkelt tilfelle. Avgjørelsen i arbeidstvisten overlates til Rikslønnsnemnda, og Rikslønnsnemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene.

 

Retten til arbeidskamp
Organisasjonsfriheten og retten til arbeidskamp er vernet i flere folkerettslige konvensjoner som Norge er bundet av. De mest sentrale er ILO-konvensjonene nr. 87 og nr. 98 og Den reviderte europeiske sosialpakt. Norge er opptatt av å oppfylle landets folkerettslige forpliktelser og tilstreber at norsk lovverk og praksis med tvungen lønnsnemnd er i samsvar med folkeretten.

Ifølge ILOs fortolkningspraksis er inngrep i retten til arbeidskamp som hovedregel bare forenlig med prinsippene for organisasjonsfrihet når liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller deler av befolkningen settes i fare. Sosialpakten åpner på tilsvarende måte som ILO-konvensjonene for at det kan gjøres begrensninger i retten til arbeidskamp, og tillater bl.a. begrensninger som er fastsatt ved lov, og som er nødvendige til vern av offentlige interesser, den nasjonale sikkerhet og helse og moral i samfunnet.

 

Behandling i Rikslønnsnemnda
Rikslønnsnemnda er en fast voldgiftsnemnd som oppnevnes for tre år av gangen med hjemmel i lønnsnemndloven av 2012. Rikslønnsnemnda står som nevnt til disposisjon for partene i arbeidslivet. Dersom partene i en tvist ønsker å la konflikten løses ved frivillig lønnsnemnd, kan de benytte Rikslønnsnemnda, og det offentlige vil betale utgiftene til voldgiftsbehandlingen. Partene står fritt til å benytte en annen voldgiftsnemnd, men må da bære kostnadene selv. For embetsmenn uten adgang til å gå til arbeidsnedleggelse er det Rikslønnsnemnda som avgjør en eventuell tvist med bindende virkning, jf. tjenestetvistloven § 26a. Fra den første lønnsnemndloven ble vedtatt i 1952 er det gjennomført knapt 70 frivillige lønnsnemnder. De frivillige lønnsnemndene har gjennom årene vært gjennomført både i kommunal, statlig og privat sektor.

Rikslønnsnemnda settes i den enkelte sak med enten 7 eller 9 medlemmer. I tvister etter arbeidstvistloven, dvs. i privat og kommunal sektor, skal nemnda ha ni medlemmer. Fem medlemmer oppnevnes av Kongen for tre år av gangen, mens fire utpekes av partene i den konkrete tvisten, to fra hver av partene. Ett av medlemmene fra hver side skal ha rådgivende status, mens ett medlem har stemmerett. Partene må bestemme ved utpekingen hvilket av deres to medlemmer som skal ha stemmerett. I tvister etter tjenestetvistloven, dvs. i statlig sektor, skal nemnda ha syv medlemmer. Også her skal det være fem medlemmer som oppnevnes av Kongen for tre år, mens to utpekes av partene i den konkrete tvisten, et medlem fra hver side. Partsrepresentantene vil som hovedregel ha stemmerett.

Blant de fem faste medlemmene skal det være en leder og ytterligere to nøytrale medlemmer. Disse utpekes tradisjonelt blant ledende jurister eller økonomer eller andre med særlig kyndighet. I tillegg skal to faste medlemmer representere henholdsvis arbeidstaker- og arbeidsgiverinteresser og skal besitte bredest mulig innsikt i de rådende tarifforhold. De utpekes fra de store og representative organisasjonene, i privat og kommunal sektor i praksis fra LO og NHO, mens ved tvister i staten er det staten v/Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som representerer arbeidsgiverinteressene, mens tjenestemannsinteressene ivaretas av LO Stat som den største organisasjonen på arbeidstakersiden. Disse medlemmene har som hovedregel rådgivende status og ikke stemmerett når nemnda skal treffe avgjørelser.

 

Lønnsnemndsloven
Lønnsnemndsloven har ikke selv noen saksbehandlingsregler, men etter lovens § 5 skal arbeidstvistlovens regler om Arbeidsretten gjelde så langt de passer. Reglene tar sikte på å sikre en mest mulig grundig og forsvarlig saksbehandling. Partene får først anledning til å komme med skriftlige innlegg. Deretter avholdes det en muntlig forhandling hvor partene gjerne møter med prosessfullmektiger og har adgang til å legge frem for nemnda alle opplysninger som de mener er av betydning for tvisten. Nemnda kan selv innhente nødvendige tilleggsopplysninger. I forhold til prosessuelle spørsmål som ikke reguleres i arbeidstvistloven, vil det være naturlig for Rikslønnsnemnda å legge prinsippene i tvisteloven til grunn. En eventuell tvist om hvorvidt Rikslønnsnemnda har foretatt en forsvarlig saksbehandling vil kunne prøves av Arbeidsretten.

Etter lønnsnemndloven § 2 andre ledd har en kjennelse fra Rikslønnsnemnda samme virkning som en tariffavtale. Lønnsnemndloven inneholder ingen formelle beslutningsregler for Rikslønnsnemnda. I forarbeidene til loven blir heller ikke slike regler drøftet spesielt, men det forusettes at Rikslønnsnemnda skal være et upartisk, objektivt og uavhengig organ (Ot.prp. nr. 63 (1952) s. 8). Utvalget for tarifforhandlingssystemet foretok i NOU 2001:14 Vårens vakreste eventyr…? en gjennomgang av Rikslønnsnemndas saksbehandlingsregler og praksis. Av utredningen fremgår det at de prinsipper som kan sies å foreligge for Rikslønnsnemndas kompetanse i hovedsak er utformet gjennom nemndas kjennelser, i tillegg til at Arbeidsretten i enkelte saker har uttalt seg om kompetanse- og saksbehandlingsprinsipper for Rikslønnsnemnda (NOU 2001:14 kap. 10.2.2):

  • Partenes påstander setter grenser for hvilke spørsmål som kan behandles.
  • Prinsipielle spørsmål som partene ikke har diskutert forut for nemndsbehandlingen vil som hovedregel ikke bli behandlet av Rikslønnsnemnda.
  • Etterbetaling for arbeidstakere som har vært i streik gis som hovedregel fra det tidspunkt streiken ble avsluttet.
  • Som hovedregel stadfestes et anbefalt forhandlings- eller meglingsforslag der et slikt foreligger.
  • Nemndas praksis er ikke absolutt, men kan fravikes i situasjoner der det anses hensiktsmessig.

Arbeids- og sosialdepartementet har sekretariatet for Rikslønnsnemnda.

Loven ble modernisert i 2012, se Prop. 134L (2010-2011)

Rikslønnsnemdas medlemmer og kjennelser

 

Kontaktinformasjon

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen

Telefon: 22 24 69 01/03
Faks: 22 24 95 76

Adresse:

Postboks 8019 Dep
0030 Oslo
 
Besøksadresse
Akersgata 64

Sist oppdatert: 14.01.2014
Arbeids- og sosialdepartementet

Kontaktinformasjon

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen

Telefon: 22 24 69 01/03
Faks: 22 24 95 76

Adresse:

Postboks 8019 Dep
0030 Oslo
 
Besøksadresse
Akersgata 64