Vikarbyrådirektivet

Formålet med direktivet er både beskyttelse av vikaransatte og anerkjennelse av vikarbyrå som arbeidsgivere. Hovedinnholdet er likebehandlingsprinsippet.

I direktivet reguleres også medlemslandenes mulighet til å ha begrensninger i adgangen til å leie inn og ut arbeidskraft.

Vikarbyrådirektivet krever at det blir innført et likebehandlingsprinsipp, som innebærer at arbeidstakere som blir leid ut fra et vikarbyrå, skal ha de samme lønns- og arbeidsvilkår mens de er i innleievirksomheten som de ville fått ved direkte ansettelse. Dette vil føre til bedre lønns- og arbeidsvilkår for mange utleide.

Et sentralt spørsmål i debatten er hvorvidt gjeldende vilkår for innleie (som tilsvarer vilkårene for midlertidig ansettelse) kan opprettholdes ved gjennomføring av direktivet.

 

Høring i 2010 

Et høringsnotat om konsekvenser av vikarbyrådirektivet for Norge var på bred offentlig høring høsten 2010, og det ble lagt til grunn at de norske reglene om adgangen til å leie inn arbeidskraft kan opprettholdes.  

 

Høring i 2011 

De mange innspillene i den første høringsrunden førte til at Arbeidsdepartementet sendte på høring nye forslag til tiltak, som særlig skal sikre etterlevelse av direktivets likebehandlingsprinsipp. Tilleggshøringen hadde frist til 30. januar 2012. Regjeringen tar sikte på om kort tid å ta stilling til tiltakspakken og om vikarbyrådirektivet skal innføres i Norge.

 

Rettslige vurderinger

Oppsummering av rettslige vurderinger om forholdet mellom vikarbyrådirektivet og norsk rett vedrørende vilkårene for innleie.

 

Proposisjon mars 2012

Regjeringen la fram en proposisjon til Stortinget om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven 30. mars 2012. Forslagene gjelder likebehandling av arbeidstakere som er utleid fra bemanningsforetak, samt en rekke tiltak for å sikre etterlevelse av dette. I tillegg foreslås enkelte endringer for å avklare, presisere eller understøtte allerede gjeldende regler om ut- og innleie av arbeidskraft.

 

 

Sist oppdatert: 01.02.2013