Historisk arkiv

Nattergalen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Som en del av regjeringens satsing på et mer kultursensitivt barnevern, starter Barne- og likestillingsdepartementet opp mentorordningen Nattergalen ved åtte høgskoler og universiteter i 2008.

Nattergalen har to hovedmål:

1. Styrke kultursensitiviteten i barnevernet ved at studenter ved barnevern- og sosialfagutdanning får bedre kunnskap om barn, unge og familier med minoritetsbakgrunn.

2. Bidra til at flere barn og unge med minoritetsbakgrunn fullfører videregående opplæring og fortsetter i høgere utdanning.

Les som pdf 

Målgruppe for tiltaket er barn med minoritetsbakgrunn i alderen 8-12 år som kan ha utbytte av en mentor. Studenter ved barneverns- og sosialfagsutdanning får tilbud om å være mentor for et barn gjennom ett skoleår. Studentene skriver søknad til prosjektkoordinator ved høgskolen/universitetet og blir vurdert og matchet med mentorbarn i samarbeid med barneskolen. Der det er grunnlag for det skal høgskolene/universitetene særlig rekruttere studenter med minoritetsbakgrunn og mannlige studenter.  

Bakgrunn

Nattergalen ble startet ved Högskolan i Malmö, Sverige, i 1997. Ordningen er basert på den israelske mentorordningen Perach. Siden 1970-tallet har denne mentormodellen vært brukt til å integrere, berike og støtte barn fra sosialt utsatte områder. Nattergalen finnes i dag på flere høgskoler/universiteter i Sverige og i seks europeiske land. I Norge finnes Nattergalen allerede på Universitetet i Stavanger, der studenter på lærerutdanningen får tilbud om å være mentor for barn med minoritetsbakgrunn.

Det er faste rammer rundt tiden mentor og barn tilbringer sammen. Mentor skal være sammen med mentorbarnet sitt 2-3 timer pr uke og ta initiativ til ulike aktiviteter både alene med barnet og i felleskap med andre mentorer/mentorbarn. Nattergalen er valgt som symbol fordi den synger når den føler seg trygg. Dette gjenspeiler målet for mentorordningen; at barna skal få styrket selvfølelse, føle at de mestrer ulike sosiale situasjoner, og at de kjenner seg trygge både alene og i relasjon til andre. Barna skal få innblikk i mentorens liv som student og se viktigheten av skolegang og bli inspirert til en dag selv å studere. Det er også viktig at barna får et positivt møte med barnevern- og sosialfagstudenter, slik at flere unge med minoritetsbakgrunn velger disse studiene.

Gjennom tiden de tilbringer med barna, skal mentorene få trening i å kommunisere med barn og få bedre innsikt i hverdagen til barn og familier med minoritetsbakgrunn. Det er viktig at studentene tar denne kompetansen med seg inn i arbeidslivet. Mentorskapet er en arena for gjensidig læring og forståelse, som både mentor og mentorbarn har utbytte av. Etter endt mentorskap får mentorene utbetalt en kompensasjon og blir tildelt et bevis på at de har vært mentor i et skoleår.

Hvorfor er Nattergalen så viktig?

Selv om stadig flere unge med minoritetsbakgrunn fullfører videregående opplæring og fortsetter i høgere utdanning, er det fortsatt mange som avbryter videregående opplæring. Tall fra SSB viser at 4 av 10 unge med minoritetsbakgrunn ikke fullfører videregående opplæring og at flere gutter enn jenter faller fra. Samtidig viser tall fra OECD at 4 av 10 førstegenerasjonsinnvandrerbarn mangler elementære matematikkferdigheter og har dårlige leseferdigheter. Gjennom Nattergalen vil barn med minoritetsbakgrunn få mulighet til å bli bedre i norsk, få bedre selvtillitt, og ikke minst bli stimulert til å prioritere utdanning. Dette er alle viktige faktorer for å lykkes med skolen, med tanke på at barn med minoritetsbakgrunn ofte har et vanskeligere utgangspunkt enn barn med majoritetsbakgrunn.

Tall fra SSB viser også at barn med minoritetsbakgrunn oftere er i kontakt med barnevernet enn majoritetsbarn, og at de står for den største klientøkningen. Samtidig viser tallene at andelen ansatte i barnevernet med minoritetsbakgrunn ikke gjenspeiler klientene. Ved utgangen av 2006 hadde 2,2 % av barnevernsansatte ikke-vestlig bakgrunn, mens 3,5 % av studentene på barneverns- og sosialfag hadde ikke-vestlig bakgrunn. Det er også viktig å nevne at det er en overvekt av kvinner både blant ansatte og studenter, mens det er en klar overvekt av gutter blant klientene. Gjennom Nattergalen får studenter en unik flerkulturell kompetanse de kan ta med seg inn i barnevernet, samtidig som flere barn med minoritetsbakgrunn får et positivt innblikk i hverdagen til barnevernsstudenter. Dette er viktig for å heve den flerkulturelle kompetansen i barnevernet og for å få flere med minoritetsbakgrunn til å utdanne seg innen disse fagene.

Organisering av Nattergalen
 
Barne- og likestillingsdepartementet har ansvaret for gjennomføringen og fremdriften av Nattergalen. Åtte høgskoler/universiteter deltar i prøveordningen. Disse er:

• Høgskolen i Bergen
• Høgskolen i Bodø
• Høgskolen i Lillehammer
• Høgskolen i Oslo
• Høgskolen i Sør-Trøndelag
• Høgskolen i Telemark
• Høgskolen i Østfold
• Universitetet i Agder

Barne- og likestillingsdepartementet gir hver høgskole/universitet midler til å engasjere en koordinator i 50 % stilling. Koordinator er ansvarlig for å rekruttere, lære opp og veilede mentorer, informere om Nattergalen ved aktuelle barneskoler, samt matche mentorer og barn. I tillegg skal koordinator etablere en lokal referansegruppe for å forankre Nattergalen lokalt.  Det legges også vekt på at koordinator skal jobbe for at lokale aktører på sikt vil bidra økonomisk til en varig mentorordning ved høgskolene/universitetene. Koordinatorene skal også jevnlig rapportere til departementet.

Oppstart for Nattergalen er oktober 2008