Regjeringen ønsker å legge en langsiktig strategi for å nå målet om likelønn, og har som mål å legge frem en stortingsmelding om likelønn høsten 2010.
I meldingen vil regjering ta utgangspunkt i Likelønnskommisjonens utredning NOU 2008:6 Kjønn og lønn. Fakta, analyser og virkemidler for likelønn og den offentlige høringen. Stortinget får med dette en god mulighet til å følge opp utredningen og drøfte på bred basis tiltak som kan bidra til å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Regjeringen legger til grunn en arbeidslivspolitikk hvor likestilling og likelønn står sentralt.  Det var regjeringen Stoltenberg II som nedsatte Likelønnskommisjonen i 2006.  Både Soria Moria I og II setter likelønn på dagsorden og slår fast at likelønn og utjevning av lønnsforskjeller er viktige mål for inntektspolitikken.

Debatten om å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn dreier seg mye om grenseoppgangen mellom myndighetenes ansvar og partenes ansvar. Lønnsdannelsen skal skje gjennom frie forhandlinger mellom partene i arbeidslivet og regjeringen vil ikke svekke det norske systemet for lønnsdannelse. Det hindrer ikke at myndigheter og regjering tar ansvar på sine områder.

En stortingsmelding vil kunne diskutere og klargjøre skillet mellom partenes ansvar og retten til frie forhandlinger på den ene siden, og myndighetenes ansvar for å hindre lønnsdiskriminering og å sikre kvinner og menn like muligheter i arbeidslivet på den andre siden. Regjeringen vil i meldingen kunne ta for seg situasjonen etter årets lønnsoppgjør og legge frem forslag til offentlige virkemidler for likelønn.

Likelønnskommisjonen har gitt et viktig bidrag til å forstå hva de kjønnsbaserte lønnsforskjellene skyldes og hvordan de kan motvirkes. Kommisjonen konkluderte med at problemet ulikelønn mellom kvinner og menn ikke har en løsning, og foreslo derfor flere tiltak som favner bredt og på flere felter.

Kommisjonen viste at lønnsforskjellene kan relateres til flere forhold, som et kjønnsdelt arbeidsliv, diskriminering på arbeidsplassen, kvinners tilknytning til arbeidslivet og fordeling av omsorgsoppgaver i hjemmet. Det vil bli viktig å diskutere hvordan vi kan styrke rettsvernet og sikre en effektiv håndheving av likestillingslovens forbud mot lønnsdiskriminering. Spørsmål rundt styrking av arbeidstakers rett og mulighet til å kombinere familie og arbeid med mål om både et likestilt arbeidsliv og likestilte foreldreskap bør også drøftes. Lønnsforskjellene følger kjønnssegregeringen i arbeidslivet, og tradisjonelle yrkesvalg blant ungdom er et annet viktig tema.