Historisk arkiv

Midlertidig lov skal sikre foreldreskap

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen går inn for å sikre juridisk foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet gjennom forslag til en midlertidig lov som oversendes Stortinget i dag. Loven gjør det mulig å etablere juridisk foreldreskap også i tilfeller der dette ikke er mulig etter dagens barnelov eller adopsjonslov.

Eggdonasjon/surrogati er ikke tillatt i Norge, men det er likevel slik at noen nordmenn benytter seg av surrogati i utlandet.  Av hensyn til barna det gjelder har departementet vedtatt en midlertidig forskrift om farskap og foreslår nå en midlertidig lov om overføring av foreldreskap.

Fakta om den midlertidige loven

Formålet med den midlertidige loven er å gi et rettslig grunnlag for å etablere foreldreskap. Den som kan søke foreldreskap etter denne loven er fars nåværende eller tidligere ektefelle, registrerte partner eller samboer – uansett kjønn. Det er derfor barnets sosiale forelder som kan søke foreldreskap etter loven. Loven stiller krav om at søker og barnets far sammen inngikk avtale med surrogatmor, og at de kan dokumentere et ønske om å oppfostre barnet i fellesskap.  Adopsjonsloven gjelder så fremt ikke annet er bestemt i den midlertidige loven. Det er blant annet et vilkår at avgjørelsen skal være til barnets beste og barnet skal høres. Den midlertidige loven gjør det mulig å overføre foreldreskap uten samtykke fra juridisk far. Forslaget omfatter tilfeller der søker er bosatt i Norge og barnet oppholder seg i Norge. Siste frist for å søke er 1. januar 2014. Det foreslås at loven trer i kraft straks og oppheves 31. desember 2015.

Departementet er i gang med en bredere utredning av spørsmål knyttet til foreldreskap etter bruk av surrogati i utlandet. Videre er Haagkonferansen for internasjonal privatrett i gang med å kartlegge ulike problemstillinger som springer ut av surrogatiarrangementer.

Bakgrunn for lovforslaget

Det har siden januar 2010 pågått et arbeid for å klargjøre rettstilstanden på dette området. Skatteetaten avdekket i 2011 at foreldreskapet til noen barn i Norge født av surrogatmor i utlandet ikke er fastsatt i henhold til norsk rett, og at foreldreskapet er registrert feil i folkeregisteret (”rettesakene”). Registrering i folkeregisteret er ikke en rettsstiftende handling og innebærer ikke at det etableres juridiske bånd til barnet. Det er behov for å løse ”rettesakene”, både av hensyn til barna og omsorgsforeldrene.

Noen av sakene om retting vil vanskelig kunne løses etter dagens regelverk, og det har vist seg å være behov for midlertidige ordninger for å kunne etablere foreldreskap. På denne bakgrunn vedtok departementet 23. mai 2012 en midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet. Formålet med den midlertidige loven er å fange opp øvrige tilfeller. Gjennom midlertidig forskrift og lov er det lagt til rette for at barna i Norge født av surrogatmor i utlandet kan sikres juridiske foreldre.

For å styrke veiledningstilbudet for partene i sakene om retting i folkeregisteret, er det opprettet en særskilt veiledningsgruppe som skal gi bistand til de som trenger det. Veiledningsgruppen består av representanter fra NAV, Skatteetaten og Bufetat. Formålet er å bidra til at flere av omsorgspersonene tar de nødvendige skritt for å sikre barna juridisk, samt forhindre misforståeler og usikkerhet

Veiledningsgruppen skal gi direkte og personlig veiledning om regelverk, saksgang og utfylling av ev. søknader til de omsorgspersonene som har behov for det.

Mer informasjon: