Historisk arkiv

Universell utforming lønner seg for alle

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Ny studie av hvordan folk verdsetter tiltak for universell utforming i bygninger og uteområder i Norge.

For første gang foreligger en studie av hvordan folk verdsetter tiltak for universell utforming i bygninger og uteområder i Norge. Konklusjonen er klar: Verdien ved universell utforming er høy og overstiger raskt kostnadene ved tiltakene.

For første gang foreligger en studie av hvordan folk verdsetter tiltak for universell utforming i bygninger og uteområder i Norge.
Konklusjonen er klar: Verdien ved universell utforming er høy og overstiger raskt kostnadene ved tiltakene.

Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. For nye bygninger og uteområder i Norge er det lovpålagte krav om universell utforming.  

-Dette er viktig og nyttig kunnskap både for politikere og forvaltere av bygninger og uteområder. Det har alt for ofte bare vært kostnadene ved universell utforming som har blitt beregnet. Nå ser vi også gevinsten, sier statssekretær Henriette Killi Westhrin.

Analysen bekrefter at universell utforming  gir generelle kvaliteter som alle er enige om har høy verdi. Dette gjør det mulig å gjøre en bedre vurdering av kost/nytte knyttet til universell utforming og tilgjengelighet sier Killi Westhrin.

Det ble gjennomført samfunnsøkonomiske nytte/kost analyser for å kartlegge kostnadene ved universell utforming. Det er de fleste tilfeller enkelt å beregne dette men det har hittil vært vanskelig å vise en økonomisk nytteverdi.    
Basert på vurderinger fra et representativt utvalg av befolkningen ble nytteverdiene beregnet for 18 tiltak for universell utforming av bygninger og uteområder i Norge.
Det ble også utviklet et regneverktøy som viser om et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Dersom et mindre rådhus på 2 etasjer uten heis med 30 ansatte og ca 40 besøkende hver dag, installerer en heis, vil dette gi en samfunnsøkonomisk gevinst på ca 180 000 kroner. Ut over det kommer mange positive effekter som ikke kan prissettes.  Dette kan være økt likestilling for personer med funksjonsnedsettelser, reduksjon i antall skader og økte muligheter for jobb.

Blant de 18 tiltakene som er verdsatt er blant annet jevnt belegg på gangveier, visuell markering av inngangsdører, handikaptoalett, teleslynge og belysning ut og inne.

Analysen er utført av Analyse & Strategi AS med støtte fra Vista Utredning AS og svenske eksperter på nyttekostnadsanalyser. I tillegg er det laget en veileder som forklarer hvordan beregningsmodulene skal brukes.

Du kan lese rapporten her sammen med vedleggene