Endringer i bestemmelsene om farskap og morskap

Stortinget vedtok i juni 2013 endringer i barneloven om farskap og morskap Prop. 105 L (2012-2013). Lovendringene er en oppfølgning av Farskapsutvalgets innstilling NOU 2009: 5 Farskap og annen morskap. Fastsettelse og endring av foreldreskap. Enkelte endringer trådte i kraft 31. august 2013. Resten av endringene vil tre i kraft 1. januar 2014.

Lovendringene tar sikte på å tilpasse loven til den store samfunnsmessige og teknologiske utviklingen når det gjelder utvikling av familiemønstre, mulighet for assistert befruktning og sikker fastsetting av farskap ved DNA-analyse. Endringene gjelder fastsetting av foreldreskap for de om lag 60 000 barna som fødes i Norge årlig eller har så sterk tilknytning til Norge at norsk rett legges til grunn.

Pater est-regelen videreføres, slik at morens ektemann automatisk regnes som far. Begrepsbruk og rutiner for fastsettelse av farskap for samboere blir endret, slik at dette i større grad kan bli en høytidelig opplevelse for foreldrene.

Regelen om at kvinnen som føder barnet skal regnes som barnets mor videreføres. Det offentlige får plikt til å klargjøre morskap tilsvarende det som gjelder for farskap, samt gis myndighet til å reise sak om morskap hvis dette er uklart. Dette kan bl.a. være aktuelt når barnet er født i utlandet og det er tvil om hvem som har født barnet. Det offentliges plikt til å fastsette farskap og morskap skal også gjelde for barn som er født i utlandet når én av foreldrene og barnet er bosatt i Norge. Det er nå lovfestet når norsk domstol kan behandle morskapssaker. Jurisdiksjonsreglene er endret slik at det er tilstrekkelig at barnet har bosatt seg her i landet for at farskap eller medmorskap skal kunne fastsettes etter norsk rett. Det er Arbeids- og velferdsetaten som utfører oppgavene på vegne av det offentlige i saker om farskap og morskap.

Regelen som gir menn som er registrert på samme adresse som en kvinne mulighet til å erkjenne farskap til hennes barn uten at kvinnen samtykker blir opphevet. Erkjennelse av farskap forutsetter enighet mellom moren og faren.

Tidligere var det tidsfrister for å reise sak om endring av farskap, men disse ble opphevet i 2003. Tidsfristene er nå gjeninnført, slik at mor, far og påstått far må reise sak om endring av farskap innen ett år etter at de ble kjent med opplysninger om at en annen kan være far til barnet. Hensynet til stabilitet over tid for barnet taler for at det skal være tidsfrist for når ”de voksne” skal kunne ombestemme seg mht. farskap. Barnet kan alltid reise sak om endring av farskap. Dette gjelder både voksne og mindreårige barn. Barn over 18 år har etter lovendringen nå fått ha mulighet til å få kunnskap om biologisk far uten å måtte reise sak om endring av det juridiske farskapet. Bestemmelsen vil være mest aktuell i tilfeller hvor antatte biologisk far ikke ønsker å medvirke til DNA-testing frivillig. Det er vedtatt endring i vernetingsreglene, slik at det nå er adgang til å reise sak om farskap i Oslo i tilfeller hvor barnet eller moren bor på sperret adresse eller det er søkt om eller gitt tillatelse til å benytte fiktive personopplysninger.

Det er vedtatt flere tekniske endringer i reglene om prøvetaking i farskapssaker. Ordningen med farskapsforelegg blir erstattet med mulighet for å erklære farskap i rekommandert sending fra NAV. Det er videre vedtatt en rekke endringer i reglene om saksbehandling og prosess av forenklingshensyn.