FNs barnekonvensjons 20 års jubileum

Deres Majesteter. Kjære alle sammen!

Som helt ny statsråd med ansvar for barn, likestilling og inkludering er det en stor glede å delta på Barneombudets feiring av barnekonvensjonens 20 års jubileum. Den 20. november i år er det 20 år siden FNs barnekonvensjon ble enstemmig vedtatt på FNs generalforsamling.

Barnekonvensjonen bygger på det grunnsyn at barn har samme ukrenkelige menneskeverd som voksne. For oss voksne, og spesielt for foreldre og andre voksne som er satt til å bestemme, er det viktigste å huske på at barn har menneskerettigheter.

Konvensjonen var resultat av et mangeårig, internasjonalt arbeid for å stadfeste rettigheter for barn. Barnekonvensjonen er den internasjonale menneskerettighetskonvensjon med størst tilslutning målt i antall land som har ratifisert den.

At barnekonvensjonen er ratifisert av så godt som hele verdenssamfunnet, gir den betydelig politisk og moralsk styrke og rettslig gjennomslagskraft.

Det er dessverre ingen selvfølge at alle barn i verden vokser opp i trygge kår og er sikret de mest elementære behov. Altfor mange barn går sultne til sengs. Noen får ikke legebehandling når de er alvorlig syke. Mange barn går heller ikke på skolen, men utnyttes til arbeid, eller enda verre: er ofre for menneskehandel på tvers av landegrenser, på tvers av kontinenter.

Jenter mer utsatt enn gutter, særlig i forhold til seksuelle overgrep, tidlig ekteskap og helseproblemer ved svangerskap og fødsler. I tillegg vet vi at jenter i mindre grad enn gutter kommer på skole og tar en utdanning. Heldigvis har FN, med støtte fra Norge, egne tusenårsmål for jenter og ikke minst for reproduktiv helse.

Norge har inkorporert Barnekonvensjonen i norsk rett. Dette betyr blant annet at konvensjonen skal ha forrang dersom det oppstår motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lovgivning. Derfor er myndigheter, familier, næringsliv og organisasjoner forpliktet av konvensjonens bestemmelser.

Også barneministeren, det vil si meg selv, og resten av regjeringen, er forpliktet av Barnekonvensjonen. Den ligger til grunn for og skal integreres i alt arbeid i alle sektorer som berører barn.

Norge er kommet langt når det gjelder å ivareta barns rettigheter. Men konvensjonen gir likevel norske myndigheter utfordringer. Norske myndigheter rapporterer jevnlig FNs barnekomité om hva vi gjør og hvordan vi jobber for å innfri barnekonvensjonen i Norge.

Barnekonvensjonen, som andre av FNs menneskerettighetskonvensjoner, har bidratt mye til å heve bevisstheten om barns levekår og rettigheter her i landet.

Barnekonvensjonen har satt dagsorden for barne- og familiepolitikken i Norge, enten vi snakker om retten til barnehage, retten til skole, barnevernstilbudet og foreldrenes plikter. Det samme gjelder retten til å bli hørt og å delta. I Norge skal barn fra 7-års alder høres i saker om for eksempel bosted når foreldre skiller lag.

Barns rettigheter har nå større oppmerksomhet enn tidligere FN-programmer og prioriteringer. Den nyeste FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne har et eget kapittel om barn. Virkningen av barnekonvensjonen viser seg også internasjonalt. Et stadig økende antall stater har nå en god lovgivning på plass, og mange har bestemmelser om barns rettigheter i grunnloven.

De nordiske land er forbilder for mange andre land i verden i arbeidet for barns rettigheter. Dette gir våre land et særlig ansvar, og det forplikter oss også for framtiden.

Jeg vil avslutte med å gratulere barnekonvensjonen med sine 20 år og takke barneombudet for feiringen av den.

Takk for oppmerksomheten!