Statssekretær Henriette Westhrins tale til Sør-Trøndelag Barnevernsamband 15. mars 2011

Kjære barnevernsfolk! Takk for introduksjonen og invitasjonen hit i dag!

Norsk Barnevernsamband er en viktig diskusjons- og samarbeidspartner for oss når vi utvikler barnevernet. Dere bidrar til å rette søkelyset mot viktige utfordringer i barnevernet, og lager gode møteplasser for gjensidig erfarings- og kunnskapsutveksling. Det er både inspirerende og viktig å hente impulser og innspill fra dyktige fagfolk og ressurspersoner som dere er!

Årets konferanse innholder mange sentrale innfallsvinkler til diskusjonene rundt hva som må være på plass for å lykkes med å få til et godt barnevern. Jeg har særlig merket meg at det flerkulturelle barnevernet er tema i flere innlegg. Dette er et viktig område mange barneverntjenester etter hvert trenger god kompetanse på. Jeg skal komme tilbake til det.

Men først litt om regjeringens målsettinger: Vi skal utvikle et barnvern som gir barn og unge best mulig omsorg og vern - slik at de mestrer livene sine og får utviklet sine evner. Alle barn skal ha et likeverdig tilbud uavhengig av etnisk bakgrunn og skal vurderes etter samme målestokk. Og derfor er utvikling av flerkulturell kompetanse så viktig.

Barn som trenger barnevernets hjelp og omsorg, tilhører en av de mest utsatte gruppene i samfunnet. Formålsparagrafen til barnevernloven er klar: Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Hvis vi klarer å utføre denne jobben for hvert enkelt barn, så er barnevernet i Norge godt nok.

Vi er ikke i mål, men vi er godt i gang! Og hver dag gjøres det mye godt arbeid av dyktige fagfolk for å nå disse målene.

I 2009 fikk så mange som 46 500 barn hjelp fra barnevernet. De fleste fikk hjelp i hjemmet i form av ulike hjelpetiltak. Dette er en økning på 46 % fra 2000 til 2010. Dette er en klar indikasjon på at barnevernet har fått større troverdighet i samfunnet. Det er positivt at også mange foreldre tar kontakt med barnevernet. Jeg mener at også dette er et tegn på at folk stoler på barnevernet. 

Men vi ser jo også at barn ikke ivaretas. Selv om barnevernet vet hva loven pålegger tjenestene å gjøre for ivareta barnets beste, klarer ikke tjenestene alltid å utføre jobben de skal i alle kommuner. En del kommuner henlegger alvorlige bekymringsmeldinger og undersøkelser. I enkelte kommuner er det store fristoversittelser og barn mangler lovpålagte tiltaks- og omsorgsplaner. Kommuner mangler grunnleggende systemer for internkontroll, og det kan være stor risiko for svikt i tjenestene. Slik kan vi ikke ha det!

Vår ambisjon er at barnevernet skal bli enda bedre! Til å nå ut til og til å ivareta de ungene og familiene som har behov for hjelp og støtte fra barnevernet. Hvordan vi best skal nå denne ambisjonen, er det mange som har synspunkter på. Det er bra! Vi trenger alle dialogene og diskusjonene vi kan få om hvordan vi skal utvikle og forbedre barnevernet. Og nettopp derfor er jo møteplasser som denne konferansen så viktig!

Men hva er det som skjer i barnevernet framover? Jo, regjeringen styrker barnevernet på flere felt. Først griper vi fatt i det aller viktigste: En barnevernetjeneste med nok kapasitet og god kompetanse til å hjelpe de som trenger det mest. Vårt mål er å sette kommunene i stand til å løse oppgavene sine på barnevernsområdet. En utfordring som ikke lar seg løse over natta, og derfor har vi et langsiktig perspektiv på satsingen.

Kommunene klarte i 2010 ikke å etablere de 400 nye stillingene i barnevernet som vi la opp til gjennom vekst i rammen. Det var derfor regjeringen gjennom 2011-budsjettet fikk til den største satsingen på kommunalt barnevern på 20 år. Her øremerket vi hele 240 millioner til 400 stillinger og kompetansetiltak i det kommunale barnevernet. Og vi legger opp til å videreføre denne innsatsen i årene som kommer.

For behovet er stort. Fylkesmennenes oversikter viser at kommunene har søkt om langt flere stillinger enn det er midler til. Mens øremerkingen skal dekke 400 stillinger, er det søkt om midler til 678! 93 % av alle kommuner og bydeler har søkt om midler. Kommunene skal innen 18. mars få svar på søknadene.

Omfanget av søknader fra kommunene om midler indikerer altså et stort behov for mer ressurser. Jeg har forventninger om at dette løftet først og fremst skal bety en forskjell for barna; barna skal få et bedre barnevern og få den hjelpen de har krav på.

Tilstrekkelige ressurser handler også om god ressursutnyttelse. Alle penger som bevilges til barnevernet må brukes på best mulig måte. En nødvendig faktor her er godt samarbeid mellom alle dem som skal hjelpe barn og unge. Ansvaret er delt: Fagfolk må sjøl tenke samarbeid. Men også ledelse i både stat og kommune må ta tak og utvikle gode prosesser og arenaer for samarbeid. 

En av våre viktigste utfordringer er å få til et godt samarbeid mellom kommunale tjenester for utsatte barn og unge. Og vi må få til et enda bedre kompaniskap mellom statlig barnevern/fagteamene og kommunene. Vi skal ha et helhetlig barnevern i Norge. Og da må organiseringen være hensiktsmessig, og samarbeidet mellom statlig og kommunalt barnevern må være godt. Dette fordrer gode strukturer og god organisering av barnevernet.

Fagteamene er Bufetats bindeledd til kommunene, og det er avgjørende at samarbeidet mellom fagteam og kommune fungerer godt. Vi vet fra tidligere evalueringer at svært mange kommuner, særlig de mindre, er fornøyde med hjelpen de får fra fagteamene. Jeg tror samarbeidsutfordringer best løses når fagteam og kommuner har dialog med hverandre.

Et viktig arbeid som Bufdir nå har gjort, er å sende ut retningslinjer for fagteamenes arbeid. KS, Bufdir, representanter for kommunebarnevernet har også laget en veileder med forslag til mal for inngåelse av frivillige samarbeidsavtaler mellom fagteam og kommuner. Denne ligger tilgjengelig på den nye nettressursen barnevernet.no som jeg hermed reklamerer hemningsløst for. Det er et veldig bra nettsted for alle som jobber med barnevern!

Jeg har tro på at disse redskapene kan bidra til en bedre klargjøring av roller og ansvarsfordeling.  Gjennom avtaler kan kommuner og fagteam bli enige om gode prosesser og arenaer for samarbeid. Og ikke minst håper jeg at dette får sitt preg i form av bedre tjenester til beste for de barna det gjelder.

Så er det slik at flere kommuner må samarbeide. Og utviklingen går også mot at flere kommuner oftere jobber sammen enn før. I 2009 hadde 124 kommuner etablert samarbeid om barneverntjenesten, og mange kommuner utreder nå interkommunale samarbeidsløsninger etter vertskommunemodellen. Jeg synes det er kjempebra at fylkesmennene er sterke pådrivere for å få til flere interkommunale løsninger. Dette gir mer kapasitet, bedre faglige felleskap og mindre habilitetsproblemer. I sluttsum gir det mer robuste tjenester til barnas beste, og altså et bedre barnevern.

Jeg vil også fremheve at et godt samarbeid mellom stat og kommune er sentralt for å få god utnyttelse av ressursene som er gitt det statlige barnevernet. Hver statlige krone skal føre til flere og bedre tiltak for barn og unge. Det har i de siste årene vært en større satsing på det statlige barnevernet (nominell økning i bevilgningene på 70 % fra 2004 til i dag), fordi vi har hatt en økt vekst i antall barn som trenger hjelp. Gjennom økte ressurser får flere barn hjelp.

Bufdir har fått i oppdrag å få til en enda bedre ressursutnyttelse og mer effektivt bruk av statlige midler. Direktoratet satte i gang et program i 2010 for økonomisk balanse og god faglig praksis. Et styrket samarbeid med kommunene er sentralt i programmet. Etaten nådde gledelig nok målet om budsjettbalanse samme år! Når det gjelder de barnevernfaglige målene om mer enhetlig praksis, har etaten et litt lenger stykke å gå. Etaten skal i 2011 arbeide videre med å oppnå økt måloppnåelse innenfor hovedområdene i programmet.

Barnas behov forutsetter at barnevernet samarbeider godt med andre tjenester. Barn som trenger hjelp, er i kontakt med ulike arenaer som har mulighet til å fange opp barnets behov. Samhandling og samarbeid er av avgjørende betydning for å oppnå det felles målet som er å ivareta det enkelte barnets beste. Vi arbeider nå med oppfølgingen av forslagene til å bedre samordning som ble gitt i Flatøutvalgets innstilling som ledd i dette arbeidet.

Et godt samarbeid med skolen blir også stadig viktigere for barnevernet. At barn lykkes på skolen er den viktigste faktoren mot marginalisering i voksen alder. Å fullføre et utdanningsløp har stor betydning for deltakelse i arbeidslivet og for inkludering i samfunnet. Her har vi ikke klart å gi barnevernbarna god nok hjelp. Studier viser at barnevernsbarn i langt mindre grad fullfører videregående skole enn det som gjelder for befolkningen for øvrig. Barnevernet må derfor støtte opp om barnas skolegang, og målsettingen er at barna oppnår gode resultater på skolen.

Dette krever at de ansatte i barnevern og skole etablerer et godt samarbeid rundt det enkelte barn. Vi samarbeider med Kunnskapsdepartementet om å finne grep som kan bidra til dette. Fredag 11. februar ble det for første gang arrangert en nasjonal høring der barnevernsbarn fikk anledning til å dele sine erfaringer rundt skolegang. Dette er viktig bidrag inn i satsingen på å bedre barnevernsbarnas skolegang.

Utfordringer knyttet til samhandling er også et hovedtema for den igangsatte evalueringen av forvaltningsreformen. Vi har nå noen års erfaring med forvaltningsreformen fra 2004, da fylkeskommunens ansvar på barnevernfeltet ble overført til staten. Den evalueringen vi nå er i gang med, skal se på samhandlingen og den gjensidige påvirkningen mellom det statlige barnevernet og andre relevante aktører, det vil si det kommunale barnevernet, fylkesnemndene, fylkesmennene, psykisk helsevern, rusomsorg og familievern.
Hovedtyngden av evalueringen er lagt på utfordringer knyttet til samhandling mellom stat og kommune. Vi evaluerer også om institusjonstilbudet er godt nok, og om det er god nok kontroll og styring av det statlige barnevernet – fra departement og helt til det ytterste ledd i styringskjeden. Og så undersøker vi om oppgave- og finansieringsansvaret i statlig og kommunalt barnevern er hensiktsmessig. Sammenstillingen av resultater fra evalueringen skal være ferdig i mars 2012. Jeg ser fram til resultatene! Bare med utgangspunkt i god kunnskap kan vi ta de rette grepene for å utvikle barnevernet framover.

Likevel. Bedre ressurser, god ressursutnyttelse og hensiktsmessig organisering løser ikke barnevernets utfordringer alene. Barnevernet må selvsagt også ha et godt innhold for å nå målet om å sikre barn som trenger nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

Hva som er et godt barnevern, er et spørsmål med mange innfallsvinkler. Hva som er god kvalitet vil alltid være gjenstand for diskusjon og avhengig av ståsted.

Et eksempel: Både barnevernbarn og fagpersoner har gitt uttrykk for at det biologiske prinsipp tillegges for stor vekt i barnevernets arbeid og beslutninger. Barnevernet kritiseres noen ganger for å gripe inn for sent eller for at terskelen for å fatte vedtak om omsorgsovertakelse er for høy.
På den andre siden mener mange foreldre at det tas for lite hensyn til biologisk tilknytning ved at barnevernet griper unødig inn i den enkelte families private sfære. Å avgjøre hva som er barnets beste forutsetter et krevende skjønn i det enkelte tilfelle. Dette må vi få mer kunnskap om.

Regjeringen satte derfor ned et utvalg 18. april som skal se nærmere på det biologiske prinsipp i barnevernet. Utvalget ledes av Magne Raundalen. Prinsippet reiser spørsmål knyttet til terskelen for det offentlige til å gripe inn i familier. Det har også betydning i vurderingen av om familien skal hjelpes mens barnet bor hjemme eller om det er til barnets beste å bo utenfor hjemmet for en midlertidig eller varig periode. Jeg er glad for at vi gjennom utvalget har lagt til rette for sentrale grunnlagsdiskusjoner for barnevernets arbeid. Utvalget skal levere sin innstilling 1. februar 2012.

God kvalitet i barnevernet handler selvfølgelig også om kompetanse. Det jobber utrolig mange flinke folk i barnevernet som gir masse for barn og unge - hver dag! Jeg tror de vanskelige sakene og spørsmålene man møter i jobben, er viktige utgangspunkt for sterke fagmiljøer i barnevernet. Vanskelige spørsmål utfordrer oss på en positiv måte. For selv om mange av dem ofte er kompliserte dilemmaer, er de ikke umulige å løse. Barnevernets innsats inneholder utallige eksempler på rett hjelp til rett tid. Det er inspirerende å jobbe med spørsmål om hva som er barnets beste, og hva som er god nok innsats for barn. Utfordringer får oss til å yte det lille ekstra som ungene trenger, og til å ville diskutere dilemmaene vi møter. Denne innsatsen og disse diskusjonene styrker den faglige kvaliteten på barnevernet. Røroskonferansen er ett av mange viktige bidrag til dette!

I tillegg til gode fagmiljø er god kvalitet i utdanningen avgjørende for å sikre nødvendig kompetanse. Og vi samarbeider med bl.a. Kunnskapsdepartementet om oppfølgingen av Befringutvalgets anbefalinger fra 2009.

Imidlertid vil jeg i dag særlig fremheve betydningen av en god flerkulturell kompetanse i barnevernet. Flere barn med innvandrerbakgrunn kommer inn i barnevernet, og de mottar også oftere hjelp enn etnisk norske barn. Det er vanskelig nok å komme ny til et samfunn - med en annen kultur, andre tradisjoner, lover og regler. Enda verre er det om man befinner seg i etterkant av traumatiske fluktsitasjoner. Da er det etter min oppfatning ikke unaturlig at det er noen flere som trenger hjelp for å få til et trygt liv for ungene sine.

Barnevernet skal være et sikkerhetsnett for de mest sårbare i samfunnet vårt. Folks tillit til at dette sikkerhetsnettet fungerer er avgjørende for at barn og familier med behov, blir oppdaget. Uten denne tilliten vil mange la være å melde fra om sin bekymring for et barn, og foreldre vil heller ikke kontakte barnevernet for å søke nødvendig råd og hjelp. Kanskje finnes det en slik mangel på tillit til barnevernet i en del minoritetsmiljøer. Erfaringer fra praksisfeltet kan tyde på det.

For å lykkes i å bygge tillit hos alle som oppholder seg i Norge, er det derfor nødvendig å styrke barnevernets kunnskap om minoriteter og det flerkulturelle Norge. I tillegg må god og forståelig informasjon om barnevernets målsettinger og arbeidsform gis til alle minoritetsmiljøer i Norge.

BLD har innført en videreutdanning om barnevern i et minoritetsperspektiv ved 4 høgskoler. Høgskolen i Oslo har vært en av deltakerne. Denne prøveordningen har blitt evaluert, og anbefalingene vil danne utgangspunktet for en eventuell videreføring av utdanningen.

En annen viktig del av satsingen på flerkulturell kompetanse er mentorordningen Nattergalen der 8 høgskoler og universiteter deltar. I ordningen er hver barnevernstudent mentor for et barn med minoritetsbakgrunn som er mellom 8 og 12 år. De foreløpige resultatene fra evalueringen lover godt. Det er en bra vinn-vinn-situasjon: Barna får styrket sosiale ferdigheter, og studentene lærer om barnefamilier med minoritetsbakgrunn.

Å tilpasse hjelpen til hvert enkelt barn er ofte svært utfordrende. Ikke bare faglig, men også personlig. Barnevernloven er ikke en manual man kan slå opp i for å finne ut hva det enkelte barnets beste er. Derfor forutsetter barnevernsarbeid meget velutviklet faglig skjønn og høy etisk standard hos de ansatte. Og dessuten mot til å ta vanskelige beslutninger. Barnevernansatte har slik kompetanse. At flere tar kontakt med barnevernet viser også at befolkningen har tillit til barnevernet. Dette er en veldig positiv utvikling!

For å bygge opp under dette og sikre ytterligere tillit til tjenesten, har vi fremmet lovforslag om bruk av mer omfattende politiattester i barnevernet. Lovproposisjonen behandles i Stortinget i dag- så å si mens jeg snakker til dere!

I dag kreves det politiattester som viser anmerkninger knyttet til seksualforbrytelser mot barn. Endringen går ut på at de politiattestene som skal kreves, også skal vise brudd på straffebestemmelser som gjelder seksualforbrytelser mot voksne, drap, narkotikaforbrytelser og grov volds- og ranskriminalitet. Alle som skal ansettes i eller utføre oppgaver for barnevernet skal avkreves slik attest. Personer som har anmerkninger skal utelukkes fra oppgaver overfor mindreårige. I tillegg skal det kreves uttømmende attest av fosterforeldre. På denne måten styrkes beskyttelsen av barn i barnevernet.

Svært mye står på spill for barn i barnevernet. Ungene krever vår aller beste innsats, og ingenting er så belønnende som å lykkes med å hjelpe et barn. For å få til dette må vi også ha gode tiltak. Høy kvalitet i tiltakene som anvendes, er avgjørende for å få til en endring av barnets situasjon. Vi har gjennom flere år intensivert satsingen på forskning for å få bedre kunnskap om hvilke tiltak som virker for hvem. Vi må kombinere kunnskapsbaserte metoder med erfaring og innsikt i barnas situasjon.
Det avgjørende for valg av tiltak er hensynet til barnets beste, og det skal tas utgangspunkt i det enkelte barns individuelle behov. Det er derfor viktig med stor bredde i tiltakstilbudet. Av de 46 500 ungene som får hjelp fra barnevernet, får om lag 80 % hjelp i hjemmet. De resterende 20 % er plassert utenfor hjemmet. Om lag 85 % av disse igjen bor i fosterhjem, og de øvrige bor på institusjon.

Dette er i samsvar med målet om å vri tiltaksbruken fra mindre bruk av institusjon til mer bruk av fosterhjem. Dette mener vi er til det beste for de fleste barn, og det har en barnevernfaglig begrunnelse. Vi vil at også utsatte barn skal få en mest mulig normal oppvekst med tilknytning til et nærmiljø. Da er fosterhjem bedre for barna. Barnet vil oppleve dette som en tryggere og mer stabil situasjon med god mulighet til å knytte seg til stabile voksenpersoner. Få institusjoner kan tilby dette over tid. Vi får også støtte i både norske og internasjonale studier for at lange institusjonsopphold i tradisjonell forstand i liten grad endrer ungdommens utvikling i positiv retning.
Samtidig vet vi at for noen barn er likevel institusjon det beste tiltaket.  Institusjonsopphold kan forandre livsløpet i positiv retning for noen. Gode institusjoner som del av tiltaksapparatet er derfor ikke bare en nødvendig, men også en ønskelig del av barnevernet i framtiden. For å møte disse barna må vi ha et godt utbygd og differensiert institusjonstilbud med høy kvalitet.

Vi vil ha et barnevern som styres av hva som til enhver tid er å anse som det beste for å møte barnets behov.
For å få en best mulig ressursbruk er det viktig at vi fullt ut utnytter kapasiteten i egne institusjoner før vi kjøper plasser på det private markedet. Private institusjoner skal være et supplement til det offentlige barnevernstilbudet. Ved kjøp av private plasser har regjeringen valgt å prioritere ideelle aktører. Vi vil se nærmere på hvordan vi best kan tilrettelegge innkjøp av barnevernstjenester for å sikre kvaliteten på tilbudet til barna og at ressursene kommer barna til gode.

Institusjonstilbudet skal avspeile at barn har forskjellige behov. Dette forutsetter et bredt spekter av institusjonstilbud med høy kvalitet. Kvalitet i institusjonene er en forutsetning for å få til den endringen vi ønsker for ungdommen. Dette er noe direktoratet har tatt tak i. Direktoratet har laget en rapport med en rekke anbefalinger på hvordan kvaliteten kan bli bedre. Dette er et arbeid vil følger nøye med på. Bufdir har også laget en handlingsplan for å sikre bedre hjelp til barn og unge som har et definert rusproblem.

Fosterhjem er det vanligste plasseringstiltaket i barnevernet. I løpet av 2009 var over 10 000 barn og unge i fosterhjem. I tillegg var nær 1 400 barn og unge i beredskapshjem. I 2009 fikk 1 252 nye barn fosterforeldre. Det er likevel for mange barn i kø for å få et fosterhjemstilbud. Mange av disse ungene har allerede levd lenge i vanskelige livssituasjoner. Å ikke vite hvor du skal bo og hvilken skole du skal gå på, skaper uro og utrygghet. Er det noe disse barna trenger, så er det stabilitet og trygghet. Styrking av fosterhjemstilbudet er derfor en prioritert oppgave for regjeringen. Framover vil det være en viktig oppgave å fokusere på arbeidet med å få på plass gode og stabile fosterhjem. 

Først og fremst må vi rekruttere flere fosterhjem, og først og fremst dreier dette seg om kommunale fosterhjem. Rekruttering av fosterhjem er i utgangspunktet en offentlig oppgave.  Bufetat har et overordnet ansvar for å se til at det innenfor hver region finnes et tilstrekkelig antall fosterhjem som ivaretar de ulike plasseringsbehovene. Men i en situasjon der vi mangler fosterhjem, er det viktig at staten samarbeider med private, ideelle aktører om rekruttering av fosterhjem. Bufdir har satt i gang et samarbeid med ideelle organisasjoner om fosterhjemsrekruttering. Jeg er glad for at ideelle organisasjoner vil samarbeide med myndighetene om å få flere til å påta seg denne viktige oppgaven.

I tillegg må vi bygge solide og gode fosterhjem som varer over tid.  Fosterforeldre må både før og under plasseringen få god informasjon, støtte og veiledning. En ny fosterhjemsavtale for de kommunale fosterhjemmene er sendt kommunene. Hensikten med å utarbeide en ny avtale er å klargjøre ansvarsforholdene og å tydeliggjøre kommunens plikter overfor fosterhjemmene.

Et godt barnevern skal gi barna den hjelpen og omsorgen de trenger ut fra sine forutsetninger. Godt barnevern forutsetter ydmykhet og respekt overfor barna og familiene deres. Både barnas og familiens oppfatninger og erfaringer er verdifull informasjon i hver enkelt sak. I alt barnevern må hensynet til rettsikkerhet ivaretas. Vi vet av erfaring at ikke alle som har vært under barnevernets omsorg har blitt behandlet godt. Vi trenger derfor et godt tilsyn samtidig som barnets rettigheter holdes høyt. Som ledd i dette arbeider nå departementet med å revidere rettighetsforskriften

Barnevern er ingen enkel oppgave, men en av de aller viktigste jobbene vi har. Det drives mye godt barnevern i Norge! Samtidig kan barnevernet alltid bli bedre. Derfor ser jeg det så viktig med innspill og debatt om hvordan vi kan skape fremtidens barnevern. Jeg vil at alle viktige stemmer høres – både barna selv, foreldre, dere som jobber i barnevernet og de som forsker på barnevernet. Jeg ser derfor også fram til videre innlegg og diskusjoner på denne konferansen.  Og jeg ser fram til de innspill vi får fra barnevernpanelet med stor interesse.

Gjennom å lage en egen stortingsmelding for barnevernet, legger vi den lansiktige kursen for et styrket framtidig barnevern. Meldinga legger vi fram høsten 2012.
Både
• synspunkter fra barnevernpanelet
• erfaringer med satsingen på det kommunale barnevernet
• utredningen om det biologiske prinsipp
• og funn fra evalueringen av forvaltningsreformen

vil gi viktig grunnlagsmateriale til dette arbeidet og være med på å stake ut framtidens barnevern til beste for de barna det gjelder.

Til slutt: Stor honnør til alle dere som gjør en stor innsats i barnevernet! Den innsatsen dere legger ned, betyr en stor forskjell for mange barn og unge. Svært mange barn og deres familier er evig takknemlige for jobben dere gjør.

Takk for oppmerksomheten og lykke til videre med konferansen!