Historisk arkiv

Nye innbyggere – nye ressurser

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Innlegg om bosetting av enslige mindreårige flyktninger på konferansen "Et stykke på vei" i Trondheim 13.november 2012

Innlegg på regional konferansen ”Et stykke på vei?" Erfaringer og veivalg ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger.

Jeg er blitt fortalt at i byen Gent i Belgia tennes det en lykt midt på torget hver gang det fødes et nytt barn i byen. Det er en fin måte å ønske nye, små innbyggere velkommen på.

De enslige mindreårige flyktningene som dere ønsker velkommen til kommunen deres er også nye innbyggere. Ikke nyfødte på terskelen til livet, men ungdommer på terskelen til voksenlivet. De trenger også at noen tenner lys for dem. Tusen takk for at dere gjør det!   

Men å ta imot enslige mindreårige flyktninger handler ikke bare om å gi. Det handler også om å få!

Det handler om å få et mer mangfoldig og rikere samfunn. For det er et gode for et samfunn å ha innbyggere som mestrer flere språk og kjenner flere kulturer.

Det handler om å få engasjerte unge mennesker i lokalmiljøet. Mange av de enslige mindreårige som kommer hit har stor drivkraft, og er svært opptatt av å bruke ressursene sine.

En lærer sier dette om enslige mindreårige flyktninger hun underviser:

”De har et intenst ønske om å lære – jeg blir helt himmelfallen når jeg ser overgangen fra helt umotiverte norske ungdommer til de heltente enslige mindreårige. Alle har sagt at de vil gå på skole.”

Mange av de enslige mindreårige blir bosatt raskt. Det er bra! I fjor bosatte vi til sammen 629 av dem i norske kommuner.

Målet er at de skal bosettes innen tre måneder. I år blir 61 prosent bosatt innen denne fristen – så vi har fortsatt en jobb å gjøre.

 

Direkteplassering av enslige mindreårige

I fjor høst startet et toårig pilotprosjekt med direkteplassering av enslige mindreårige asylsøkere i utvalgte kommuner. Slik slipper enslige barn og unge lange opphold i mottak eller omsorgssenter.

Seks kommuner deltar i pilotprosjektet med direktebosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger: Bærum, Hamarøy, Volda, Bergen, Asker og Drammen. Alle kommunene skal ta imot 4-6 enslige mindreårige (alder 15-17 år) i løpet av prosjektperioden.

Så langt er det flere gode erfaringer fra pilotprosjektet. En evaluering av arbeidet blir lagt fram på nyåret. Etter det vil vi vurdere hvordan erfaringer fra prosjektet kan brukes videre i arbeidet med bosetting av enslige mindreårige.

 

Ressurssterke eller omsorgskrevende?

Mange av dere som er her i dag har lang erfaring og stor kunnskap når det gjelder å ta imot og bosette enslige mindreårige flyktninger.

Noen av dere har en annen type erfaringer: Velkommen til dere som har kommet til Norge som enslige mindreårige. Jeg er veldig glad for at dere er her! Noen av dere representerer brukerrådet for enslige mindreårige. Erfaringene deres er viktige for å få bosettingen i kommunene til å fungere så godt som mulig.

Skal vi se på enslige mindreårige som ressurssterke unge mennesker eller barn som trenger mye omsorg? Svaret er at vi skal møte dem som individer – ikke som gruppe. Og at alle individer har både ressurser og behov for omsorg.

De er som alle andre barn og ungdommer. De drømmer om framtida. De lurer på hvem de egentlig er - og hva de egentlig kommer til å bli.

Enslige mindreårige trenger - uavhengig av alder - omsorg og trygghet. De trenger å føle tilhørighet. Noen mer enn andre.

En nær relasjon til en voksen kan avgjøre hvordan den enslige mindreårige klarer seg. Men det er viktig at han eller hun støttes fram til selvstendighet - ikke avhengighet. Det gamle målet om ”hjelp til selvhjelp” er fortsatt høyst aktuelt.

Vår viktigste oppgave er å hjelpe de enslige mindreårige til å mestre hverdagen i et nytt land. Da må vi hjelpe dem til å se mulighetene sine, og legge til rette for at de får brukt evnene sine.

Intervjuer med enslige mindreårige viser at de ønsker omsorg fra voksne. De ønsker hjelp til lekser og matlagning. De ønsker noen som følger dem til trening. Og de ønsker noen som lærer dem om ”alt” de må greie alene - som for eksempel å håndtere penger. 

De vil ha voksne som bryr seg og får dem til å føle seg velkomne. Som er tålmodige, hjelpsomme, til å stole på, og som lytter. Det er jammen ikke lave forventninger til dere som sitter her!

 

Den viktige skolegangen

Å mestre skolegangen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for at en lykkes i voksenlivet. Du har muligheter hvis du lykkes på skolen. Hvis du ikke lykkes er mulighetene færre.

En god del enslige mindreårige fullfører ikke videregående skole. Det viser forskning som gjennomføres ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Forskerne vet ikke med sikkerhet hva dette skyldes. Kommunene og skolene må være bevisste på at det trengs mye mer enn motivasjon og ambisjon for å mestre skolegangen. Ungdommene må både få tett faglig oppfølging og hjelp til å mestre det sosiale på skolen.

Når vi vet mer om årsakene til frafallet i videregående skole, vil vi i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet se på hvordan vi kan følge opp dette sammen med Kunnskapsdepartementet.

 

Barn skal bli hørt

Jeg er opptatt av å styrke barn og unges medvirkning. Barn må snakkes med og lyttes til. Dette er i tråd med både FNs barnekonvensjon og barnevernloven. Vi har nå foreslått lovendringer som skal sikre at barn i barnevernet blir hørt og får være med å bestemme over egne liv.

Retten til innflytelse og medvirkning gjelder også for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger – uavhengig av om de får hjelp av barnevernet.  

Dere som kan bestemme hvor den enslige mindreårige skal bo må sørge for at han eller hun får være med på å bestemme. Barnas synspunkter skal alltid være med i vurderingen av hva som er deres beste.

Jeg vet at dette kan være vanskelig. Blant annet fordi dere må plassere barna der det er ledig kapasitet, og det ikke alltid vil være den ideelle plassen for dem. Desto viktigere er det å snakke med ungdommene om det som skjer, og forklare hvorfor det blir som det blir. 

Mange enslige mindreårige bruker mye energi på å forstå den nye hverdagen sin. Dere fra brukerrådet kunne sikkert fortalt mye om det! Det er viktig at vi hører på opplevelsene deres, og bruker tid på å forklare de store og små, formelle og uformelle systemene man er en del av i den norske hverdagen.

Høringsfristen for lovforslagene våre var i går. Jeg ser fram til å gå gjennom høringsuttalelsene – og håper jeg har fått innspill fra dere som sitter her i salen også!

 

Kjære dere med bakgrunn som enslige mindreårige flyktninger: Jeg har prøvd å tenke meg hvordan det er å legge ut på en reise du ikke vet hvor ender. At du ikke vet hva som møter deg når du kommer fram. At du er helt alene. Det er vanskelig å forestille seg.

Dere har opplevd ting som verken jeg eller knapt noen andre i Norge kan forstå.

Kjære alle sammen!

Når vi gir enslige mindreårige opphold i Norge blir de våre ungdommer og vårt ansvar.

Men de blir til mye mer enn det.

De blir også til våre ressurser.

Og vår framtid!

Tusen takk for meg!