Historisk arkiv

Kjøp nå – betal senere

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Statsråd Inga Marte Thorkildsen
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Tirsdag 5. februar 2013, kl. 10-11
DOGA, Norsk design og arkitektursenter

Velkommen – jeg er veldig glad for å se så mange her. Vi ser av deltagerlisten at vi har bred representasjon her i dag fra både finansbransjen, organisasjonslivet og offentlige myndigheter. Det er veldig hyggelig.

Jeg har invitert dere hit i dag for å diskutere gjeldsproblemer.

Vi har de siste årene sett en stor økning i antall gjeldsordningssaker. 2011 var et toppår i antall saker siden gjeldsordningsloven kom tidlig på 90-tallet. Antall betalingsanmerkninger har også økt sterkt de siste årene.  En rapport fra SIFO om ”Husholdningenes økonomiske situasjon 2011” viser at andelen i befolkningen med tilbakevendende betalingsproblemer har økt fra 5,3 % i 2009 til 7,5 % i 2011.

Gjeldsproblemene ser altså ut til å øke selv om vi hatt en stor velstandsøkning i Norge de senere årene. Vi har hatt kraftig lønnsvekst, arbeidsledigheten er lav, boligprisene bare stiger og de sosiale støtteordningene har aldri vært bedre.  Hvorfor sliter flere og flere med gjeld da?

Vi har bedt SIFO om å se nærmere på hva som kan være årsaken til økningen i antall gjeldsordningssaker. Som Christian Poppe skal vise oss etterpå, ser vi at forbruksgjeld nå er en vesentlig årsak til alvorlige gjeldsproblemer. Forbrukslån og kredittkortgjeld utgjør en mye større andel av gjelden til folk med gjeldsordning enn skattegjeld, boliggjeld eller annen type gjeld.

De fleste av oss har kredittkort. I mange situasjoner er det fornuftig å bruke kredittkort, for eksempel når vi handler på nettet.  Da slipper vi å betale før vi har fått varene. Vi får også en ekstra sikkerhet ved at et eventuelt krav mot nettbutikken også kan rettes mot kredittkortselskapet. Har du for eksempel bestilt en flyreise og flyselskapet går konkurs, kan du få pengene igjen fra kredittkortselskapet dersom reisen blir innstilt.

I andre situasjoner er det imidlertid ikke like fornuftig å handle på kreditt. Kredittkort og forbrukslån gir oss mulighet til å bruke penger vi ikke har. Vi kan kjøpe nå og betale senere. Dette gir en kortsiktig velstandsøkning. Vi kan henge med i forbrukssamfunnet selv om vi ikke har penger nok akkurat nå.  Mange bruker forbrukslån til å utsette problemene. Man kan holde det gående ganske lenge ved å betale gammel gjeld med ny gjeld. 

Vi må også ha med oss at det ser ut til å være mer utsatte grupper som får alvorlige gjeldsproblemer. Mange har lav utdanning, dårlig helse eller rusproblemer. Samfunnet har et ansvar for å hindre at disse får større problemer enn de allerede har. Vi må derfor jobbe videre for å forebygge gjeldsproblemer. Gjeldsordning skal være en siste utvei. Sletting av gjeld er et alvorlig inngrep overfor kreditorene.

Regjeringen har sendt et forslag om gjeldsregistrering på høring. Høringsfristen går ut om en uke. Jeg ser frem til å motta innspill på forslaget både fra bransjen og andre høringsinstanser. Jeg har stor tro på at dette tiltaket kan bidra til å hindre gjeldsproblemer som følge av for mye forbruksgjeld.  Forslaget går ut på at banker og andre som gir kreditt, får mulighet til å få opplysninger om kundens gjeld hos andre finansforetak. Registreringen er begrenset til gjeld som ikke er sikret ved registrert panterett. Dette vil typiske være kredittkort og forbrukslån.

Tiltaket vil gi de som tilbyr kreditt bedre oversikt over lånesøkerens økonomi.  Det kan da gjøres mer presise kredittvurderinger, og kredittytere kan ta et større ansvar for at de som har for mye lån, ikke får enda mer.

Markedsføringen av kreditt er et annet tema jeg ønsker å se nærmere på. Hvor jeg snur meg møter jeg tilbud om å kjøpe på kreditt. På nettet, på stands på Gardermoen, i postkassen,  i møbelbutikker og  i elektronikkbutikker. Dette påvirker oss og fører også til at bruk av kreditt fremstår som så alminnelig: - Hvis alle andre handler på kreditt, hvorfor skal ikke jeg? Det har for eksempel blitt helt vanlig å kjøpe mobiltelefon på avbetaling, selv om det sjelden lønner seg.  Jeg ønsker ikke at kredittkort skal være løsningen for å henge med i dagens forbrukssamfunn. Det kan føre til at gjeldsproblemene  øker i takt med velstandsutviklingen.

Forbrukerombudet mener at det er behov for strengere regulering av markedsføring av kreditt. Dette vil vi få høre mer om senere i dag. Hun har sendt meg et forslag til forskriftsregulering. Dette vil jeg vurdere i samråd med Justisministeren som har ansvaret for deler av det relevante lovverket. 

Det er litt over et år siden departementet sist inviterte til konferansen ”Kjøp nå – betal senere”.  Vi så da særlig på  unge voksne og betalingsproblemer. Bakgrunnen for dette var  at tall fra inkassobransjen viste at veksten i betalingsproblemer har vært størst blant de unge. Dette er en skummel utvikling. Vi satte derfor i gang et prosjekt sammen med Forbrukerombudet, SIFO og Forbrukerrådet for å se på hvordan vi kan forebygge betalingsproblemer hos de unge. Dette har vi jobbet videre med siden sist. SIFO har sett mer på hvorfor unge får betalingsproblemer. Dette vil forsker Ragnhild Brusdal fortelle mer om etterpå. Forbrukerombudet vil også fortelle om sitt arbeid rettet mot unge voksne.

Informasjon om og opplæring i personlig økonomi er viktig for å forebygge gjeldsproblemer. Her ser vi at bransjen også tar ansvar.  Blant annet har Finans Norge sammen med Forbrukerombudet, laget en informasjonsbrosjyre som bankene anbefales å bruke i sin kontakt med unge voksne. Dette er et veldig bra arbeid, som vi også vil få høre mer om i dag.

Det foregår nå en revisjon av læreplanene i samfunnsfag og matematikk. Utdanningsdirektoratet har forelått en konkretisering av kravene til opplæring i personlig økonomi. Læreplanene er nå på høring. Jeg vil oppfordre alle som er opptatt av å fremme personlig økonomi i skolen til å se på dette, og komme innspill i høringsrunden.  

Mitt departement vil også jobbe videre med hvordan vi kan styrke de unges kunnskap om personlig økonomi.  Vi har innhentet råd fra Høyskolen i Sør-Trøndelag på hvordan dette skal gjøres. Skolen er en av flere relevante arenaer. Vi skal se nærmere på hvordan vi kan bidra til at flest mulig synes dette kan være morsomt å lære mer om 

Jeg vet det er mange her som har andre forslag til virkemidler som vil bli diskutert i løpet av dagen. Enkelte forslag vil være innenfor andre statsråders ansvarsområder, men jeg vil ta dette med meg videre til mine kollegaer i regjeringen.

Jeg håper at det blir en interessant og lærerik dag for alle. En del av formålet med en slik dag er å skape en arena for dialog og samarbeid. Hvis vi jobber sammen får vi til mye mer.

Jeg har dessverre ikke anledning til å være tilstede hele dagen, men politisk ledelse vil være representert ved statssekretær Kjetil Andreas Ostling.

Takk for oppmerksomheten.