Èn dør for barn som trenger hjelp

Fra tid til annen inntreffer store og små kriser i barns og unges liv: Samlivsbrudd, foreldre med psykiske plager, en far som drikker, arbeidsløshet, problemer på skolen eller i fritida. Omkring 40 000 barn og unge får hjelp av barnevernet hvert år. I bare en brøkdel av tilfellene overtar det offentlig omsorgen for barnet. Barnevernet gir i de fleste tilfellene hjelp i samråd med familien.

Men barn og unge som trenger støtte opplever ofte å fortelle sin historie til mange ulike hjelpeinstanser. På skolen, i barnehagen, hos helsetjenesten, barnevernet, pedagogisk- psykologisk tjeneste, og barne- og ungdomspsykiatrien fins det mange gode fagpersoner med ulik kunnskap som kan tre støttende til. Problemet er at vi ikke har tatt et overordnet politisk ansvar for å sørge for et godt samarbeid mellom ulike hjelpetiltakene.

Barn som trenger støtte blir dermed henvist til ulike kontorer, de får ulike faglige utredninger, men opplever at det er for lite samarbeid om hva som trengs av støttetiltak for hver enkelt. Unge mennesker med rusproblemer forteller oss om mangel på samarbeid mellom barnevern, rusomsorg og psykiatri. Mens målet med NAV-reformen er at voksne skal slippe å gå fra kontor til kontor, opplever sårbare grupper av barn og unge med behov for støttetiltak å bli kasteballer i et systemet. Det betyr ikke at vi skal slå sammen alle hjelpetiltak for barn og unge, men det er på tide at vi tar politisk ansvar for å gi et mer samordnet tilbud til den enkelte.

Lokalt fins det mange gode eksempler på godt samarbeid. I noen kommuner finner vi barnevernet, helsestasjonen, barne- og ungdomspsykiatrien og åpen barnehage i samme hus. Der blir barnevernet en del av hjelpetiltakene for barn og unge, og ikke et fremmed sted der det føles vanskelig å ta kontakt. Mange gode lokale tiltak tiltross, arbeidet med å etablere gode samarbeidsforhold over hele landet går for sakte. 

Derfor nedsetter regjeringen til høsten et offentlig utvalg som skal utrede hvordan familier som trenger støtte kan få et mer helhetlig hjelpetilbud. Vi skal se på hvordan de ulike tjenestene i kommunen kan samordnes, og hvordan stat og kommune kan samarbeidet for å ta ansvar for barn og ungdom som trenger støtte.

Det er svært mange gode barnevernsarbeidere i landet. Men hjelpen må tidlig inn i utsatte familier fordi tidlig hjelp gir best resultater. Forskning viser at barn som har fått hjelp av barnevernet tidlig i livet, får bedre liv, bedre helse, de får seg bedre utdanning og bedre jobber. De klarer seg rett og slett bedre. Barn som først får hjelp i tenårene, får ofte langt større problemer med rus, psykiatri, utdanning og på arbeidsmarkedet. Derfor er barnehage og skole sentrale samarbeidspartnere for barnevernet. Vi må forebygge, og så tidlig som mulig gi hjelp til hver enkelt barn som trenger det.