Et kunnskapsbasert barnevern

Sjekkes mot fremførelse

Innlegg regional barnevernskonferanse

Sted: Hotell Scandic Hamar
Dato: 15.april, kl.: 15:00-16:00

Kjære deltakere!

Velkommen til denne konferansen for barnevernet og deres samarbeidspartnere i Østfold, Hedmark og Oppland. Det er hyggelig og oppløftende å se at så mange av dere har tatt veien hit til Hamar. I dag er Hedmarken mer enn storgårder, plassfolk og brede bygder. De fleste av forskjellene mellom Jørgen Hattemaker og Kong Salomon er visket ut.

• Alle barn skal ha samme muligheter og rettigheter uansett hvem som er foreldre.

Vi vil gjøre et godt barnevern enda bedre!

Romslighet og omsorg er viktig i barnevernet. Like viktig er faglig kompetanse og et kunnskapsbasert barnevern.

Dette er mitt første møte med det kommunale barnevernet som statsråd. Det gir anledning til å komme med noen budskap, men også lytte til innspill fra dere. Og jeg er mest opptatt av dere, for uten godt kvalifiserte medarbeidere ville vi aldri kunne nå de målene jeg tror vi alle er enige om:

Ansatte i barnevernet gjør en viktig jobb for barnevernet.

Hvert år får i overkant av 40 000 barn hjelp fra dere i barnevernet. Det er betryggende å vite at alle de barna som sliter – og familiene deres – får hjelp og støtte av kompetente og kunnskapsrike personer som dere!
Helt i starten har jeg fem utfordringer til dere jeg håper vi kan reflektere litt over sammen:
 
5 spørsmål til barnevernet

Spørsmål 1:
Samarbeid på tvers av fagdisiplinene et viktig prinsipp for arbeidet vårt. Kan vi spørre oss selv om vi er helt i mål? Klarer de ulike tjenestene som pp-tjenesten, skolen, barnehager og polititjenestene alltid å arbeide sammen til barnets beste?

Hvordan er samarbeidet lokalt i din kommune, eller i din region? Vi vet at skole og politi ofte melder saker inn til dere, men hvorfor står barnehagene for KUN tre (3) prosent?

Så jeg spør meg selv, og jeg spør dere: Kan vi samarbeide enda bedre? Kan samarbeidet mellom etater som skole, barnevern og barnehager forbedres? Hvis ja, hvordan?

Spørsmål 2:
Vi vet at over halvparten av landets kommuner har mindre enn 5000 innbyggere. Hvordan er det å jobbe i barnevernet med stor grad av nærhet  til barna og familiene deres? Særlig Hedmark og Oppland har mange kommuner med lavt folketall hvor ”alle kjenner alle”.

(Mange kommuner med under 1 stilling i barnevernet). Hvordan løser man dette? Hvordan kan små kommuner ressursmessig få kompetente fagfolk i alle stillinger også i barnevernet?

Spørsmål 3:
Hvordan fungerer samarbeidet kommune – fagteam?
Evaluering av fagteamene viser at mange kommuner er fornøyd med den hjelp og bistand de får fra fagteamene. Mange anser at fagteamene har god fagkompetanse.

Men vi vet at behovene for hjelp er forskjellig,  kommunal egenart og størrelse er viktige faktorer i dette. Jeg er opptatt av at fagteamene skal være en ressurs for dere. Hva  er bra og hva kan vi gjøre enda bedre. Evalueringen sier noe om dette, men jeg vil også ha innspill fra dere? 

Spørsmål 4: Om NOVA-rapporten
NOVA rapporten – den såkalte longitudinelle studien.
I dag lanseres en viktig forskningsrapport. NOVA-rapporten "Barnevernet i Norge 1990 – 2005". Undersøkelsen har fulgt barn i barnevernet og sammenliknet dem med et representativt utvalg i resten av befolkningen.  

Hva sier denne undersøkelsen? Den forteller oss om at barn som har vært i barnevernet sliter med en rekke problemer andre barn ikke har.

Rapporten viser:
a) Langt færre barnevernsbarn tar høyere utdanning enn i befolkningen ellers.  34 prosent av tidligere barnevernbarn har høyere utdanning, mot 80 prosent av befolkningen forøvrig.
b) Selvsagt viser dataene også da store forskjeller i inntekt.

c) Andelen som får sosialhjelp er også vesentlig høyere. 70 prosent har mottatt sosialhjelp en eller flere ganger i barneverngruppen, mens tallet er 12 prosent for sammenligningsutvalget.

d) Flere arbeidsledige: Også i forhold til arbeidsledighet er det store forskjeller. Etter 18 år har nesten 70 prosent av tidligere barnevernbarn vært registrert som arbeidsledige, mot 40 prosent for sammenligningsutvalget.

Noen klarer seg bra:
Men vi skal ikke glemme at mange barnevernbarn klarer seg godt som voksne! Spørsmålet da er hvorfor noen klarer seg bedre enn andre. Bildet er komplekst.

a) Ettervern viktig. 50 prosent av de som får etterverntiltak klarer seg bedre enn de som ikke får etterverntiltak.

b) Tidlig hjelp gir best resultat. Dataene antyder også at de som får hjelp tidlig i livet sitt gjør det bedre enn de som debuterer sent i barnevernet.

c) Utdanning: Barnevernbarn som tar utdanning klarer seg også vesentlig bedre.

Forteller resultatene fra denne rapporten at barnevernet gjør en dårlig jobb? NEI, roper jeg da.

Denne undersøkelsen forteller at barnevernet arbeider med en svært utsatt gruppe med barn.

Blant foreldrene er det mange flere som har mottatt sosialhjelp. Det er større andeler ugifte og skilte, og flere med lav utdanning og inntekt. Det er også flere som er døde. Alt dette gir klare indikasjoner på at barnevernbarn har et mye dårligere utgangspunkt enn andre barn.

Hva er så budskapet til alle som jobber med barnevern? 

Min oppfatning er at denne undersøkelsen sier noe om hvor viktig det er å jobbe bredt forebyggende for å nå utsatte barn og unge.
1. Vi må komme tidlig inn.

2. Vi må bruke tiltak som vi vet virker og som bidrar til varig endring.

3. Og ikke minst, vi må ha et godt ettervern. Et ettervern som sørger for gode overganger fra barn til voksenliv. Et ettervern som motiverer til skolegang og arbeidsliv. Vi må forebygge en livslang karriere i hjelpeapparatet og snu en negativ utvikling.

NOVA-rapporten en stor utfordring for oss politikere. Jeg har derfor lyst til å høre hva dere har å si til den!

Hvorfor går det så galt med så vidt mange av barna barnevernet hjelper? Har vi høye nok ambisjoner på barnas vegne? Hva kan vi gjøre bedre? 

5. Hvordan få bedre brukermedvirkning?
Barnevernet skal i større grad enn før høre barnets stemme og ta hensyn til både barn og familie når hjelp skal gis.  Jeg er opptatt av at barn og unges synspunkter ivaretas av dere i det arbeid barnevernet gjør. Dette er en utfordring som forutsetter god kompetanse på samtale med barn og familier.

Hvordan kan barnevernet bli enda bedre på dette? Hva anser dere som hovedutfordringer i dette arbeidet?

Jeg gleder meg til å lytte og delta i samtalen om disse spørsmålene etterpå.
***

Det er jo ikke alle barn som får den hjelpen de trenger. Og noen av barna får problemer også som voksne: Det er ikke alle det går bra med! Hvordan har det seg at Norge, ett av verdens rikeste land, har så mange barn som mottar hjelp av dere hvert år?

Veksten i barnevernet er i hovedsak en kommunal vekst. I et 10 års perspektiv ser vi at antall meldinger til barnevernet øker for hvert år. Flere får hjelp fra barnvernet. Hva forklarer utviklingen? 

Antall nye meldinger til barnehjelpen har økt med 55 prosent i en 10 års periode, og antall undersøkelsessaker har økt med 41 prosent.

En vekst i barnevernet er ikke nødvendigvis negativt.  En større årvåkenhet om barns situasjon fra mange hold kan ha ført til at flere barn som har det vanskelig oppdages i dag. Dermed øker antall meldinger til barnevernet.

Jeg ønsker velkommen en utvikling der vi alle er oppmerksomme og melder fra når barn utsettes for omsorgssvikt. Det handler om å gripe inn tidlig og forbygge fremfor å måtte reparere. Det handler om barnas fremtid og gode liv.

Hvorfor vekst?
Det er vanskelig å gi en forklaring på veksten i antall meldinger.

1. En større oppmerksomhet rundt barn og barns behov for hjelp.

2. Samfunnsutviklingen kan tyde på at flere familier sliter og dermed søker hjelp fra barnevernet. Folk har svakere nettverk.

3. Offentlige instanser, særlig politi og skole, er blitt bedre til å melde sine bekymringer om barn. Barnehagene derimot melder svært lite, noe som vi nå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet gjør noe med.

4. Terskelen for selv å melde fra er lavere enn noen gang før. (Hver fjerde melding til barnevernet kommer fra foreldrene selv).

Dette må bety at folk har tillitt til dere som fagfolk og til den jobben dere gjør. Dere skal vite at jeg og departementet deler denne tillitten fullt ut!

Lær av fortiden for å gjøre nåtiden og fremtiden bedre

Når vi snakker om endringer, brudd og kontinuitet kan det alltid lønn seg å se bakover i tid. Mange hevder at økningen i antall barn som får hjelp av dere har sin årsak i endrede samfunnsforhold.

”Alt var så mye bedre før i tiden”, sies det.

Dette er ikke nødvendigvis sant. Langt på vei vil jeg hevde at det er en myte vi skal være forsiktige med å gjenta hele tiden. Gjentatte myter blir ofte sannheter uten rot i virkeligheten.

Det gamle bondesamfunnet med sin paternalistiske struktur og tette samfunn hadde uten tvil mange positive trekk. Men mange barn led, særlig barn av tjenere og plassfolk.

’N Alf, som vokste opp på husmannsplassen Prøysen litt nordpå her - på Rudshøgda, er langt mer enn den snille barnetimeonkelen vi gjerne gjør ham til. Han forstod fornedrelsen, han kjente på skammen der fattigdommen rådde. Dette er ei tid vi skal være glad for er over.

Bedre var det ikke i byene der industrialiseringa skjøt fart: Barn (og mange kvinner) ble satt i hardt fysisk og farlig arbeid, de led. Mange barn fikk mangelfull eller ingen skolegang. Den sosiale fattigdommen var stor. Alkoholisme og vold var utbredt.

Mye har endret seg siden den gang, men grunntankegangen i "gårsdagens" lover er ikke ulik grunntanken i dagens barnevern: Samfunnet skal gripe inn og barn og unge skal få hjelp, ikke straff. Da som nå tenker barnevernet forebyggende.

Forståelsen for barnet og familiens situasjon ble større, den moralske fordømmelsen ble mindre. Men heller ikke etterkrigstida så med blide øyne på alenemødre og andre som falt utenfor normen. Skammen med å ha fått barn utenfor ekteskapet var fremdeles stor. Det vitner stigmatiserende utsagn som ”lausunge” og ”uektefødte” barn om. 

1950-tallets ”husmortid” framstår som et vellykket 10-år, med vekst og velstand. Mor ventet hjemme med ferdig middag til både barn og mann. Folk brydde seg, og de brydde seg gangske mye, men kanskje ikke alltid om de rette tingene?

I barnevernets barndom i Norge hadde man en grunnleggende tro på langvarige plasseringer utenfor hjemmet for å få til en god moralsk oppdragelse.

Vi har dessverre mange eksempler på at barn ble utsatt for omsorgssvikt og overgrep i offentlige og private institusjoner.

Jeg tror derfor vi langt på vei har et romsligere samfunn i dag, med mindre fordømmelse og større åpenhet. Det er jeg glad for! Jeg er ganske sikker på at det er langt mindre skambelagt å søke hjelp hos dere i barnevernet i dag enn for bare få ti-år siden. Det er ikke minst deres fortjeneste!

Dagens organisering: Fagteam og mer tverrfaglig samarbeid

Fagteamene har en synlig og krevende posisjon når det gjelder samarbeid mellom statlig og kommunalt nivå. Det gir oss noen utfordringer. Kommuner har ulike behov for hjelp og bistand. Kommunal egenart og størrelse er også en faktor i hvordan dette samarbeidet fungerer.

Mindre bruk av institusjon – mer bruk av fosterhjem

Det brukes i dag mindre institusjoner og flere barn plasseres i fosterhjem eller får hjelp i hjemmet. Dette er en sentral målsetting med reformen.
Snuoperasjonen er på rett vei.

Jeg vil samtidig legge til at vi fortsatt er avhengig av seriøse og godt drevne institusjoner. For noen barn og unge kan opphold på institusjon være en god og helt nødvendig del av hjelpen de mottar fra barnevernet. 

Forholdet mellom bruk av private tiltak og offentlige tiltak i barnevernet har vært og er en pågående diskusjon i både fagfelt og media. Vi ville ha institusjoner med bedre faglig innhold og vi ville ha færrest mulig barn boende over tid på institusjon.

Derfor tok vi grep og satt som mål å bruke statlige tiltak og tiltak i regi av ideelle organisasjoner fremfor private kommersielle tilbud. 

Men jeg vil understreke at denne målsettingen aldri skal gå på bekostning av barna. I utgangspunktet vil vi bruke fosterhjem og institusjonsplasser i regi av det offentlige eller ideelle organisasjoner.

Vi vet at noen kommersielle aktører tar ut stort utbytte, og vil være sikre på at pengene kommer barna til gode. Men det er ikke slik at vi av ideologiske årsaker lar barna vente. Ideologi ikke skal stå i veien for barnets beste. Barnas behov skal komme først!

Men, jeg vil understreke at målsettingen om å bygge opp gode statlige tiltak står fast.

Et kunnskapsbasert barnevern

Vi kan ikke eksperimentere med barn og unges liv” all behandling skal basere seg på kunnskap og metoder vi vet virker

Tema for disse konferansene er ikke tilfeldig. Vi arrangerer i alt fem liknende konferanser. Denne er den fjerde. På disse konferansene har følgende tema vært prioritert:

1. Barn med atferdsvansker,

2. Barn som har foreldre som ruser seg og/eller er psykisk syke

3. Barn som utsettes for vold i familien

Alle disse temaene er krevende områder å arbeide med. Det kan være vanskelig å nå frem til barnet og familien med den gode faglige hjelpen. Vi ser at barnevernet ofte får et hovedansvar for disse gruppene.

Det er viktig at den hjelpen utsatte og sårbare barna får, vil gi resultat i forhold til å endre barnets situasjon i positiv retning.

Vi har i dag har vi et bredt spekter av metoder og tiltak som kan dokumentere god effekt, og dere får orienteringer om noen av disse i dag og i morgen. Vårt mål er å ta i bruk metoder og tiltak som virker, dette vil forebygge omsorgsovertakelser og forhindre langsiktig institusjonsplassering.

Barnevernet fortjener større oppmerksomhet, både blant politikere og kommuneledelsen

Godt samarbeid forutsetter at hele organisasjonen ser fordeler med dette. Politikere har et spesielt ansvar for å gå i bresjen for dette.

Vi trenger politikere som står i fronten for barnevernet og taler barnevernets sak. Men viktigere enn å tale barnevernkontorets sak, skal de tale barnas sak. For som dere har under huden: Etaten er til for barna, ikke omvendt.

Vi har kunnskapsrike politikere lokalt, regionalt og sentralt som brenner for barnehager og skole, miljøvern etc. Og vi ser at barnevernet i sine ulike fasetter er på dagsorden i media og på Stortinget. Det er bra.

Jeg ønsker meg også politikere i kommunene som tråkker opp stier sammen med oss for et framtidig barnevern. Vi trenger engasjerte politikere med barnevernet som hjertesak, og som ikke bare engasjerer seg i enkeltsaker. Jeg vil gjerne ha politikere som: 

1. Prioriterer barnevernet

2. Ser muligheter i nye måter å organisere tjenestene på, både internt og mellom kommuner. Ved å tenke nytt kan politikerne sørge for bedre samarbeid og bedre utnyttelse av ressurser og fagkompetanse.

Jeg ønsker meg et åpnere barnevern

Journalister og andre som formidler informasjon skal få nødvendig kunnskap om barnevernets utfordringer og muligheter. Dere som er fagfolk har et ansvar for at kunnskap om utfordringer og behov når fram i egen kommune. Dette gjelder også samfunnet for øvrig og mediene.

Jeg vet at mange barnevernsledere har deltatt på kommunikasjonskurs for å bli bedre til å fortelle om barnevernets mange oppgaver.

Dette er viktig i målsettingen med å gi barnevernet bedre legitimitet og få et mer åpent barnevern. Det er forståelse for at barnevernet ikke kommenterer enkeltsaker, men hvis vi mener noe med åpenhet kan vi ikke tilstadighet ha et ”ingen kommentar”-barnevern.

Dere bygger omdømme og er viktige informasjonskilder for politikere og beslutningstakere. Bruk anledninger som byr seg – dere har en god sak.

Taushetsplikten er ikke til hinder for at utfordringer og arbeidsoppgaver i barnevernet kan tas opp på generelt grunnlag. Vi må huske at barnevernet, og kampen for de mest utsatte barna, er et felles ansvar for felles framtid.

Avslutning
Historien om barnevernet – i fortid og nåtid viser at det ikke finnes enkle løsninger på utfordringene til barnevernet. Vi vet at risikofaktorene er mange og at utsatte barn sjelden har kun ett problem.

Til slutt her i dag skal vi føye et kapittel til i historien. Jeg har nemlig gleden av å fortelle dere at Barne- og likestillingsdepartementet jobber med en nettressurs kalt: ”et kunnskapsbasert barnevern” i dag.

Denne siden vil være tilgjengelig i løpet av høsten. 

Vårt mål er at denne siden skal være en dynamisk nettressurs der dere kan hente ny kunnskap og holde dere faglig oppdatert. Bruk denne ressursen når den kommer! Vi vil fylle på siden med ny kunnskap som kan være nyttig for dere som jobber med å hjelpe barn på mange ulike områder.

Og husk – målsettingen med ny kunnskap og det arbeid vi gjør i barnevernet er å gi barn, unge og familier hjelp som fører til varige positive endringer i deres liv. Her må stat og kommune gå hånd i hånd. Det skal vi klare.

Jeg ønsker dere lykke til med konferansen.