Likestilling i arbeidslivet – Askimbedrift går foran

Innlegg i Smaalene Avis

Norge har ett av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. I tillegg er to av tre ledere er menn. Blant topplederne er under én av fem kvinner. Nærmere halvparten av de sysselsatte kvinnene jobber deltid. Stort sett er det bare kvinner som ufrivillig arbeider med svært små stillingsbrøker. Det er altså et langt stykke igjen til likestilling i arbeidslivet.

Likestillingsloven pålegger alle virksomheter å arbeide for likestilling mellom kjønnene. Alle bedrifter skal med andre ord iverksette aktiviteter i egen virksomhet som fremmer likestillingen. Fra og med 2006 fikk næringslivet en plikt til å rapportere om likestilling blant ansatte. Hvordan rapporterer en bedrift om likestilling? Det er flere ting man måler: Hvem tjener mest, hvem sitter i ledelsen, er det kvinner eller menn som tar ut mest permisjon? Er tilbudet om videreutdanning benyttet av kvinner eller menn? Hva med sykemelding?

Hvis det viser seg at det er områder der enten kvinner eller menn er systematisk forskjellsbehandlet, skal bedriftene sette i gang tiltak for å endre dette.

Jeg fikk for kort tid siden en rapport som viser at flertallet av bedriftenes egne rapporteringer har mangelfull oppfølging. Dette synes jeg er bekymringsfullt. Det er nå bare noen få måneder til de samme bedriftene skal begynne å rapportere om tiltak for å fremme likestilling for etniske minoriteter og personer med nedsatt funksjonsevne. Det er derfor på høy tid at bedrifter tar grep i egen virksomhet.

Jeg ser at noen bedrifter gir signaler om at det er bra når fedre tar mer permisjon enn de lovpålagte seks uker innenfor foreldrepengeordningen (10 uker fra 1.juli 09). Andre gir full lønn til far under permisjon uavhengig av mors lønn eller stillingsandel. Det er bra!

Glava AS er en slik bedrift. De utvikler, produserer og markedsfører isolasjonsmaterialer. Bedriften har ca. 350 ansatte, og av disse er ca 81,4 prosent menn. Allerede på slutten av 1990 tallet hadde Glava AS en likestillingsavtale på plass. Hos Glava får kvinner og menn lik lønn for likt arbeid. Det er et vesentlig prinsipp. Men likestilling handler ikke bare om likelønn og forhold på arbeidsplassen. Også det å dele på ansvaret for hjem og barn fremmer likestilling mellom kjønnene. Glava oppfordrer menn til å ta fødselspermisjon og de får lønnet pappapermisjon uavhengig av egen opptjening eller mors inntekt.

Arbeidet for likestilling og mangfold i næringslivet er viktig både for arbeidsmiljøet og lønnsomheten. Lovpålegget er nødvendig for å røske opp i gamle vaner og holdninger i arbeidslivet. Blant de spurte mener for eksempel et stort flertall av ansatte at arbeidsmiljøet blir bedre med en jevnere kjønnsbalanse.

Bedrifter i flere sektorer skriker etter kompetente medarbeidere. Å gi konkurransedyktige betingelser til ansatte bidrar både til å trekke til seg flere kvalifiserte søkere. I tillegg vil bedriften lettere beholde dyktige ansatte – uansett hvilket kjønn de har, landopprinnelse eller funksjonsevne.

Det forundrer meg at svært få bedrifter tenker på at likestillingsarbeid også handler om menn. En av våre største utfordringer er å få til en bedre balanse mellom hjem og arbeid slik at både kvinner og menn kan kombinere det å være foreldre og arbeidstakere. I en hverdag hvor tiden aldri strekker til for familier, vil den bedriften som forstår at også far har omsorg for barn, være konkurransedyktig. For dagens menn vil gjerne ha tid til å være far. De vil ha tid til både karriere og omsorg for egne barn. Og jeg tror menn selv ønsker å stille mer opp for familien hvis bare arbeidsgiver og ektefelle slipper dem til. 

Flere bedrifter som har en mannsdominert stab eller ledelse forsøker også å rekruttere flere kvinner. Det er bra fordi all forskning peker på at kjønnsdelte arbeidsmiljøer skaper bedre trivsel, og dermed økt produktivitet.

Bedrifter i kvinnedominerte sektorer derimot, nevner sjeldent tiltak for å rekruttere flere menn. Som om likestilling handlet kun om å øke kvinneandelen! Også innen kvinnedominerte sektorer vil arbeidsmiljø og produktivitet tjene på jevnere kjønnsballanse i staben. Derfor bør slike virksomheter aktivt forsøke å hente flere mannlige medarbeidere inn.

Fra nyttår blir alle bedrifter med flere enn 50 ansatte pålagt å rapportere om hva de gjør for å likebehandle personer med nedsatt funksjonsevne og fremme tilgjengelighet. I tillegg skal alle disse bedriftene rapportere om hva de gjør for å rekruttere og likebehandle personer med etnisk minoritetsbakgrunn.

Lovreglene våre handler om å ta i bruk alle ressurser. Bedrifter er samfunnsaktører med samfunnsansvar fordi det faktisk lønner seg. Mange bedrifter har allerede tatt dette på alvor og har kommet langt. Det er ingen grunn til at noen henger etter. Loven setter krav til mangfold. Og i det lange løp vil ikke bare AS Norge, men også bedriften selv tjene på tiltak som fremmer likestilling og hindrer diskriminering. Jeg forventer derfor at næringslivet tar tak i dette.