Verdens beste fedre!

Kronikk på trykk i VG 11. desember 2008

Mens det skjedde store endringer i kvinnerollen på 70- og 80-tallet, har det skjedd store endringer i mannsrollen de siste tjue årene.

Det er 20 år siden Jens Stoltenberg krevde at fedre må få rett til lønnet permisjon. Da var han leder av Mannsrolleutvalget og ett av 233 barn hadde far hjemme etter fødselen. Statsministeren og alle andre menn har all grunn til å feire framgangen. I dag er 90 prosent av fedrene med rett til fedrekvote, hjemme med egne barn.

Verdens mest likestilte
World Economic Forum (WEF) kåret nylig Norge til verdens mest likestilte land. Fokuset i kåringen er på kvinner og kvinners muligheter og stilling i samfunnet. Én årsak til at norske kvinner har kommet så langt, er at vi har menn som stiller opp. For også menn tjener på økt likestilling. De får mer tid sammen med barn og familie og mer balanse mellom arbeidsliv og familieliv. I tillegg vet vi at par som deler arbeidsoppgavene hjemme, faktisk blir lykkeligere og sjeldnere går fra hverandre. Regjeringen legger nå fram verdens første stortingsmelding om menn, mannsroller og likestilling.

De fleste europeiske land sliter med lave fødselstall, og de ønsker å øke yrkesdeltakelsen blant kvinner. Norge er i Europa-toppen både når det gjelder antall fødsler per kvinne og kvinnelig yrkesdeltakelse. Men slike resultater kommer ikke av seg selv.

Fødselstallene i Norge har økt etter at vi innførte utvidede fødelspermisjonsordninger under Gro Harlem Brundtlands tid som statsminister. Den nordiske, likestilte velferdsmodellen møtes derfor med stor interesse. Tyskland utvidet nylig sin fødselspermisjon og innførte i tillegg en egen fedrekvote etter norsk mønster. Vi ser også at antall fødsler er høyere blant norske par som deler foreldrepermisjonen.

Fedrekvoten er viktig på mange måter, også fordi den fungerer som en norm for arbeidsgivere. En undersøkelse Arbeidsforskningsinsituttet nylig har gjennomført, viser at menn som tar ut mer permisjon enn kvoten kan bli oppfattet som for lite dedikerte til arbeidsplassen. Fedrekvoten gir norske menn mulighet til å ta mer omsorg for sine barn, slik de fleste ønsker. Den er en framforhandlet rettighet som fungerer som en minstestandard.

Regjeringen har i statsbudsjettet lagt fram et forslag som innebærer fire uker mer pappapermisjon. To tas fra tiden til felles fordeling og to nye uker legges til.

Enda mer til far
Men vi vil videre. I stortingsmeldingen om menn staker vi derfor ut kursen for permisjonsordningene framover. Vi fastholder som et viktig mål at alle menn, også de som har partnere som ikke er i jobb, skal få rett til fedrekvote. Vi legger også opp til en betydelig økning i fedrekvoten med ytterligere fire uker, slik at den blir til sammen fjorten uker. Og vi vil de neste årene vurdere mulighetene for at fars rett til to ukers omsorgspermisjon rett etter fødsel skal bli betalt for alle. Framtidens foreldrepermisjon legger altså opp til hele 16 uker pappapermisjon som et minimum.

I Norge har vi nemlig verdens bedre fedre. De vil ta mer ansvar for barn og familie. Nå legger vi som samfunn til rette for at stadig flere kan, i stadig større grad.

Menn født på 50- og 60-tallet savnet en mer tilstedeværende far. I dag har de aller fleste barn en tilstedeværende far, om enn ikke alle. I likestillingsundersøkelsen fra 1988 sa 95 prosent av mennene at partneren sto for matlagingen, i dag svarer 48 prosent av mennene det samme. I 1990 hadde mennene i snitt 12,5 prosent mer arbeidstid enn kvinnene i uka, i 2005 var tallet sunket til 8 timer. I følge europeiske tidsbruks-undersøkelser bruker norske (og svenske) menn mest tid av alle menn på husarbeid.

Færre samlivsbrudd  
Fra 1990 til 2005 reduserte småbarnforeldre ukentlig arbeidstid med om lag 1,5 timer. I fjor la SSB fram tall som viste at småbarnsfedre var den gruppen som opplevde den sterkeste ”tidsskvisen”. For sannheten er nok at arbeidslivet ennå ikke helt ser far som en likeverdig omsorgsperson. Særlig gjelder dette bransjer som er tradisjonelt regnet som mannsbastioner. Derfor er det viktig at samfunnet gjennom permisjonsordningene faktisk legitimerer far som reell omsorgsperson.

Både menn og kvinner tjener på likestilling. I 2007 spurte vi et utvalg av menn og kvinner i Norge om praksis og holdninger til likestilling. Blant par som beskrev eget forhold som likestilt, var også opplevelsen av livskvalitet høyere enn snittet både for kvinner og menn. Likestillingen gavner altså parforholdet og de voksnes samliv.
Vi har i de senere år sett en viss nedgang i antall samlivsbrudd. Det er ennå for tidlig å si noe om årsak, eller om det er en varig trend. Men undersøkelsen i 2007 viste at langt færre kvinner og menn i likestilte par hadde vurdert å bryte ut av samlivet. Undersøkelsen bygger dermed opp under den forskning som viser at likestilte par har et bedre forhold og et lavere konfliktnivå.

Bedre kjønnsballanse på jobben
Menn som kvinner ønsker seg en jevnere kjønnsfordeling på arbeidsplassen, blant annet fordi det gir det beste arbeidsmiljøet.  Blant alle EU/EØS-landene har Norge den høyeste konsentrasjonen av kvinner i et fåtall bransjer som omsorg, handel og pass av barn. Norske, mannlige arbeidstakere sprer seg noe jevnere på bransjer, men er like fullt så å si fraværende innenfor tradisjonelle kvinneyrker som undervisning og omsorg. Her har vi en jobb å gjøre. Unge gutter må oppmuntres til å velge omsorgsutdanninger, og jenter må oppfordres til velge tekniske fag. Regjeringen foreslår i meldingen tiltak for å få gutter inn i utdanninger som i dag er dominert av jenter. Å lykkes med disse tiltakene er viktige bidrag til kjønnsbalanse på arbeidsmarkedet.

Stortingsmeldingen om menn legger føringer for det videre arbeidet for å oppnå likestilling. Tilpasningene er basert på ønsker hos norske menn og kvinner. Både kvinner og menn er tjent med likestilling. Da må vi som samfunn legge til rette for at også norske menn kan kombinere arbeidsliv og familieliv med en større grad av balanse.