Svikt vi ikke kan leve med

Over 42 000 barn og unge i Norge får hjelp fra barnevernet hvert år. Vi har svært mange gode barnevernsarbeidere her i landet, og de ansatte i kommuner og etaten gjør en god jobb. Vi skal være fornøyd med det vi gjør bra, men ikke fornøyde så lenge barn med behov for omsorg ikke får den hjelpen de trenger. Bergens Tidende (BT) har gjennom flere artikkelserier rettet fokus mot barnevernet. Selv om noen av oppslagene har avdekket til dels alvorlig svikt, skal BT ha ros for å gi barn, ungdom og foreldre i barnevernet en stemme.

Noen av sakene BT har omtalt, understøtter tiltak som vi allerede har satt i verk, og vi har også satt i gang nye tiltak blant annet på bakgrunn av erfaringer fra Hordaland. Målet er at barn og foreldre som har behov for barnevernets bistand skal få tidlig hjelp av god kvalitet.

Rus på institusjoner
Sakene som er avdekket der ungdom som har vært under omsorg av barnevernet, har hatt tilgang til og brukt rusmidler på barnevernsinstitusjoner har gjort sterkt inntrykk. Dette skal ikke forekomme. Vi har derfor satt i verk en rekke nye tiltak både for å rette opp forholdene knyttet til enkeltsakene som er omtalt, samt å bedre kvalitet og tilsyn med barnevernet på rusfeltet.

Å føre godt tilsyn med barnevernsinstitusjonene er en lovpålagt oppgave for fylkesmennene. Vi har nå i brev presisert dette ansvaret, og særlig ansvaret for tilsyn med hybler. Ungdom med rusproblemer trenger et barnevern som samarbeider godt med andre hjelpetjenester og institusjoner med høy kompetanse på rus. Jeg har også satt i gang en del tiltak for å forbedre situasjonen knyttet til rusmisbruk på institusjoner.

Kartlegge barnets behov
Barne-, ungdoms og familiedirektoratet skal nå gjennomgå alle barnevernsinstitusjoner. Gjennomgangen skal omfatte forekomst av rusbruk, om ansatte har nok kompetanse på rus og det å avdekke rusmisbruk, samt rutiner for oppfølging. De ansatte skal også få styrket sin kompetanse på å kartlegge barnets behov - dette gjelder både ved innskriving og utskriving fra institusjon. Bedre opplæring om rus skal gi ansatte bedre kompetanse på å avdekke og følge opp ungdom med rusproblemer.

Et landsomfattende tilsyn gjennomført i 114 kommuner viser at samarbeidet ikke er godt nok for å hjelpe de mest utsatte barna. Jeg har lenge vært opptatt av at barn som trenger hjelp av ulike offentlige tjenester, som skolehelsetjeneste, pedagogisk-psykologisk tjeneste, barnevern eller barne- og ungdomspsykiatri, ikke skal være henvist til å oppsøke én og én av disse - alle med hver sin inngangsdør, søknadsskjema og faggruppe. Mange forteller om hvor utmattende det er å fortelle historien sin gang på gang. Derfor nedsatte regjeringen i fjor høst et offentlig utvalg som utreder hvordan vi kan samordne hjelpen for barn og unge bedre enn i dag. Jeg ønsker at barn og deres foreldre skal få én dør inn til offentlige tjenester for barn og unge.

Samordne hjelpen
For den rød-grønne regjeringen er det både viktig at barna får samordnet hjelp når det er behovet og at tilsynet fanger opp når dette ikke skjer. Vi foreslår derfor å overføre ansvaret for det faglige overordnede tilsynet til Statens helsetilsyn. Helsetilsynet fører i dag tilsyn med en rekke omsorgstjenester, og vi ønsker i større grad å samordne dette og se ting i sammenheng. For eksempel vil vi trekke veksler på Helsetilsynets gode fagkompetanse på rusomsorg. Gjennom å flytte tilsynet, vil vi også få større avstand og mer uavhengighet, noe som har vært etterlyst. Dette ble altså igangsatt før sakene i Hordaland kom opp.

Må få gripe inn
Det er sådd tvil om barnevernsansatte har mulighet til å bruke tvang når dette er nødvendig. I dag har barnevernsinstitusjonene adgang til å ta urinprøver, foreta ransaking og beslaglegging m.v., noe som er viktig der det er mistanke om rusmisbruk. Men utøvelsen av tvang kan medføre vanskelige etiske og faglige avveininger for ansatte. Selv om barnets rettigheter står sterkt, må også ansatte ha anledning til å gripe inn i situasjoner som åpenbart er negativt for ungdommen. Jeg vil nå gjennomgå rettighetsforskriftene for å tydeliggjøre at de barnevernsansatte inngår i de foresattes sted. I denne sammenheng vil vi også innhente synspunkter og erfaringen til tidligere ansatt Vidar Teigen, som BT har omtalt. De ansattes erfaringer i dette arbeidet er viktige premisser for å finne den rette balansen mellom tvang og rettigheter.

Meld fra tidlig
Målinger viser at tilliten til barnevernet er økende. At én av fire bekymringsmeldinger kommer fra nær familie og pårørende bekrefter dette positive bildet. Barnevernet er helt avhengig av tillit og at folk melder fra, bare slik kan de gjøre jobben sin. Alle som ser barn vi er bekymret for, må ta kontakt med barnevernet. Det viktige sikkerhetsnettet - skole, barnehage, politi, helsesøster - må melde fra så tidlig som mulig.

Forskning viser at barn som får hjelp tidlig i livet klarer seg bedre enn de som først får hjelp i tenårene. Det er viktig for barnets utvikling at vi kan gi hjelp tidligst mulig. Barnet kan skades allerede i mors liv, for eksempel av alkohol eller andre rusmidler. Ved mistanke om dette må det meldes slik at mor kan få hjelp.

De ser barnet først
Økt tillit til barnevernet betyr flere saker og dermed et økende behov for tjenester. Mange barn må ha et sammensatt tilbud. Bevilgningen til det statlige barnevernet har økt betraktelig i denne stortingsperioden. Departementet bevilger i tillegg midler til å heve kompetansen og kunnskapen i det kommunale barnevernet slik at vi i størst mulig grad skal bruke tiltak som virker.

Det kommunale barnevernet er grunnlaget for alt barnevern som utøves i Norge. De ser barna først og har mulighet til å bistå i hjemmet, før problemene blir så store at mer omfattende og inngripende tiltak må settes i verk. Arbeiderpartiet foreslår i sitt programutkast at vi skal ha en forpliktende opptrappingsplan for det kommunale barnevernet, både når det gjelder ansatte og når det gjelder kompetanse.
Utfordringene i barnevernet må løses både gjennom kommunalt barnevern som kommer tidlig inn med riktig tiltak, et statlig barnevern med gode institusjoner og fosterhjem med høy kvalitet og ikke minst gjennom et bedre samarbeid mellom disse.

Når barn utsettes for omsorgssvikt, må vi gripe inn. Vi må se barnet, vurdere hjelpetiltak og så handle. Derfor trenger vi både lokalt engasjement, medias søkelys og handlekraft på nasjonalt nivå for å rette opp i svikt vi ikke kan leve med.