Historisk arkiv

Menn har alt å vinne på et likestilt samfunn

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Regjeringen vil i 2008 legge frem verdens første stortingsmelding om menn, mannsroller og likestilling. Dette er også grunnen til at vi har spurt en rekke ulike, men profilerte menn om å sitte i Norges første mannspanel. Disse mennene skal føre likestillingsdebatten inn til nye grupper og inn på nye arenaer. Menn som aldri før har sett at likestilling berører dem skal høre, se, oppleve og delta i en likestillingsdebatt som de har rett og plikt til å engasjere seg i.

Kronikk på trykk i VG 6. august 2007

Likestillingen i Norge har kommet langt takket være mange kvinners langsiktige jobbing. Vi lever i ett av verdens mest likestilte samfunn. Men vi har utfordringer. Menn er fortsatt overrepresentert i maktbastioner som media, politikk og næringsliv. Fortsatt tar mor hovedansvaret hjemme. Vi har ett av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder i Europa og kvinner tjener dårligere enn menn. Dette skjer på tross av at kvinner nå er overrepresentert i høyere utdanning.

Det ser ut til at vi befinner oss i en stille bølgedal preget av mett tilfredshet over det vi har oppnådd kombinert med et glasstak av taus motstand mot å komme lenger. Vi trenger å revitalisere likestillingskampen i Norge. Kampen for likelønn, kampen mot tvungen deltid, kampen for å få flere kvinner inn i styrerommene og kampen mot diskriminering av gravide skal fortsette med uforminsket styrke. Det har Regjeringen vist i praksis. Men i tillegg til dette må vi mobilisere menn.

Hvorfor skal mannen få sin egen stortingsmelding når det tilsynelatende er kvinner som er ofre for manglende likestilling? Det er ikke bare kvinner som taper på manglende likestilling. Menn dør tidligere enn kvinner, flere menn enn kvinner faller ut av høyere utdanning og langt flere menn enn kvinner utsettes for vold og settes i fengsel for å ha utøvd vold. Det er påfallende stor overdødelighet blant menn i aldersgruppen 15 – 45 år, og langt flere menn enn kvinner begår selvmord.

Dette er bakgrunnen for at Regjeringen i 2008 vil legge frem verdens første stortingsmelding om menn, mannsroller og likestilling. Dette er også grunnen til at vi har spurt en rekke ulike, men profilerte menn om å sitte i Norges første mannspanel. Disse mennene skal føre likestillingsdebatten inn til nye grupper og inn på nye arenaer. Menn som aldri før har sett at likestilling berører dem skal høre, se, oppleve og delta i en likestillingsdebatt som de har rett og plikt til å engasjere seg i. 

Mannspanelet er satt sammen av mange ulike menn som har engasjert seg i samfunnsdebatten. Dette inkluderer kunstnere, politikere, næringslivsfolk, innvandrere og homofile. Selv om dette nødvendigvis ikke er representativt for hele samfunnet, så føler vi at vi har fått til en bredde. Mannspanelet og mange av deltagerne har vært svært synlige i den siste ukes mediebilde. Det er bra og viser at vi har lykkes med mannspanelets viktigste målsetting: Å mobilisere menn til å delta i likestillingsdebatten.

Det var viktig for meg at mannspanelet ikke bare besto av menn som var enig med meg. Jeg tror at en av likestillingens store utfordringer er at mange menn mener mye om likestilling uten at de tør kaste seg ut i debatten. At argumenter kun blir tenkt og diskutert på bakrommet bremser den debatten som er helt nødvendig om vi skal komme videre. Den tause motstanden mot likestilling er dessuten den farligste fordi den ofte dekker seg bak en fasade av politisk korrekthet.

Det er en rekke utfordringer ved mannsrollen det er verdt å diskutere. Menns omsorg for egne barn er sentralt. Vi vet at fedrekvoten er en suksess. Men vi vet også at for få menn tar ut mer permisjon enn de lovpålagte ukene. Det kan skyldes at menn ikke vil, at arbeidsgiver ikke aksepterer et så langt fravær, men det kan også skyldes at mor ser på dette som sin permisjon. Regjeringen har sagt at vi skal utvide fedrekvoten ved å utvidede den samlede fødselspermisjonen. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig eller om vi også bør se på den islandske modellen. Der dels perioden i tre. Mor får en tredel, far får en tredel og foreldrene kan fritt dele den siste tredelen. Islendingene er så langt svært fornøyd med en slik ordning. Hva mener norske menn om dette? Vi vet at kvinner er engasjert i den debatten, men dette er ikke bare kvinners anliggende.

Menns forhold til vold er en annen sentral problemstilling. Noen menn mener at deres fysiske styrke kan brukes til å krenke en kvinne eller for den saks skyld en annen mann. Det er noe hjelpeløst over en mann som tyr til vold. Vi må tilby menn som slår behandling og Regjeringen vil gjøre et slikt behandlingstilbud landsdekkende. Samtidig må vi sikre at kvinner som utsettes for vold får hjelp og vi vil derfor legge frem en ny handlingsplan for å hindre vold i nære relasjoner. Vi er også i gang med å utrede en lovfesting av krisesentertilbudet. Men dette er ikke nok. De aller fleste menn voldtar ikke kvinner og de slår heller ikke. Men alle menn bør ta innover seg den tradisjonelle mannsrollens nære kobling til vold og overgrep. Menn som gruppe må også på banen. 

Mannspanelet skal ikke levere lange utredninger og erstatte politiske diskusjoner, prosesser og beslutninger. Mennene som deltar sitter ikke i panelet for nødvendigvis å bli enige. De sitter der for å delta i samfunnsdebatten og for å gi oss innspill i kraft av sine meninger og holdninger som menn. Jeg er derfor svært glad for de siste dagenes debatt og ser frem til en spennende likestillingshøst.