Regjeringens barne- og ungdomspolitikk

Kontaktkonferansen,
Vettre Hotell

Kjære alle sammen. Det er hyggelig å se så mange her, både nye og kjente fjes. Velkommen til dag to av Kontaktkonferansen! Etter hva jeg har hørt så hadde dere en fin dag i går, med spennende foredrag og nyttige seminarer.

For Barne- og likestillingsdepartementet er denne årlige konferansen en viktig begivenhet, da det er den ene gangen i året vi får samlet alle de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene.

Jeg har mange ganger nevnt hvor viktige barne- og ungdomsorganisasjonene er. Jeg er genuint interessert i å skape så gode rammevilkår som mulig for organisasjonene, og å ha en god dialog med dere. Det er viktig for meg å høre hva dere har å si!

Barne- og ungdomsorganisasjonene har et viktig samfunnsansvar. Derfor har vi valgt dette som tema for årets konferanse. Vi kunne egentlig ha valgt det som tema på HVER kontaktkonferanse, for dette er noe vi trenger å holde et konstant fokus på!

Når jeg understreker de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes samfunnsansvar, så mener jeg IKKE at organisasjonene er viktige fordi de utfører oppgaver og tjenester på vegne av det offentlige. Nei, barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige fordi de er selvstendige og gjør det dere selv ønsker, på egne premisser. Dere er viktige fordi dere er til! Dere tilbyr meningsfulle fritidstilbud for barn og unge. Barn og unge kommer sammen med andre, og lærer seg å ta hensyn til hverandre. De sosialiseres inn i samfunnet. Vi må derfor ikke undervurdere organisasjonenes betydning for å skape gode oppvekst- og levekår for barn og unge!

De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene har også en annen svært viktig rolle å spille. Dere bidrar til å skape et samfunnsengasjement. Dere skaper en møteplass der det er naturlig å engasjere seg i samfunnet, der det er viktig å diskutere. Dere er således ikke bare en skole i demokrati, dere fremmer også samfunnsanvar. Derfor er dere en så viktig del av barne- og ungdomspolitikken! Ja, i denne salen finner vi nok både fremtidens politikere så vel som fremtidens organisasjonsmennesker.

Stortingsmeldingen om frivillighet, også kalt Frivillighetsmeldingen, kom i august. Det er Kultur- og kirkedepartementet som har hatt det overordnede ansvaret for meldingen. I meldingen, som skisserer Regjeringens samlede politikk på frivillighetsfeltet, understrekes og utdypes barne- og ungdomsorganisasjonenes betydning gjennom et eget kapittel. Der understrekes også organisasjonenes samfunnsansvar på samme måte som jeg nå nettopp har gjort.

I Frivillighetsmeldingen understrekes også betydningen av Frifond, og at Regjeringen går inn for å styrke denne ordningen videre. Selv om Frifond ikke ligger innunder mitt departement, så er det klart at jeg, som fagstatsråd for barne- og ungdomspolitikken, har en stor interesse for hva som skjer med denne støtteordningen.

Nå er vi så heldige at vi også har fått Halvard Ingebrigtsen, statssekretær i KKD – som egentlig skulle ha vært på stor konferanse på Lillehammer – til å prioritere å komme hit til Kontaktkonferansen og fortelle om hvordan Kulturdepartementet – som frivillighetsdepartement – ser på de frivillige organisasjonenes rolle. Hans nærvær her understreker også det gode samarbeidet vi har mellom våre to departement for å fremme en god frivillighetspolitikk overfor barne- og ungdomsorganisasjonene. Jeg håper dere benytter dere av muligheten til å gå i dialog med ham!

Dere som har hørt meg tale på Kontaktkonferansen eller på LNUs barne- og ungdomsting tidligere, vet hvor opptatt jeg er av organisasjonenes ansvar for å fremme integrering og inkludering av barn og unge som kan bli oppfattet som annerledes eller som faller utenfor. Det kan for eksempel være at de har en annen hudfarge, at de sitter i rullestol, eller det kan være at de har en annen seksuell orientering enn flertallet.

Den europeiske ungdomskampanjen ”All Different – All Equal”, som har hatt mangfold, menneskerettigheter og deltakelse som målsetting og rettesnor, avsluttes her i Norge nå i september. Kampanjen har pågått i ett år, og har primært hatt de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene som målgruppe. Den norske kampanjen har blitt ledet av en egen styringskomité, og det er Barne- og likestillingsdepartementet som sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet har finansiert kampanjen.

Jeg er utrolig imponert over den innsats og energi som har blitt lagt ned i å gjøre den norske delen av kampanjen til å bli en av de mest slagkraftige i hele Europa. Den nasjonale kampanjekomiteen og dens sekretariat har gjort en kjempeviktig innsats for å fremme inkludering og integrering av barn og unge. De har benyttet seg av nye og interaktive metoder, som skjult teater og menneskebibliotek, for å fremme det viktige budskapet. Og ”fordomsprovokatører” finnes nå over hele landet! Begrepet ”dobbelt-tenke” – det å stoppe opp og konfrontere våre egne fordommer før vi går videre – det begrepet har virkelig satt seg fast på mange netthinner! Grunnlaget er med andre ord lagt for at kampanjen vil ha langsiktige resultater!

Som alltid er det vanskelig å trekke frem enkeltpersoner. Ungdomskampanjens suksess består jo blant annet i at den har greid å trekke med seg så mange frivillige!
Men med all respekt for alt arbeidet som er nedlagt av så veldig mange i denne kampanjen, ønsker jeg likevel å trekke frem to enkeltpersoner som har betydd utrolig mye for kampanjen. De har gjort langt mer enn bare en jobb, og de har gjort mer enn hva man kan forvente av to personer i deres stilling. De har virkelig levd og åndet for oppgaven.

Jeg snakker om lederen for den nasjonale kampanjekomiteen og lederen for kampanjens sekretariat: Christine Øverli Eriksen og Claire Whelan, kan dere være så snille å komme opp?

Vi har besluttet å legge ned Idebanken i sin nåværende form. Etter at Frifond-ordningen kom på plass så ser vi at det er enklere for slike prosjekter å få støtte fra Frifond. Da er vi glade for å kunne bruke Idébank-pengene til et annet nyttig formål, nemlig å følge opp den europeiske ungdomskampanjen, med et bredere fokus på å fremme toleranse og inkludering av alle slags barn og unge, uansett hudfarge, funksjonsevne eller seksuell orientering.

Vi har derfor besluttet å etablere en egen støtteordning som viderefører målsettingene til Ungdomskampanjen, nemlig mangfold, menneskerettigheter og deltakelse! Støtteordningen vil tre i kraft fra 2008, og ha en ramme på én million kroner.

Med den nye tilskuddsordningen, som vi enda ikke har funnet et navn på, fortsetter vi med uforminsket styrke og innsats å satse på integrering og inkludering av unge med innvandrerbakgrunn.

Jon Horgen Friberg forsker på Fafo, publiserte rett før sommerferien en rapport, som blant andre BLD har vært med på å finansiere. Den handler om inkludering av etniske minoriteter i frivillige organisasjoner for barn og unge i Oslo.

Hovedkonklusjon i undersøkelsen som rapporten bygger på, er at svært få frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner i Oslo har lykkes med å inkludere unge med innvandrerbakgrunn. Selv i lokallag og foreninger som hovedsakelig rekrutterer medlemmer i Oslos østlige bydeler – områder med høy andel innvandrerbefolkning – har flertallet av organisasjonene svært få medlemmer med ikke-vestlig bakgrunn.

Et flertall på 63 prosent av respondentene stiller seg positive til å forsøke å rekruttere barn og unge med minoritetsbakgrunn i større grad, og ser dette som et ansvar for deres organisasjon. Imidlertid er veien fra holdning til handling lang for mange: Det er svært få organisasjoner, kun 13 prosent, som har planer og ideer  for rekruttering av flere medlemmer med minoritetsbakgrunn. Svært få har satt i verk konkrete tiltak for å nå ut til innvandrerbefolkningen.

På den annen side er det et svært positivt trekk at hele én av tre frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner i Oslo har personer med ikke-vestlig bakgrunn i styret eller andre deler av ledelsen, på tross av at de aller fleste har svært få medlemmer med etnisk minoritetsbakgrunn.

Her har både organisasjonene, paraplyorganisasjonene og offentlige myndigheter på alle nivåer et ansvar. Jeg håper at den nye støtteordningen kan bidra til å finne gode løsninger. Men jeg kan også forsikre om at vi vil fortsette å sette fokus på disse problemstillingene i årene som kommer.

Jeg skal om få dager være med på fremleggelsen av en større undersøkelse om ungdom og seksualitet. Undersøkelsen bekrefter det vi lenge har ant: Altfor mange unge har vært utsatt for overgrep eller har forgrepet seg på andre. For eksempel ser vi for mange eksempler på at unge forgiper seg på andre unge. Jeg skal ikke gå inn på denne undersøkelsen nå, men vil presisere viktigheten av at kjønnsroller, kropp og seksualitet blir tema blant ungdommer. Vel er internett, foreldre og skole viktig som premissleverandør for holdninger. Men aller viktigst er det hvilke holdninger ungdom selv formidler til hverandre. Regjeringen har utvidet mobbemanifestet til også å gjelde seksuell trakkassering og mobbing på basis av seksuell orientering. Barne – og ungdomsorganisasjonene spiller en viktig rolle i Regjeringens antimobbearbeid. Som en forlengelse av det antimobbearbeidet som allerede er i gang, ønsker jeg å utfordre organisasjonene til også å sette likestilling, kjønnsroller og seksualitet på dagsorden. Vi trenger en holdningsendring. Norske ungdommer er etter hvert blitt gode på biologi, kjønnssykdommer, kondombruk og prevensjon. Spørsmålet er om vi er like gode på respekt for hverandres grenser, holdninger til seksualitet og følelser. Her har vi alle et ansvar. 

Som de fleste av dere som sitter her er svært klar over, så er vi inne i en periode hvor vi gjennomgår den statlige støttepolitikken overfor de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Denne regjeringen har hatt en styrking av rammevilkårene for barne- og ungdomsorganisasjonene nedfelt i Soria Moria-erklæringen, og jeg kan love dere at dette er en forpliktelse jeg står ved!

Barne- og ungdomsorganisasjonsutvalget hadde en bred gjennomgang av støttepolitikken og regelverket for grunnstøtte, og kom med mange anbefalinger. Vi har vurdert dem alle!
Som jeg nevnte på LNU sitt Barne- og ungdomsting i vår, så kommer jeg ikke til å gå inn for å endre forvaltningen av Frifond, slik som utvalget tok til orde for. Jeg kommer heller ikke til å gå inn for noen endring av tilskuddsregimet overfor de partipolitiske ungdomsorganisasjonene. Grunnen til dette er at jeg synes begge disse ordningene fungerer bra slik de gjør i dag.

Når det gjelder å styrke samordning mellom departementene – både for å få til en felles begrepsbruk og for å få på plass noen felles prinsipper for å gi tilskudd til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene – så er dette noe som krever en mer langsiktig innsats. Men begge disse punktene står nevnt i Frivillighetsmeldingen, og jeg lover at dette er områder jeg vil jobbe med i tiden som kommer.

Og så gjelder det regelverket, da. Som jeg er sikker på at dere alle vet, så er forslaget til nytt regelverk ute på høring nå, med frist 1. oktober. Vår intensjon med det nye forslaget er at det skal bli et stabilt regelverk, som tar hensyn til organisasjonenes egne ønsker, og som er tilpasset et organisasjonssamfunn i endring. Vi vet blant annet at det skjer en utvikling der antallet frivillige organisasjoner øker, men at det gjennomsnittelige medlemstallet i hver organisasjon er lavere i dag enn tidligere.

Som en konsekvens av dette ønsker vi derfor å redusere antall medlemmer for å komme innunder tilskuddsordningen for grunnstøtte fra ett tusen (1000) til syv hundre (700) medlemmer. Samlet sett har vi redusert inngangskravene for å komme innunder ordningen for grunnstøtte, samtidig som vi har laget et fleksibelt system med ulike variable utmålingskriterier.

Jeg skal ikke gå så detaljert inn i forslaget til nytt regelverk, men jeg vil gjerne kommentere et par av punktene som nå er ute på høring. Når det gjelder å gjeninnføre aktivitet som utmålingskriterium, så har dette vært en hard nøtt å knekke. Her var dere i utgangspunktet enige om prinsippet men uenige om hvordan det skulle være i praksis. Derfor utfordret vi dere til å bli enige og jeg vil rette en stor takk til organisasjonene, som virkelig tok ansvaret og kom frem til en løsning som organisasjonene selv er fornøyde med! Det legger et godt grunnlag for et stabilt og varig regelverk.

 I høringsnotatet har jeg tatt til orde for å innføre representasjon av begge kjønn i sentralstyret som et basiskriterium for å motta grunnstøtte. Jeg forstår ikke at dette skal være et kontroversielt tema.

Det er nødvendig og ønskelig å ha begge kjønn representert i de fora der de viktigste beslutningene i organisasjonen blir fattet. De aller fleste av barne- og ungdomsorganisasjonene er kjempeflinke på dette området, og praktiserer lik kjønnsrepresentasjon allerede. De organisasjonene som står igjen trenger imidlertid – for å si det litt folkelig – et spark bak, for å få inn kvinner i sentralstyret. Vi vurderer derfor to muligheter: Enten å innføre et krav om at kjønnsrepresentasjonen i sentralstyret må tilsvare den kjønnsrepresentasjonen som organisasjonen har i medlemsmassen, eller en modell der departementet fastsetter en minimum prosentandel for begge kjønn i sentralstyret. Men ingenting er bestemt enda, og jeg er derfor spent på å få kommentarer fra dere på dette.

Som jeg har sagt, så er regelverket ute på høring. Jeg har satt av ekstra med tid i dag fordi jeg gjerne vil ha deres tilbakemeldinger på høringsforslaget. Hva synes dere om forslaget til nytt regelverk slik det nå ligger, og hva mener dere eventuelt bør være annerledes?
Jeg vil gjerne ha deres tilbakemeldinger – både muntlig, i dag, og selvfølgelig også i skriftlig versjon, innen høringsfristen som er 1. oktober.

Og så vet jeg selvfølgelig at dere lurer på om tilskuddsordningen for grunnstøtte blir tilført noen ekstra midler i forbindelse med omlegging av regelverket. Men så vet dere jo også at dette kan jeg selvfølgelig ikke si noe om før statsbudsjettet legges frem den 5. oktober!

Til sist vil jeg gjerne slå et slag for EU-programmet Aktiv Ungdom. Dette er et program som Norge er aktiv deltaker i, og er en oppfølging av det tidligere Ung i Europa-programmet. Aktiv Ungdom ble lansert i vår, og skal vare frem til 2013. Dette programmet gir svært gode muligheter for barne- og ungdomsorganisasjonene til utveksling, studieturer og samarbeidsprosjekter med partnere i andre europeiske land. Organisasjonene kan bli mye flinkere til å bruke denne muligheten til å få finansiert sine prosjekter! I Bufdir sitter det en flott gjeng med eksperter på dette programmet som gjerne vil hjelpe dere, og vi har invitert dem til å gi en presentasjon av det nye programmet rett før lunsj.

Til sist vil jeg bare si at jeg har stor tro på at vi vil få på plass en støttepolitikk og et nytt regelverk som vil være til det beste for barne- og ungdomsorganisasjonene og samfunnet i tiårene som kommer!

Nå ser jeg frem til å høre kommentarer og innlegg fra dere, og inviterer dere til å komme opp på talerstolen.

Takk for meg så lenge!