NOU 2011: 7

Velferd og migrasjon

8.2 Innvandrernes sysselsetting

Tall fra OECD viser at Norge, sammenliknet med andre OECD-land, har høy sysselsetting blant innvandrere, jf. kapittel 11. Statistikken, som er basert på AKU-tall, viser imidlertid også at innvandrerne har en betydelig lavere andel sysselsatte enn den norske befolkningen for øvrig. Registerbasert statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen sysselsatte innvandrere i alderen 15–64 år var om lag 64 pst. per 4. kvartal 2009. I befolkningen for øvrig var tilsvarende andel om lag 77 pst.

Boks 8.1 Datagrunnlag i dette kapitlet

Beskrivelsene i dette kapitlet baserer seg på registerdata fra Statistisk sentralbyrå over sysselsetting blant bosatte innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen for øvrig i alderen 15–64 år, når ikke annet er nevnt. Fram til 2005 gis ikke sysselsettingsopplysninger for 15-åringene, men dette vil i liten grad påvirke totaltallene. Bearbeidingen av dataene er utvalgets egen.

Analysen tar utgangspunkt i innvandrere som en egen gruppe, mens norskfødte med innvandrerforeldre i en del figurer slås sammen med befolkningen for øvrig. Dette fordi det foreløpig er relativt få norskfødte med innvandrerforeldre i arbeidsfør alder.

Innvandrere, særlig fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa og land i Asia, Afrika mfl., er noe yngre enn majoritetsbefolkningen. I 2009 var gjennomsnittsalderen for bosatte i alderen 15–64 år 40 år for majoritetsbefolkningen, 35 år for innvandrere fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa og 36 år for innvandrere fra land i Asia, Afrika mfl. Norskfødte med innvandrerforeldre har en gjennomsnittalder på 23 år.

For å gjøre sysselsettingsratene mer sammenliknbare mellom innvandrerbefolkningen og befolkningen for øvrig, har utvalget valgt å korrigere for ulik alders- og kjønnssammensetning i enkelte figurer. I figurene markeres dette med stiplede linjer. Alders- og kjønnskorrigeringene gjøres ved at man legger til grunn majoritetsbefolkningens alders- og kjønnssammensetning når man beregner gjennomsnittlig sysselsettingsrate for innvandrere.

Sysselsettingen varierer med skiftende konjunkturer, jf. figur 8.1. Fra 2001 begynte en konjunkturnedgang, med nedadgående sysselsettingsnivå i alle innvandrergrupper fram til 2003. Deretter bremset nedgangen, og situasjonen endret seg til en begynnende konjunkturoppgang. Særlig fra 2005 til 2007 var det en tydelig økning i sysselsettingen. Sysselsettingen økte i disse årene mer for innvandrere enn for befolkningen for øvrig. Den sterke sysselsettingsveksten i årene 2005–2007 kan i stor grad tilskrives et stramt arbeidsmarked med høy etterspørsel etter arbeidskraft og en betydelig arbeidsinnvandring fra nye EU-land, særlig fra Polen og Baltikum.

Forskjellene i sysselsetting mellom innvandrere og befolkningen for øvrig forsterkes noe når det tas hensyn til at innvandrerne har en alderssammensetting som gjør at de er overrepresentert i de aldersgruppene som generelt har høyest sysselsetting jf. boks 8.1. Andelen innvandrere i arbeid, gitt denne korrigeringen, ligger stabilt omkring 16–18 prosentpoeng lavere enn befolkningen for øvrig i perioden 2001–2009, jf. figur 8.1

Figur 8.1 Sysselsatte i prosent av bosatte i alderen 15(16)–64 år. Innvandrere og befolkningen utenom innvandrere. 4. kvartal 2001–2009

Figur 8.1 Sysselsatte i prosent av bosatte i alderen 15(16)–64 år. Innvandrere og befolkningen utenom innvandrere. 4. kvartal 2001–2009

1 Korrigert med majoritetsbefolkningens kjønns- og alderssammensetning

Kilde: Statistisk sentralbyrå, utvalgets egne beregninger

8.2.1 Variasjoner i sysselsetting

Sysselsettingen varierer mellom innvandrergrupper med ulik nasjonalitetsbakgrunn. Innvandrere fra vestlige land har i perioden 2001–2009 en tilsvarende og til dels noe høyere andel sysselsatte enn befolkningen for øvrig, jf. figur 8.2. Den høye sysselsettingen må blant annet ses i sammenheng med at innvandrere fra vestlige land gjennomgående er yngre enn befolkningen for øvrig. Korrigeres det for alder og kjønn, ligger sysselsettingen for vestlige innvandrere 5 prosentpoeng under befolkningen for øvrig.

Figur 8.2 Sysselsatte innvandrere i prosent av bosatte 15 (16)–64 år etter landbakgrunn. 4. kvartal 2001–2009.

Figur 8.2 Sysselsatte innvandrere i prosent av bosatte 15 (16)–64 år etter landbakgrunn. 4. kvartal 2001–2009.

1 Korrigert med majoritetsbefolkningens kjønns- og alderssammensetning

Kilde: Statistisk sentralbyrå, utvalgets egne beregninger

Innvandrere fra sentral- og østeuropeiske EU-land har også høy sysselsetting. Antall innvandrere fra disse landene økte sterkt etter EU-utvidelsen i 2004, noe som også bidro til at andelen i arbeid blant innvandrere generelt tok seg opp fram til 2007. De fleste har bakgrunn fra Polen og de baltiske landene, og har kommet til Norge som arbeidsinnvandrere. Finanskrisen, og ettervirkningene av denne, har bidratt til lavere sysselsetting i denne gruppen fordi mange var ansatt i bygge- og anleggsnæringen og i industrien. Likevel har antall innvandrere fortsatt å øke. Dersom det korrigeres for alders- og kjønnssammensetning, så får også innvandrere i denne gruppen et lavere sysselsettingsnivå. Dette gjelder imidlertid kun etter EU-utvidelsen i 2004, og må ses i sammenheng med at det i stor grad var unge menn som kom etter 2004. Ved utgangen av 2009 var den korrigerte sysselsettingsfrekvensen i denne gruppen 12 prosentpoeng lavere enn hos befolkningen for øvrig.

Innvandrere fra land i Afrika, Asia mfl. har betydelig lavere sysselsetting enn de andre innvandrergruppene. I 2009 var sysselsettingsandelen for denne gruppen samlet 55 pst. Det er særlig personer fra afrikanske land som har lav sysselsetting, og disse hadde også den største nedgangen i sysselsetting fra 2008 til 2009. Lav deltakelse i arbeidslivet blant mange kvinner fra land i Afrika, Asia mfl. bidrar til å trekke den totale sysselsettingsandelen ned. Det alders- og kjønnskorrigerte sysselsettingsnivået er lavere enn det ukorrigerte. Den svake arbeidsmarkedstilknytningen for denne gruppen innvandrere må blant annet ses i sammenheng med at mange har kommet til Norge på bakgrunn av flukt og behov for beskyttelse, og ikke som arbeidsinnvandrere.

Tabell 8.1 viser sysselsetting blant innvandrere fordelt på enkeltland, og for menn og kvinner. Tallene er ikke korrigert for alders- og kjønnssammensetting. Sysselsettingen var i 2009 særlig høy for personer fra Sverige, Litauen og Polen. Dette er grupper hvor de fleste er arbeidsinnvandrere. Også personer fra Chile, Sri Lanka og Vietnam, hvor de fleste har flyktningbakgrunn, har et relativt høyt sysselsettingsnivå. Lavest er andelen sysselsatte fra Somalia, med 32 pst. i arbeid, men også innvandrere fra Irak, Marokko og Pakistan har lav sysselsetting.

Tabell 8.1  Sysselsatte innvandrere, etter utvalgte fødeland og kjønn. Absolutte tall og i prosent av personer i alt 15–64 år i hver gruppe. 4. kvartal 2009

Sysselsatte (antall)

Prosent

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

Befolkningen utenom innvandrere

2 824 394

1 437 493

1 386 901

76,4

78,0

74,7

Innvandrere i alt

247 355

136 908

110 447

63,5

67,5

59,1

Herav:

Vestlige land

75 126

42 127

32 999

77,1

78,9

74,9

Sverige

21 343

10 817

10 526

82,0

81,7

82,3

Danmark

9 667

5 440

4 227

79,3

80,3

78,1

Tyskland

13 056

7 541

5 515

77,7

79,9

74,9

Nederland

3 697

2 192

1 505

77,5

81,2

72,5

Storbritannia

7 228

5 170

2 058

76,7

81,0

67,7

Finland

3 804

1 438

2 366

73,8

68,4

77,5

USA

3 573

1 872

1 701

66,7

72,5

61,3

EU-land i Sentral- og Øst-Europa

46 465

30 545

15 920

71,3

73,4

67,5

Litauen

6 262

3 773

2 489

74,5

74,8

73,9

Polen

30 022

21 244

8 778

70,1

72,8

64,3

Land i Asia, Afrika mfl.

125 764

64 236

61 528

55,4

59,6

51,5

Sri Lanka

5 597

3 237

2 360

69,7

76,0

62,6

Chile

3 845

2 093

1 752

68,8

70,1

67,3

Bosnia-Hercegovina

7 822

3 936

3 886

68,2

68,4

68,1

India

3 984

2 364

1 620

65,9

73,2

57,4

Vietnam

7 713

3 833

3 880

65,2

68,4

62,4

Kina

3 327

1 487

1 840

61,1

64,5

58,6

Filippinene

6 695

1 279

5 416

60,8

72,1

58,7

Russland

6 759

2 004

4 755

60,8

57,9

62,1

Thailand

6 228

572

5 656

60,5

50,2

61,8

Iran

7 111

4 121

2 990

57,9

60,3

55,0

Kosovo

4 834

2 766

2 068

57,6

61,3

53,3

Tyrkia

5 232

3 473

1 759

54,1

63,0

42,4

Marokko

2 164

1 382

782

48,6

54,9

40,5

Pakistan

7 432

5 062

2 370

48,5

64,5

31,7

Afghanistan

3 317

2 438

879

46,3

54,0

33,2

Irak

7 442

5 037

2 405

42,9

49,7

33,4

Somalia

4 656

3 135

1 521

31,9

39,8

22,7

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kjønnsfordelt sysselsetting

I internasjonal sammenheng er sysselsettingen i Norge høy, noe som må ses i sammenheng med at mange kvinner og eldre deltar i arbeidslivet sammenliknet med andre land. Både for menn og kvinner ligger sysselsettingen blant innvandrere generelt lavere enn for befolkningen ellers, jf. figur 8.3. I 2009 lå sysselsettingen blant innvandrerkvinner og innvandrermenn henholdsvis 16 og 11 prosentpoeng lavere enn for befolkningen for øvrig. Samtidig ser det ut til at konjunkturene påvirker sysselsettingen sterkere for både innvandrerkvinner og innvandrermenn enn for befolkningen for øvrig.

Figur 8.3  Sysselsatte i prosent av bosatte 15 (16)–64 år etter kjønn og innvandrerkategori. 4. kvartal 2001–2009

Figur 8.3 Sysselsatte i prosent av bosatte 15 (16)–64 år etter kjønn og innvandrerkategori. 4. kvartal 2001–2009

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 8.4 viser sysselsettingen blant innvandrerkvinner og innvandrermenn fra de tre landgruppene, korrigert for majoritetsbefolkningens alderssammensetning. For begge kjønn ser en at sysselsettingsfrekvensen for innvandrere fra vestlige land ligger noe lavere enn for befolkningen for øvrig. Forskjellen er om lag 5 prosentpoeng.

For kvinnelige innvandrere fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa har sysselsettingsfrekvensen økt de siste ti årene, og forskjellen mellom disse og befolkningen for øvrig er redusert tilsvarende. Innvandrermennene fra denne landgruppen lå lenge noe nærmere befolkningen for øvrig, men den økonomiske nedgangen siden 2008 har ført til at sysselsettingsfrekvensen ved utgangen av 2009 lå 12 prosentpoeng lavere enn for befolkningen ellers.

Blant innvandrerkvinner fra flere land i Afrika og Asia var andelen sysselsatte på 48 pst. i 2009, om det korrigeres for majoritetsbefolkningens alderssammensetting. Som vist i tabell 8.1, er differansen mellom menn og kvinners sysselsetting stor i enkelte landgrupper. Blant innvandrere fra Pakistan var 65 pst. av mennene og 32 pst. av kvinnene i arbeid i 2009, en differanse på 33 prosentpoeng. Dette til tross for at mange i denne gruppen har lang botid i Norge. Den laveste sysselsettingen finnes imidlertid blant somaliske kvinner, med 23 pst. Tallene i tabellen er ikke korrigert for alder.

Figur 8.4 Sysselsatte i prosent av bosatte etter landbakgrunn 15 (16)– 64 år 4. kvartal 2001–2009.

Figur 8.4 Sysselsatte i prosent av bosatte etter landbakgrunn 15 (16)– 64 år 4. kvartal 2001–2009.

1 Korrigert med majoritetsbefolkningens alderssammensetning

Kilde: Statistisk sentralbyrå, utvalgets egne beregninger

Nærmere om sysselsetting etter alder

Sysselsettingen varierer med alder både for innvandrere og for befolkningen for øvrig, jf. figur 8.5. For de i alderen 25–57 år lå sysselsettingen i 2009 for befolkningen for øvrig mellom 80 og 90 pst., mens den for innvandrere i samme alder lå mellom 60 og 70 pst. Sysselsettingen er markert lavere for personer over 62 år, både for innvandrere og i befolkningen ellers. Mange i denne aldersgruppen har gått over i AFP eller uførepensjon, eller alderspensjon ved fylte 67 år. Sysselsettingsmønsteret for innvandrere kan være påvirket av kohorter av blant annet flyktninger med ulikt ankomsttidspunkt. To studier som i større grad ser på botidseffekter på sysselsetting blir drøftet i avsnitt 8.2.3

Figur 8.5 Sysselsatte i prosent av bosatte innvandrere og befolkningen utenom innvandrere etter alder. 4. kvartal 2009

Figur 8.5 Sysselsatte i prosent av bosatte innvandrere og befolkningen utenom innvandrere etter alder. 4. kvartal 2009

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 8.6 viser at innvandrermenn fra de nye EU-landene i Sentral- og Øst-Europa og land i Afrika, Asia mfl. når sitt høyeste sysselsettingsnivå i begynnelsen av 30-årene. Sysselsettingen for innvandrermenn faller markert etter toppunktet. For 33-åringer ligger sysselsettingsandelen for menn fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa og land i Asia, Afrika mfl. henholdsvis 10 og 18 prosentpoeng lavere enn for befolkningen for øvrig. For 60-åringer har disse forskjellene økt til henholdsvis 15 og 34 prosentpoeng. På den annen side har innvandrermenn fra vestlige land nesten samme sysselsettingsmønster over de ulike alderstrinnene som befolkningen for øvrig. Sysselsettingsfrekvensene for denne gruppen ligger likevel gjennomgående noe lavere enn for befolkningen for øvrig.

Også for innvandrerkvinner er det slik at sysselsettingen for kvinner fra vestlige land følger befolkningen for øvrig, men på et noe lavere nivå. For kvinner fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa og land i Asia, Afrika mfl. ser man et annet mønster, jf. figur 8.6. For disse gruppene er sysselsettingen på sitt høyeste nivå senere, i midten av 40-årene, enn den er for befolkningen for øvrig. Dette kan ha sammenheng med mønstre knyttet til yrkesaktivitet i småbarnsfasen. Kvinner med bakgrunn fra land i Afrika, Asia mfl. får gjennomgående flere barn enn kvinner i den øvrige befolkningen, og de er i større grad hjemme når de har små barn, jf. kapittel 9. For 45-åringer er forskjellene til befolkningen for øvrig henholdsvis 9 og 26 prosentpoeng.

Figur 8.6 Sysselsatte menn og kvinner i prosent av bosatte etter landbakgrunn og alder. 4. kvartal 2009

Figur 8.6 Sysselsatte menn og kvinner i prosent av bosatte etter landbakgrunn og alder. 4. kvartal 2009

Kilde: Statistisk sentralbyrå

8.2.2 Regionale forskjeller

Det er noen regionale forskjeller i sysselsettingsnivået blant innvandrere. Tabell 8.3 viser sysselsettingen blant innvandrere på fylkesnivå. Her benyttes aldersinndelingen 15–74 år, og landinndelingen til SSB, jf. kapittel 2. Det er flest sysselsatte innvandrere fra land i Asia, Afrika mfl. i Oslo, Akershus, Rogaland og Østfold. Alle disse fylkene har et sysselsettingsnivå for befolkningen for øvrig som ligger mellom 72 og 74 pst., bortsett fra i Østfold (67 pst.). Innvandrere fra land i Asia, Afrika mfl. har et sysselsettingsnivå på 53 pst. i Oslo, et vesentlig lavere nivå enn befolkningen for øvrig, og markert lavere enn nivået for samme innvandrergruppe i Akershus og Rogaland. I Østfold har innvandrere fra samme landgruppe en sysselsetting på 46 pst. Dette er lavere enn i Oslo, men gapet opp til befolkningen for øvrig er likevel det samme som i Oslo. Ettersom det ikke er gjort noen analyser av årsaksforhold når det gjelder de fylkesvise resultatene, er det vanskelig å trekke noen konklusjoner av materialet. Sammensetningen av gruppene etter alder, botid, landbakgrunn og innvandringsgrunn vil påvirke de forskjellene som kommer fram.

Tabell 8.2 Sysselsatte 15–74 år i prosent av bosatte etter landbakgrunn. 4. kvartal 2009.

Befolkningen for øvrig

Alle innvandrere

Befolkningen for øvrig

Alle innvandrere

EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand

Asia, Afrika, mfl.

EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand

Asia, Afrika, mfl.

Absolutte tall

Prosent

Differanse i sysselsettingsrate i forhold til befolkningen for øvrig (prosentpoeng)

Hele landet

2 245 866

251 134

70,7

61,7

71,8

54,2

1,1

-16,5

Østfold

118 965

11 772

66,7

54,1

66,3

46,3

-0,4

-20,4

Akershus

246 093

33 474

72,2

65,2

72,7

58,7

0,5

-13,5

Oslo

247 949

66 898

73,7

59,2

71,8

53,0

-1,9

-20,7

Hedmark

87 809

5 092

67,0

57,3

67,4

47,9

0,4

-19,1

Oppland

88 681

5 196

69,6

59,3

70,1

49,8

0,5

-19,8

Buskerud

118 752

14 211

70,9

62,1

72,9

54,2

2,0

-16,7

Vestfold

104 228

9 767

67,5

59,9

68,6

51,9

1,1

-15,6

Telemark

76 910

5 782

67,5

55,1

65,4

48,4

-2,1

-19,1

Aust-Agder

49 428

3 876

67,5

58,2

67,5

49,0

0,0

-18,5

Vest-Agder

77 411

7 715

69,7

60,0

68,1

54,7

-1,6

-15,0

Rogaland

202 924

25 183

73,9

67,2

74,2

59,8

0,3

-14,1

Hordaland

228 459

21 022

72,2

64,4

73,4

56,3

1,2

-15,9

Sogn og Fjordane

52 562

3 710

73,8

67,0

76,3

53,9

2,5

-19,9

Møre og Romsdal

121 819

9 158

72,2

69,3

76,1

60,6

3,9

-11,6

Sør-Trøndelag

140 069

11 075

70,8

61,5

71,7

53,5

0,9

-17,3

Nord-Trøndelag

62 725

2 708

69,3

57,0

66,9

47,1

-2,4

-22,2

Nordland

111 664

5 911

68,2

61,7

73,2

53,0

5,0

-15,2

Troms

75 495

5 270

69,7

64,6

73,5

55,9

3,8

-13,8

Finnmark

33 923

3 314

68,7

69,7

73,8

65,8

5,1

-2,9

Kilde: Statistisk sentralbyrå

En studie fra Statistisk Sentralbyrå har sett på innvandreres sysselsetting i ulike kommunetyper. 1 Studien har forsøkt å redusere eventuelle sammensetningseffekter ved å sammenlikne landgrupper på tvers av kommuner, og finner at sysselsettingen blant innvandrere er høyest på Vestlandet. Sysselsettingen blant innvandrere er dessuten høyere i lite sentrale kommuner enn i sentrale kommune og høyere i små kommuner og der hvor andelen innvandrere er lav.

Sysselsettingen til innvandrere i ulike kommuner sammenliknes ikke gjennomgående med det generelle sysselsettingsnivået i kommunene, men det påpekes i studien at et generelt bedre arbeidsmarked og høyere sysselsetting i noen kommuner vil kunne forklare deler av funnene.

8.2.3 Sysselsettingen påvirkes av botid og innvandringsgrunn

Det er grunn til å tro at botid har betydning for innvandrernes deltakelse på arbeidsmarkedet. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå, som bygger på tverrsnittsdata, innebærer at på et gitt tidspunkt registreres f.eks. sysselsetting og botid i Norge for alle innvandrere. Statistikken viser at ved utgangen av 2009 har innvandrere med lang botid gjennomgående høyere sysselsettingsfrekvens enn innvandrere med kortere botid. Statistikken dekker alle innvandrere som kom til Norge etter 1990. Den rendyrker imidlertid ikke effekten av botid, fordi det ikke er de samme personene som følges over tid. Dette kan gi ulike typer sammensetningseffekter. For eksempel kan situasjonen på arbeidsmarkedet ved ankomst påvirke innvandrernes sysselsettingssituasjon både på kort og lang sikt. I tillegg har innvandringen, i hvert fall for innvandrere fra land i Afrika og Asia mfl., delvis kommet i bølger. Utdanning, arbeidserfaring fra hjemlandet, språkkunnskaper, årsak til migrasjon mv., kan være forskjellig fra den ene innvandringsbølgen til den neste, noe som det også er grunn til å tro vil kunne påvirke de beregnede botidseffektene basert på tverrsnittsdata.

Alternativet til tverrsnittsdata er å følge de samme personene over tid gjennom kohortstudier. I to nyere analyser gjennomført av Bratsberg, Raaum og Røed gjøres dette, se beskrivelse i boksene 8.2 og 8.3. 2 Analysene dekker imidlertid bare enkelte landgrupper i Norge og da hovedsakelig innvandrere fra land i Afrika, Asia mfl.

Tverrsnittstatistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen sysselsatte blant innvandrere i alderen 15–64 år var 60 pst. i 4. kvartal 2009, jf. figurene 8.7–8.9. Nordiske innvandrere er ikke tatt med, siden innvandringsgrunn er ukjent, jf. kapittel 7. Blant de som hadde botid under fire år lå sysselsettingen lavere enn dette gjennomsnittet, mens blant innvandrere med 14–19 års botid var sysselsettingen noe høyere, 65 pst. Dette tyder på at deltakelsen på arbeidsmarkedet øker med botid. Likevel er sysselsettingen 10 prosentpoeng lavere enn for befolkningen for øvrig.

Botid kan ha noe ulik betydning for menn og kvinner. Blant de med fire år eller kortere botid er sysselsettingen på 47 pst. blant innvandrerkvinner, mens sysselsettingen er på 64 pst. blant dem med 14–19 års botid. Botidseffekten synes mindre for menn, og andelen sysselsatte ligger forholdsvis stabilt på ca. 66 pst. uavhengig av hvor lenge de har bodd i Norge. Dette kan ha sammenheng med at flere menn enn kvinner har kommet som arbeidsinnvandrere og allerede har etablert et arbeidsforhold som de kan starte i raskt etter ankomst. Det kan også henge sammen med kjønnsrollemønstre som preges av at kvinner i større grad er hjemme med barn og etablerer familie i løpet av de første årene i Norge, samtidig som menn har en mer framtredende rolle som familieforsørgere. Det vises til nærmere beskrivelse av dette i kapittel 9 om inntekt, velferd og levekår. Et viktig poeng når det gjelder sysselsetting er at selv mannlige innvandrere med botid på 14–19 år har vesentlig lavere sysselsetting enn befolkningen utenom innvandrere.

I tillegg til botid, er innvandringsgrunn en viktig variabel med tanke på deltakelse i arbeidslivet. Innvandrere som kommer til landet for å ta arbeid eller utdanning, har gjennomgående høyere sysselsetting enn de som kommer på bakgrunn av familiegjenforening eller flukt. Familieinnvandrede til arbeidsinnvandrere har lavere sysselsetting enn arbeidsinnvandrerne.

Arbeidsinnvandrere fra vestlige land har en sysselsetting på 81 pst. allerede etter kort tid i Norge. For arbeidsinnvandrere som har bodd i Norge i 14–19 år er sysselsettingen 90 pst., jf. figur 8.7. Vestlige innvandrere (utenom Norden) som har kommet på grunnlag av familierelasjoner har en vesentlig lavere sysselsetting (54 pst.) den første perioden i Norge. Forskjellen mellom de som har kort og lang botid er imidlertid mye større enn blant arbeidsinnvandrerne, og blant dem med en botid på 14–19 år er 75 pst. sysselsatt.

Arbeidsinnvandrere fra sentral- og østeuropeiske EU-land med en botid på 0–4 år har et sysselsettingsnivå på 75 pst., jf. figur 8.8. Blant dem som har bodd i Norge i 10–13 år er sysselsettingen 87 pst., mens den er noe lavere for dem med lengst botid (80 pst.). For familieinnvandrere fra samme landgruppe er sysselsettingen de første årene markert lavere enn for vestlige land, men blant dem med botid på 14–19 år er den på omtrent det samme nivå som for familieinnvandrere fra vestlige land. Majoriteten av innvandrere fra sentral- og østeuropeiske EU-land har kommet etter 2003, og det er derfor få av disse som har en botid på mer enn ti år. En må derfor være forsiktig med å legge for mye vekt på sammenhengen mellom botid og sysselsetting for denne gruppen.

Innvandrere som har kommet på grunnlag av flukt eller familierelasjoner fra land i Afrika, Asia mfl. har svært lav sysselsetting de første årene i Norge, jf. figur 8.9. Nivået er betydelig høyere for de som har bodd i her i 14 år eller mer, spesielt for flytninger. Arbeidsinnvandrerne som har bodd i Norge i fire år eller mindre har en høy sysselsetting (79 pst.), mens det blant de med botid over ti år faktisk er lavere sysselsetting. Blant dem med 14–19 års botid har denne gruppen vesentlig lavere sysselsetting enn befolkningen utenom innvandrere.

Figur 8.7 Sysselsatte innvandrere fra vestlige land i prosent av bosatte i alderen 15–64 år etter botid og innvandringsgrunn 4. kvartal 2009.

Figur 8.7 Sysselsatte innvandrere fra vestlige land i prosent av bosatte i alderen 15–64 år etter botid og innvandringsgrunn 4. kvartal 2009.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 8.8 Sysselsatte innvandrere fra sentral- og østeuropeiske EU-land i prosent av bosatte i alderen 15–64 år etter botid og innvandringsgrunn 4. kvartal 2009.

Figur 8.8 Sysselsatte innvandrere fra sentral- og østeuropeiske EU-land i prosent av bosatte i alderen 15–64 år etter botid og innvandringsgrunn 4. kvartal 2009.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 8.9 Sysselsatte innvandrere fra land i Afrika, Asia mfl. i prosent av bosatte i alderen 15–64 år etter botid og innvandringsgrunn 4. kvartal 2009.

Figur 8.9 Sysselsatte innvandrere fra land i Afrika, Asia mfl. i prosent av bosatte i alderen 15–64 år etter botid og innvandringsgrunn 4. kvartal 2009.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

For alle tre landgrupper viser statistikken at arbeidsinnvandrere med kort botid har høy sysselsetting, og at denne ikke er vesentlig høyere for de med lang botid. Både tverrsnittsdata og kohortstudier viser dessuten lavere sysselsetting med økt botid for arbeidsinnvandrere fra land i Afrika, Asia mfl. Tendensen til nedgang i sysselsettingen er imidlertid vesentlig sterkere når en følger enkeltkohorter, framfor å se på tverrsnitt av en befolkningsgruppe, jf. boksene 8.2 og 8.3.

For de som er kommet for å gjennomføre utdanning i Norge, er sysselsettingen naturlig nok lav i den første tiden, mens studiene pågår, men er høyere blant de som har bodd i Norge i mer enn fem år. Utdanningsinnvandrere er en forholdsvis liten gruppe med høy gjenutvandringsrate, noe som tyder på at de som blir boende i Norge har en nær tilknytning til arbeidsmarkedet, jf. kapittel 7. For flyktninger og familieinnvandrere kan botid se ut til å ha større betydning. Andelen sysselsatte øker markant med antall år bosatt i landet. Kohortanalysene gir et mer sammensatt bilde, og viser at også for denne gruppen innvandrere er det en sterk vekst i sysselsettingen de første årene, men deretter et fall i sysselsettingen etter om lag 10–15 års botid.

Når det gjelder innvandrere med flukt og familiebakgrunn fra Afrika, Asia mfl. så gir kohortanalysene fra Bratsberg, Raaum og Røed et helt annet bilde enn tverrsnittsdataene som er presentert i figurene ovenfor. Kohortstudien har fokusert på innvandrerkohorter som kom på 1980-tallet (Vietnam, Sri Lanka, Chile og Iran) og 1990-tallet (Bosnia-Hercegovina, Somalia og Irak). For disse kohortene var innvandringsgrunnen i hovedsak flukt eller ønske om asyl, samt familiegjenforening med personer som hadde innvandret på slikt grunnlag. Resultatene for både menn og kvinner viser en kraftig vekst i sysselsettingen den første perioden, men så et fall i sysselsettingen etter en botid på om lag 10–15 år. Statistikken i figurene 8.7–8.9 viser konsekvent høyere sysselsetting med økende botid, og ikke noe fall etter ti år.

En nyere analyse fra Statistisk sentralbyrå som ser nærmere på familieinnvandring og sysselsetting, viser at det også har betydning om en person innvandrer på grunn av at han eller hun kommer på grunnlag av en familiegjenforening eller familieetablering, jf. kapittel 7. 3 De som blir familiegjenforente med en flyktning bruker vesentlig lengre tid på å komme i jobb enn de som blir familiegjenforent med andre innvandrere. Videre ser det i denne analysen ut til at de som innvandrer på grunn av familieetablering med en person i den øvrige befolkningen kommer relativt raskt i jobb, og her er det liten forskjell mellom menn og kvinner. De som kommer på grunnlag av familieetablering med en person som er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre, ser i større grad ut til å bruke tid på å komme i jobb. Særlig tar det tid før kvinnene kommer ut i arbeid.

Boks 8.2 Kohort-studier av arbeids- og familieinnvandrere fra Afrika og Asia

En studie av Bratsberg, Raaum og Røed, som ble publisert i 2010, fulgte utviklingen i sysselsetting og trygdeavhengighet for mannlige arbeidsinnvandrere fra Pakistan, Tyrkia, Marokko og India fra disse kom på midten av 1970-tallet, før innvandringsstoppen i 1975, og fram til 2000. Det ble benyttet longitudinelle registerdata for å se på effektene av botid. Studien fant at innvandrerne hadde høyere sysselsettingsrater enn en norsk sammenlikningsgruppe med samme alders- og utdanningsfordeling de første årene etter ankomst, men at denne begynte å falle etter ca. 10–15 år, jf. figur 8.10. I år 2000, da mennene var mellom 45 og 64 år, var sysselsettingsraten blant arbeidsinnvandrerne falt til 50 pst., mot 87 pst. i sammenlikningsgruppen. Det fant også sted en kraftig økning i trygdeavhengighet etter 10–15 års botid. I år 2000 mottok 74 pst. av de ikke-sysselsatte innvandrerne uførepensjon, og ytterligere 17 pst. mottok andre trygdeytelser eller sosialhjelp.

Figur 8.10 Sysselsetting etter botid. Innvandrere fra Pakistan og Tyrkia, ankomst 1971–75 og 1976–89.

Figur 8.10 Sysselsetting etter botid. Innvandrere fra Pakistan og Tyrkia, ankomst 1971–75 og 1976–89.

Kilde: Frischsenteret

En nyere studie ser på den videre utviklingen fram til 2007 for den samme kohorten, og finner at fallet i sysselsetting, og økningen i trygdeavhengighet, fortsatte etter 2000. I denne studien ser forskerne også på innvandrere fra Pakistan og Tyrkia som kom til Norge i etterkant av den opprinnelige kohorten på begynnelsen av 1970-tallet, dvs. mellom 1976 og 1989. Et flertall i denne gruppen fikk opphold på grunnlag av familiegjenforening og kan direkte eller indirekte knyttes til arbeidsinnvandrerne fra begynnelsen av 1970-tallet. Resultatene viser en noe mer stabil utvikling når det gjelder sysselsetting for de mennene som ankom senere, selv om tendensen til fall i sysselsetting er relativt lik. Sysselsettingsutviklingen er langt svakere for kvinnene. Det er færre kvinner i jobb blant de familieforente med ankomst etter 1975 enn det var blant de kvinnene som kom før innvandringsstoppen. Etter 25 år i Norge er andelen kvinner i jobb svært lik i de to gruppene, idet omkring en av fire var sysselsatt i begge grupper.

Generelt viser begge rapportene store forskjeller i yrkesdeltakingen på lang sikt mellom innvandrergruppene og norskfødte. Etter 25 års botid er sysselsettingsratene for innvandrermennene 52 pst. for dem som ankom før 1975 og 57 pst. for dem som ankom mellom 1976 og 1989. Etter 25 år i Norge er medianalderen i disse gruppene henholdsvis 49 og 48 år. Tallene for den gruppen som ankom mellom 1976 og 1989 refererer til de som hadde en botid på minst 25 år, dvs. de som ankom før 1983. Disse skiller seg imidlertid i liten grad fra de som ankom senere i sysselsettingsutviklingen. For de norskfødte sammenlikningsgruppene ligger sysselsettingsandelene for 49 og 48 år gamle menn på henholdsvis 89 og 88 pst. For kvinner er yrkesdeltakingen etter 25 år i landet 24 pst. for innvandrergruppene, sammenliknet med henholdsvis 81 og 82 pst. i de norskfødte sammenlikningsgruppene med tilsvarende alder.

I den første studien framhever forskerne to mulige forklaringer på fallet i sysselsetting og den høye trygdeavhengigheten for arbeidsinnvandrerne som kom på 1970-tallet. For det første, innvandreres arbeidskraft later til å være mer konjunkturavhengig enn norskfødtes, slik at lavkonjunkturene på 1980-tallet rammet deres arbeidstilknytning i langt større grad enn andres. For det andre, mange innvandrere har lite å hente rent økonomisk på å være i betalt arbeid. Dette skyldes både at de oftere enn personer uten innvandrerbakgrunn arbeider i lavlønnsyrker, og at de ofte kan oppnå høyere samlede trygdeytelser dersom de kvalifiserer for slike ytelser.

Kilde: Bratsberg, B., O. Raaum og K. Røed (2010), When minority Labor Migrants Meet the Welfare State. I: Journal of Labor Economics, 28 (3): 633–676; Bratsberg, B., O. Raaum og K. Røed (2011), Yrkesdeltaking på lang sikt blant ulike innvandrergrupper i Norge, Rapport 2011/1, Frischsenteret

Boks 8.3 Kohort-studie av innvandrergrupper fra Afrika, Asia mfl. med bakgrunn i flukt eller asylsøknad

En senere studie fra Bratsberg, Raaum og Røed har sett på innvandrerkohorter som kom fra lavinntektsland på 1980-tallet (Vietnam, Sri Lanka, Chile og Iran) og 1990-tallet (Bosnia-Hercegovina, Somalia og Irak). For disse kohortene var innvandringsgrunnen i hovedsak flukt eller ønske om asyl og familiegjenforening med personer som hadde innvandret på slikt grunnlag. Studien benytter longitudinelle registerdata for å se hvordan sysselsetting og trygdeavhengighet endrer seg med botid i Norge. Det er brukt norske sammenlikningsgrupper som består av personer med samme alder og kjønn som innvandrergruppene. Grunnet manglende utdanningsopplysninger for mange innvandrere er det også dannet alternative sammenlikningsgrupper, der det kun benyttes nordmenn som ikke har fullført videregående skole.

Studien følger de innvandrerne som fremdeles er bosatt i Norge i 2007, og unngår dermed å få sammensetningseffekter forårsaket av selektiv videreflytting ut av Norge. Ved å benytte longitudinelle registerdata blir dessuten resultatene ikke påvirket av de sammensetningseffektene som er knyttet til kohorter som ankom på ulike tidspunkter.

Sysselsettingsutviklingen for innvandrergruppene som kom på 1980-tallet er gjengitt i figurene 8.11 og 8.12. Figurene inkluderer også kurvene for de tidlige arbeidsinnvandrerne fra Pakistan og Tyrkia og deres norskfødte sammenlikningsgrupper. Figurene viser tydelig at sysselsettingen for innvandrergruppene med fluktbakgrunn økte de første ti årene i Norge. Selv om man også for disse gruppene finner tegn til fall i sysselsettingen etter 10–15 år, er det langt fra så dramatisk som for de tidlige arbeidsinnvandrerne. Spesielt for de kvinnelige innvandrerne ser man tendenser til langt høyere sysselsetting enn for dem som kom før innvandringsstoppen. For eksempel var det blant innvandrerkvinner fra Iran, en økning i sysselsettingsraten fra knappe 20 pst. like etter ankomst, til 73 pst. etter tolv år, jf. figur 8.12. Også for de kvinnelige innvandrergruppene begynner imidlertid sysselsettingen å falle etter om lag tolv til femten års botid i Norge.

Sysselsettingsprofilene gir også klare indikasjoner på konjunktureffekter. Dette er spesielt tydelig for innvandrerne fra Vietnam, der man ser et fall i sysselsettingen etter om lag åtte år, med påfølgende økning seks til syv år etter. Dette er en utvikling som faller godt sammen med utviklingen i arbeidsløsheten i Norge i årene før og etter 1990.

Figur 8.11 Sysselsetting etter botid. Innvandrere fra Vietnam, Sri Lanka, Iran og Chile. Menn med ankomst på 1980-tallet.

Figur 8.11 Sysselsetting etter botid. Innvandrere fra Vietnam, Sri Lanka, Iran og Chile. Menn med ankomst på 1980-tallet.

Kilde: Frischsenteret

Figur 8.12 Sysselsetting etter botid. Innvandrere fra Vietnam, Sri Lanka, Iran og Chile. Kvinner med ankomst på 1980-tallet.

Figur 8.12 Sysselsetting etter botid. Innvandrere fra Vietnam, Sri Lanka, Iran og Chile. Kvinner med ankomst på 1980-tallet.

Kilde: Frischsenteret

Sysselsettingsresultatene til innvandrerne som kom på 1990-tallet viser store forskjeller etter opprinnelsesland. Mens andelen sysselsatte etter seks til syv år i Norge var over 85 pst. for mannlige bosnierne, var den kun rundt 50 pst. for somaliske menn med tilsvarende ankomstår og botid. Når forskerne sammenlikner somaliske menn som kom under nedgangskonjunkturen på begynnelsen av 1990-tallet med de som kom ti år etter, finner de igjen klare indikasjoner på betydningen av makroøkonomiske forhold. Mens kun en av fem var i jobb etter tre år for den eldste kohorten, var omkring halvparten sysselsatt blant de som kom da jobbmulighetene var bedre ti år senere.

Også blant innvandrerkvinnene som kom på 1990-tallet er det store forskjeller i sysselsettingsmønsteret for personer med ulik landbakgrunn. Bosniske kvinner peker seg ut med høy yrkesdeltakelse, mens kvinnene fra Somalia og Irak i mindre grad er blitt integrert i det norske arbeidsmarkedet.

Studien viser at for de aktuelle innvandrerkohortene fra land i Afrika, Asia mfl. på 1980- og 1990-tallet, er det en økning i sysselsettingen de ti til tolv første årene i Norge. Deretter faller sysselsettingen. Det er liten grunn til å tro at dette henger sammen med konjunkturmønsteret. Den økende sysselsettingen i årene etter ankomst reflekterer at innvandringsmotivene for de gruppene som ble studert var knyttet til familiegjenforening eller behov for beskyttelse, og ikke primært arbeid. Gitt at innvandrerne var svært unge ved ankomst er det imidlertid vanskelig å forklare hvorfor sysselsettingen for de fleste av gruppene tenderer til å falle allerede etter ti til femten år i landet.

Studien ser også på bruken av trygdeytelser blant innvandrere i de ulike kohortene. Mannlige innvandrere fra Sri Lanka og Chile som kom på 1980-tallet skiller seg ikke merkbart ut fra den norske sammenlikningsgruppen. For innvandrere fra Vietnam og Iran ser man imidlertid tegn til en betydelig stigning med botid, og for den siste gruppen er mønsteret nokså likt det som har blitt observerte for tidligere innvandrerkohorter, jf. boks 8.2. For de kvinnelige innvandrerne fra 1980-tallet ser man nokså klare tegn til at bruken av trygdeytelser stiger med botid på en måte som likner mønsteret til de tidlige innvandringskohortene. Spesielt for kvinner fra Iran har det vært en svært tydelig økning i bruken av trygdeytelser over tid.

For de gruppene som kom på 1990-tallet er det foreløpig bare mulig å se på en relativt kort botidsperiode i Norge. For de mannlige innvandrerne tyder trygdeprofilene på at mønsteret fra tidligere innvandringskohorter til en viss grad gjentas, jf. boks 8.2. Innvandrerkvinnene skiller seg så langt lite fra den norske sammenlikningsgruppen. Selv om nivåene etter opptil 15 år er svært like, er imidlertid veksten i andelen uføre kraftigere for innvandrerkvinnene.

Kilde: Bratsberg, B., O. Raaum og K. Røed (2011), Yrkesdeltaking på lang sikt blant ulike innvandrergrupper i Norge, Rapport 2011/1, Frischsenteret

Tabell 8.3 Fordeling av sysselsatte innvandrere i alderen 15–64 år etter landbakgrunn og næring per 4. kvartal 2009. Prosent

Vestlige land

Sentral- og Øst- europeiske EU-land

Land i Afrika, Asia mfl.

Befolkningen eksklusive innvandrere

I alt

100

100

100

100

Primærnæringene

1

3

1

2

Olje-/gassutv,

3

0

1

2

Industri etc,

10

17

10

10

Kraft/vannforsyning

0

0

0

1

Bygg og anlegg

7

21

3

7

Agentur og engros

4

3

3

4

Detaljhandel

5

3

8

8

Hotell og restaurant

6

5

11

2

Transport/kommunikasjon

5

5

8

6

Finansiell tjenesteyting

1

0

1

2

Forretningsm. tj.yting etc,

16

22

15

11

Off.adm. og forsvar

3

2

5

6

Undervisning

9

3

6

8

Helse- og sosialtjenester

19

9

23

20

Annet

5

3

3

4

Uoppgitt

4

6

4

5

Kilde: Statistisk sentralbyrå

8.2.4 Næring og arbeidstid

Innvandrere arbeider i større grad i bygge- og anleggsnæringen, industrien, hotell- og restaurantvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting, samt rengjøringsvirksomhet, enn befolkningen for øvrig. Fordelingen på ulike næringer varierer en del over tid, blant annet som følge av skiftende konjunkturer.

Næringsfordelingen blant sysselsatte innvandrere ser dessuten ut til å ha sammenheng med landbakgrunn, jf. tabell 8.3. Innvandrere fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa har en særlig høy andel sysselsatte i bygge- og anleggsnæringen og industri mens personer fra Afrika, Asia mfl. er konsentrert i helse- og sosialtjenester og også noe mer innenfor hotell- og restaurantbransjen enn de andre innvandrergruppene.

Hvis man ser på enkeltland framkommer det at 43 pst. av de innvandrere fra Polen jobber innenfor industri eller bygg og anlegg, mens 24 pst. er sysselsatt innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Pakistanske innvandrere har størst andel sysselsatte innenfor transport og kommunikasjon (25 pst.). Innvandrere fra vestlige land fordeler seg på de forskjellige næringene om lag som befolkningen for øvrig.

En rapport fra SSB ser på innvandrerandeler i bedrifter, relatert til andel innvandrere i befolkningen i regionen som bedriften ligger i. 4 Her benyttes den vanlige landinndelingen til SSB, jf. kapittel 2. Rapporten viser at både innvandrermenn og -kvinner fra EU, USA etc. er overrepresentert i bedrifter innen forskning og utviklingsarbeid. Innvandrere fra Asia, Afrika mfl. er noe underrepresentert i bedrifter innen denne næringen. Innen offentlig administrasjon er det lav representasjon av innvandrere, uavhengig av landbakgrunn. Undersøkelsen ser også på fordeling på sektor, og finner at innvandrermenn (uavhengig av landbakgrunn) er bedre representert i bedrifter innen privat sektor og offentlige foretak enn innvandrerkvinner og at det motsatte er tilfelle innen kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning. I Oslo er innvandrerkvinner fra Asia, Afrika mfl. sterkt overrepresentert innen kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Representasjonen av innvandrere i bedriftene innen industrien er mye høyere i Finnmark enn i landet sett under ett.

Figur 8.13 viser at arbeidstiden for innvandrere som gruppe likner på befolkningen for øvrig. Omtrent 50 pst. i begge gruppene arbeider mellom 37,5 og 40 timer i uka, og fordelingen på de andre arbeidstidskategoriene er tilsvarende lik. Den store andelen norskfødte med innvandrerforeldre som arbeider et lavt antall timer har trolig sammenheng med at denne gruppen består av mange unge personer, jf. boks 8.1. Mange av disse går på skole og jobber deltid ved siden av studiene.

Figur 8.13 Sysselsatte i alt fordelt etter innvandrerkategori og arbeidstid 15–64 år. 4. kvartal 2009. Prosent.

Figur 8.13 Sysselsatte i alt fordelt etter innvandrerkategori og arbeidstid 15–64 år. 4. kvartal 2009. Prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I figur 8.14 fordeles statistikken over sysselsetting etter arbeidstid, etter kjønn og landgruppe. Figuren viser at andelen som jobber deltid er høyest blant innvandrere fra land i Afrika, Asia mfl. Dette kan ha sammenheng med den store andelen som jobber innen helse- og sosialtjenester. For alle landgruppene er dessuten andelen som jobber deltid langt høyere blant kvinner enn menn.

Figuren viser videre at menn fra vestlige land og EU-land i Sentral- og Øst-Europa har omtrent samme mønster som befolkningen for øvrig. Mannlige innvandrere fra land i Asia, Afrika mfl. skiller seg ut ved en lavere andel som jobber heltid og høyere andel som jobber deltid.

Når det gjelder kvinner viser figuren at de som kommer fra vestlige land og sentral- og østeuropeiske EU-land har en noe høyere andel som jobber heltid enn majoritetsbefolkningen. Kvinner fra land i Asia, Afrika mfl. har høyere andel som jobber kort deltid og lavere andel som arbeider heltid.

Figur 8.14 Sysselsatte menn og kvinner fordelt etter landbakgrunn og arbeidstid. Prosent. 15–64 år. 4. kvartal 2009.

Figur 8.14 Sysselsatte menn og kvinner fordelt etter landbakgrunn og arbeidstid. Prosent. 15–64 år. 4. kvartal 2009.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

8.2.5 Sysselsetting blant etterkommere

Som omtalt i kapittel 7 er etterkommere foreløpig en relativt ung gruppe, og mange står av den grunn utenfor arbeidsstyrken. Likevel knytter det seg stor interesse til hvordan denne gruppen gjør det i arbeid og utdanning, blant annet fordi svaret kan gi indikasjoner på hvordan integreringen virker over tid. Har personer som er født i Norge av innvandrerforeldre den samme tilknytning til arbeidsmarkedet som foreldregenerasjonen, eller likner de mer på befolkningen for øvrig?

Ved inngangen til 2010 utgjorde etterkommere om lag 93 000 personer. Bare om lag en fjerdedel av disse var over 15 år, og etter fylte 40 utgjør de enkelte årskullene maksimalt om lag 100 personer. Med så få personer i arbeidsdyktig alder skal en ikke legge for mye vekt på sysselsettingsutviklingen for denne gruppen. Med dette forbehold er det likevel av interesse med en gjennomgang av statistikken.

Figur 8.15 viser at for aldersgruppen 20–40 år har etterkommere en noe lavere andel sysselsatte enn befolkningen for øvrig. Dette gjelder for både kvinner og menn. Nivået for begge gruppene er imidlertid høyere enn for innvandrere. Figuren viser at kvinnelige etterkommere i begynnelsen av 30-årene ligger lengst unna sysselsettingsnivået til befolkningen for øvrig. Den desidert største gruppen av etterkommere har foreldre med bakgrunn fra land i Afrika, Asia mfl., jf. kapittel 7.

Etterkommere mellom 20–40 år har lukket om lag halvparten av forskjellen i sysselsettingsraten mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen, når man tar hensyn til ulik alderssammensetning i de forskjellige gruppene.

Figur 8.15 Sysselsatte kvinner og menn i prosent av befolkningen 20–40 år etter innvandrerkategori og alder. 4. kvartal 2009.

Figur 8.15 Sysselsatte kvinner og menn i prosent av befolkningen 20–40 år etter innvandrerkategori og alder. 4. kvartal 2009.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

En analyse fra Statistisk sentralbyrå har sett på sysselsetting og utdanning samlet for norskfødte med innvandrerforeldre. Analysen viser at etterkommere under 25 år ligger nært opptil ungdom i majoritetsbefolkningen når det gjelder deltakelse i arbeid og utdanning. 5 I alderen 20–24 år er andelen i arbeid eller utdanning om lag 90 pst. blant de uten innvandringsbakgrunn, 85 pst. blant norskfødte med innvandrerforeldre og 71 pst. blant innvandrere. Forskjellen mellom etterkommere og den øvrige befolkningen øker noe blant de over 25 år. Det skyldes i hovedsak et lavere sysselsettingsnivå blant de kvinnelige etterkommere, og kan ha sammenheng med at flere er i en alder hvor de etablerer familie og at de da i større grad enn øvrige unge trekker seg ut av arbeidslivet. Undersøkelsen viser også at forskjeller i utdanningsnivå blant dem over 19 år, har større betydning for om de er i jobb eller utdanning, enn innvandringsbakgrunn. Blant dem på samme utdanningsnivå er det bare moderate forskjeller mellom majoriteten på den ene siden, innvandrere og etterkommere på den andre siden. Dette kan være en indikasjon på at forekomsten av diskriminering er relativt liten, og at utdanning og annen kvalifisering er viktige tiltak for å integrere disse gruppene.

8.2.6 Sysselsatte på korttidsopphold

Så langt er omtalen i dette kapitlet konsentrert om tilknytningen til arbeidsmarkedet for bosatte innvandrere. Sysselsatte som er i Norge på korttidsopphold fanges bare i liten grad opp i den tradisjonelle arbeidsmarkedsstatistikken. Utenlandske arbeidstakere på korttidsopphold i Norge (under seks måneder) blir ikke registrert som bosatt i Det sentrale folkeregisteret, men tildeles i stedet et D-nummer. Statistisk sentralbyrå utarbeider statistikk over sysselsatte og arbeidsledige på korttidsopphold i Norge. Statistikken vil i praksis omfatte individuelle arbeidstakere i norske bedrifter, utstasjonerte arbeidstakere fra utenlandske bedrifter med oppdrag i Norge og utleide arbeidstakere fra bemanningsbyråer. Den siste publiserte statistikken er fra 4. kvartal 2009, jf. figur 8.16. På dette tidspunktet var det om lag 77 700 personer på korttidsopphold. Etter landbakgrunn var 30 500 fra Norden og i overkant av 25 000 fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa.

Fra 2003 til 2008 var det en sterk økning i antall sysselsatte på korttidsopphold, særlig fra Sverige og nye EU-land i Sentral- og Øst-Europa. Om lag 52 pst. av arbeidstakerne på korttidsopphold var i 4. kvartal 2009 tilknyttet en bedrift innen bygg og anlegg, industri eller utleie av arbeidskraft.

Figur 8.16 Antall sysselsatte 16–74 år på korttidsopphold i Norge, etter landbakgrunn. 4. kvartal 2003–2009.

Figur 8.16 Antall sysselsatte 16–74 år på korttidsopphold i Norge, etter landbakgrunn. 4. kvartal 2003–2009.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

1

Vatne Pettersen, S. (2009), Innvandrere i norske kommuner. Demografi, levekår og deltakelse i arbeidsstyrken, Rapporter 2009/36, Statistisk Sentralbyrå

2

Bratsberg, B., O. Raaum og K. Røed (2011), Yrkesdeltaking på lang sikt blant ulike innvandrergrupper i Norge, Rapport 2011/1, Frischsenteret; Bratsberg, B., O. Raaum og K. Røed (2010,) When minority Labor Migrants Meet the Welfare State. I: Journal of Labor Economics, 28(3): 633–676

3

Aalandslid, V. og K. R. Tronstad (2010), Familieinnvandring, kjønn og sysselsetting, Rapporter 23/2010, Statistisk sentralbyrå

4

Horgen, E. H. (2011), Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter, Notater 11/2011, Statistisk sentralbyrå

5

Olsen, B. (2010), Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning, Rapporter 9/2010, Statistisk sentralbyrå.