NOU 2011: 14

Bedre integrering

9.2 Godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkeskompetanse

I Norge er det hittil ikke etablert et system for løpende registrering av medbrakt kompetanse når innvandrere ankommer landet. Derfor mangler det systematisk informasjon om hvilken utdanning og arbeidserfaring innvandrere bringer med seg. OECD har foreslått overfor norske myndigheter at det utvikles en datainfrastruktur som kan fange opp medbrakt kompetanse for alle innvandrere ved ankomst til Norge 1.

SSB gjennomførte i 1999 en spørreundersøkelse om utdanningsnivå blant innvandrere. Undersøkelsen baserer seg på selvrapporterte data fra et representativt utvalg innvandrere, og gir en indikasjon på omfanget av medbrakt kompetanse. SSB planlegger å gjennomføre en liknende undersøkelse i løpet av 2011 og 2012. 2

Figur 9.1 Fullført utdanningsnivå for personer fra 16 år og over. Hele befolkningen, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre1. 2009. Prosent.

Figur 9.1 Fullført utdanningsnivå for personer fra 16 år og over. Hele befolkningen, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre1. 2009. Prosent.

1 Om lag 75 prosent av totalt 93 000 norskfødte med innvandrerforeldre var på dette tidspunktet i aldersgruppen 0-15 år og 20 prosent var i aldergruppen 16-29 år. Bare en liten andel er i en alder der de har kunnet fullføre høyere utdanning.

Kilde: Utdanningsstatistikk, SSB

Figur 9.1 viser at 41 prosent av befolkningen i Norge fra 16 år og over hadde fullført en videregående utdanning i 2009, og over 25 prosent hadde fullført universitets- og høgskoleutdanning. Blant innvandrere i samme aldersgruppe hadde 17 prosent videregående utdanning, og 18 prosent hadde høyere utdanning. Blant norskfødte med innvandrerforeldre hadde 30 prosent videregående utdanning, mens 17 prosent hadde universitets- og høgskoleutdanning. Blant innvandrere varierer utdanningsnivået i sammenheng med landbakgrunn. Høyest andel med videregående utdanning finner vi blant innvandrere i alderen 16 år og over fra Norden, med 22 prosent. Lavest andel har innvandrere fra Øst-Europa, 13 prosent. Innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania hadde høyest andel med universitets- og høgskoleutdanning 31 prosent, sammenlignet med 13 prosent blant innvandrere fra Øst-Europa. En videre tolkning av tallene for innvandrernes utdanningsnivå er problematisk fordi SSB manglet per 1. oktober 2009 opplysninger om fullført utdanning for rundt 190 000 personer på 16 år og over. Det mangler opplysninger om utdanning fra utlandet for fire av ti personer i denne gruppen. Tabell 9.1 viser personer 16 år og over bosatt i Norge uten oppgitt utdanning for enkelte landgrupper.

Tabell 9.1 Personer 16 år og over bosatt i Norge uten oppgitt utdanning. Utvalgte land med høy andel uoppgitt. 2009. Absolutte tall og prosent

Alle

Uoppgitt utdanning

Andel uoppgitt (%)

Totalt

3 877 727

190 409

4,9

Herav fra:

Litauen

7 896

7 091

89,8

Slovakia

1 941

1 621

83,5

Polen

44 471

35 458

79,7

Latvia

2 140

1 623

75,8

Kilde: Utdanningsstatistikk, SSB

Det finnes flere ordninger for godkjenning av utenlandsk kompetanse i Norge, avhengig av hvilken kompetanse det er tale om og hva den skal brukes til. Det skilles normalt mellom godkjenning av medbrakt kompetanse på grunnskole/videregående nivå og på høyere nivå. Innenfor disse to nivåene er det ytterligere en inndeling ut fra hvilken kompetanse en har og hva godkjenningen skal brukes til. Dette gir følgende inndeling av ulike former for godkjenning av medbrakt kompetanse:

Grunnskole/videregående

  • Realkompetansevurdering

  • Vurdering av generell studiekompetanse

  • Godkjenning av uregulert yrkesfaglig utdanning

  • Autorisasjon for lovregulerte yrker (fag- og svennebrev)

Høyere utdanning

  • Generell godkjenning

  • Faglig godkjenning

  • Godkjenningsordning for flyktninger med mangelfull dokumentasjon

  • Autorisasjon for lovregulerte yrker

Ordningene for godkjenning av medbrakt kompetanse, både for grunnskole/videregående opplæring og høyere utdanning er mangelfulle. 3 Voksnes rett til å bli realkompetansevurdert er regulert i opplæringsloven, og innvandrere er en viktig målgruppe. Det er utfordringer knyttet til språkkravet i norsk ved gjennomføring, mangelfull informasjon om ordningen og ulik praksis i fylkeskommunene. Dette kan være noe av forklaringen på hvorfor det er et underforbruk av ordningen blant innvandrere. 4

Ved godkjenning av høyere utdanning tatt i utlandet, er det utfordringer særlig knyttet til generell, faglig godkjenning og godkjenning av regulerte yrker. Økt søknadsvolum av generelle godkjenninger vanskeliggjør en rask og effektiv saksbehandling ved NOKUT. 5 Ved faglig godkjenning er det en omfattende og tidskrevende prosess, og det er vanskelig å orientere seg blant ulike rutiner blant de ulike lærestedene. En kartlegging fra Rambøll Management peker på flere utilsiktede hindringer for godkjenning av lovregulerte yrker, både på systemnivå og på individnivå. 6 Informasjon og kommunikasjon med søkere fra godkjenningsinstansene kan utgjøre en barriere og det samme gjelder trekk ved selve saksbehandlingen. For innvandrere som trenger faglig påbygning av medbrakt utdanning for å få arbeid i Norge, kan det være vanskelig å få relevant utdanningstilbud i universitets- og høgskolesektoren. For innvandrere som trenger praksis fra norsk arbeidsliv for å få godkjent sin medbrakte utdanning, er det også vanskelig å få relevante praksisplasser.

Det er om lag 4 prosent av befolkningen med utdanning fra universitet eller høgskole som er ansatt i yrker som ikke krever slik utdanning. I 2009 hadde for eksempel innvandrere fra Afrika, Asia mv. med høyere utdanning over fire år om lag tre ganger større (15 prosent) andel overkvalifiserte enn befolkningen i alt. For innvandrere fra EU- og EFTA land m.v. er det om lag 6 prosent med høyere utdanning som er ansatt i yrker som ikke krever slik utdanning. 7

Nedenfor presenteres de ulike godkjenningsordningene for medbrakt utdanning; kompetanse på grunnskole/videregående nivå etterfulgt av godkjenningsordninger for utdanning og kompetanse ervervet gjennom høyere utdanning i utlandet. Ettersom autorisasjon av lovregulerte yrker kan erverves både innenfor videregående opplæring og høyere utdanning, redegjøres det for denne ordningen samlet i avsnitt 9.4.4 Autorisasjon av lovregulerte yrker.

1

OECD (2009), Jobs for Immigrants. Labour Market Integration in Norway, OECD: Paris

2

SSB skal i 2011 og 2012 gjennomføre undersøkelsen Utdanning fullført i utlandet for å oppdatere registrene etter forrige undersøkelse i 1999. SSB opplyser at byrået vil arbeide videre med de ulike registereierne med sikte på å få samlet inn opplysning om utdanning ved den løpende registrering av innvandring til Norge. Kilde: Virksomhetsplan 2011 - Satsinger og prioriteringer, Planer og meldinger 5/2011, Statistisk sentralbyrå.

3

OECD (2009), NOU 2010: 7, Mangfold og mestring; se også Rambøll Management (2009), Kartlegging av godkjenningsordninger for lovregulerte yrker, Rambøll Management, Brautasetutvalget (2007), Innstilling fra utredningsutvalget for godkjenning og godskriving av høyere utdanning i Norge

4

Se Riksrevisjonen Dokument 3: 14 (2007-2008), Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående nivå, Riksrevisjonen, OECD (2009)

5Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
6Rambøll Management (2009)
7

Tallene er hentet fra en registerbasert undersøkelse basert på utdannings- og yrkesinformasjon blant innvandrere for perioden 2007-2009 utgitt av SSB på oppdrag fra IMDi, se Villund, O. (2010), Overkvalifisering blant innvandrere. En registerbasert undersøkelse fra perioden 2007-2009, Rapporter 2010/28, Statistisk sentralbyrå, Tendensen er den samme som ble dokumentert i lignende studie fra 2007, se Villund, O. (2008), Riktig yrke etter utdanning?, Rapporter 2008/37, Statistisk sentralbyrå, og i Levekårsundersøkelsen fra 2005-2006, se Blom, S. og K. Henriksen (2008), Levekår blant innvandrere i Norge 2005-2006, Rapporter 2008/5, Statistisk sentralbyrå