NOU 2012: 15

Politikk for likestilling

9.2.2 Skift/ turnus og arbeid utenom dagtid

En utviklingslinje i det norske arbeidstidsregimet går i retning av mer skift- og turnusarbeid. Innenfor skift og turnusorganiseringen er det et konglomerat av ordninger, ulike stillingsstørrelser og ulike systemer for kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Turnus- og skiftsystemet er sterkt kjønnet med tradisjoner for ulike skiftordninger og kompensasjonssystemer i manns- og kvinnedominerte yrker.

Det har vært en økning i andelen som jobber skift/turnus både blant menn og kvinner de siste ti årene. Andelen som jobber skift/turnus i hovedjobben er høyest blant kvinner. I 2010 var det 28 prosent av sysselsatte kvinner som jobbet skift/turnus, sammenlignet med 20 prosent av sysselsatte menn. I tillegg er det også en del som jobber utenom ordinær dagtid (som ikke er skift/turnusarbeid), ca. ti prosent både blant menn og blant kvinner. Det har vært en liten nedgang i andelen med denne arbeidstidsordningen de siste ti årene.

Figur 9.8 Sysselsatte (15-74 år) i skift og turnus og sysselsatte som ikke jobber dagtid i hovedjobben etter kjønn. Prosent. 2001-2010

Figur 9.8 Sysselsatte (15-74 år) i skift og turnus og sysselsatte som ikke jobber dagtid i hovedjobben etter kjønn. Prosent. 2001-2010

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå

Boks 9.2 Skift og turnus

Skiftarbeid: Regelmessig arbeid utenom ordinær dagtid (0700-1700). Skiftarbeid kan være permanent, det vil si faste skift hvor en arbeidstaker arbeider en type skift, for eksempel nattskift. I roterende skiftarbeid varierer skiftene mellom tre skift – dag-, kveld- og nattskift. I helkontinuerlig skiftarbeid arbeider den ansatte ett skift i en periode, før det veksles til neste type skift. Dette er det mest vanlige. Skiftarbeid skiller seg fra turnusarbeid ved å ha faste lag eller team. Samme arbeidsoppgaver hele døgnet.

Turnus: En arbeidstidsordning der arbeidet foregår på ulike tider av døgnet i samsvar med en vaktliste som gjelder for en gitt periode og minst for en uke. Det er hovedsakelig tre typer turnusordninger: to-delt turnus med og uten helg. tre-delt turnus er arbeid hvor vaktene skifter mellom dag, kveld og natt, inklusive søndag. Arbeidsmengden varierer over døgnet og uken. Roterende bemanning.

Det er flest menn blant de som jobber skift og flest kvinner blant de som jobber turnus. to-delt turnus med helg er den mest utbredte turnusordning og to-skiftsarbeid er den mest utbredte skiftordningen (Andersen mfl. 2008). Den mest utbredte arbeidstiden for kvinner med skift/turnusarbeid er kort deltid, deretter lang deltid. Den mest utbredte arbeidstiden for menn med skift/turnusarbeid er heltid.

Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid for skiftarbeidere er 36,9 timer og for turnusarbeidere 31,4 timer. At arbeidstid har sammenheng med arbeidstidsordning illustreres ved at kvinner med skiftarbeid jobber lengre dager enn kvinner i turnus (Andersen mfl. 2008). Hvorvidt arbeidstiden er organisert med utgangspunkt i skift eller turnus, er knyttet til hvilke næringer og yrker det er snakk om. Turnus er først og fremst utbredt i helse- og sosialsektoren. Mens det innen industri og bergverksdrift, hotell og restaurant, transport og kommunikasjon er mer vanlig med skift.

Deltid følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Deltid er spesielt utbredt i kvinnedominerte yrker innen helse- og sosialtjenester, varehandel og undervisning (Ellingsæter 2009). Deltid er minst utbredt i mannsdominerte yrkesområder som håndverk, operatører og sjåfører samt i yrker som forutsetter høyere utdanning (Arbeidskraftsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå). Deltid er utbredt innen serviceyrker i kommunal sektor. Under halvparten, eller 43 prosent av de ansatte i pleie- og omsorgssektoren arbeider heltid eller i deltidsbrøker som til sammen utgjør en heltidsstilling. Det vil si at ca. 60 prosent arbeider deltid, basert på tall fra Kommunenes sentralforbund (Moland og Bråthen 2012). Andelen kvinner i deltidsstilling i pleie- og omsorgssektoren er 70 prosent. En nærmere analyse av tallene viser at i det som forskerne kaller «den typiske kommunen» vil knapt en av fire ansatte innen pleie og omsorg ha fulltids stilling (Moland og Bråten 2012, side 26).