Handlingsplan mot tvangsekteskap
Forord
Alle barn og unge skal ha trygghet, omsorg, rettssikkerhet og rett til å utvikle seg emosjonelt, kulturelt, kunnskapsmessig og sosialt. For å bedre levekårene, likestillingen og integreringen blant barn og ungdom med minoritetsbakgrunn, ble det i 1995 utformet en egen handlingsplan. Den omtaler tvangsekteskap, og foreslår blant annet tiltak for å øke kunnskapen og for å utvikle tilbud til unge som bryter ut av en vanskelig familiesituasjon.
Kompetansesenteret for likestilling har på oppdrag for Barne- og familiedepartementet gjennomført en undersøkelse om tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. Denne undersøkelsen utgjør en del av bakgrunnsmaterialet i denne planen.
På bakgrunn av en interpellasjon i Stortinget høsten 1997 om tvangsekteskap, ba Stortinget Regjeringen utarbeide en egen handlingsplan mot tvangsekteskap. Barne- og familiedepartementet har utarbeidet handlingsplanen i samarbeid med Justisdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Utenriksdepartementet og Utlendingsdirektoratet.
Som et ledd i arbeidet med handlingsplanen, arrangerte Barne- og familiedepartementet et seminar om tvangsekteskap med deltakere fra organisasjoner og offentlige etater. Målet med seminaret var å innhente og utveksle kunnskap om temaet. Siste del av seminaret var en idédugnad for innspill til handlingsplanen.
Handlingsplanen har to hovedformål:
• Å forebygge at ungdom utsettes for tvangsekteskap
• Å, gi bedre hjelp og støtte til de ungdommer som utsettes for, eller har vært utsatt for, tvangsekteskap.
Tvangsekteskap blant ungdom med minoritetsbakgrunn berører mange politikkområder, som blant annet likestillingspolitikk, integreringspolitikk og innvandringsregulering. I dag gis det støtte fra det offentlige til mange tiltak som har integrering som formål, både i regi av det offentlige selv og til private.
Det foreligger ingen systematisk oversikt eller forskning om tvangsekteskap i Norden. Kunnskapen som i dag finnes, begrenser seg til erfaringer fra enkeltsaker. Nordisk Ministerråd har derfor tatt initiativ til å få laget en rapport om tvangsekteskap i de nordiske landene. Rapporten skal foreligge våren 1999.
Handlingsplanen mot tvangsekteskap vil bygge videre på allerede eksisterende tiltak og videreutvikle disse. Det er ikke ønskelig å bygge opp en særomsorg for dem som trues med, eller utsettes for, tvangsekteskap. Handlingsplanen vil rette fokus på problemet, og gi klare signaler om at det norske samfunn ikke aksepterer tvangsekteskap.
Handlingsplanen retter innsatsen mot informasjon om rettigheter og lover til ungdom og foreldre og til hjelpeapparatet, tiltak som kan føre til økt dialog og samhandling og tiltak for at den enkelte kan få hjelp i vanskelige situasjoner. Det er også nødvendig med økt kompetanse for å håndtere slike saker hos ansvarlige etater.
Enkelte frivillige organisasjoner har engasjert seg i arbeidet mot tvangsekteskap. Blant annet gjør Oslo Røde Kors Internasjonale Senter (ORKIS) og MIRA-senteret (Forum for minoritetskvinner) et viktig arbeid for å hjelpe ungdommer og deres familier. Minoritetsgruppene har en helt annen mulighet til å påvirke og bidra til holdningsendringer blant sine egne, enn det storsamfunnet har.
De tiltak som foreslås i denne handlingsplanen, er et produkt av dialog og samarbeid mellom ulike departementer, offentlige instanser, minoritetsgrupper og frivillige organisasjoner.
Aktuelle lenker:
Oppfølgingsdokumentet "Innsats mot tvangsekteskap våren 2000"
Pressemelding om Norsk-Pakistansk avtale mot tvangsekteskap
Lenker til aktuelle lover:
Ekteskapsloven
Straffeloven
Tvistemålloven
Utlendingsloven
Lov om barneverntjenester
Barneloven
