2.4.3 Politikk og samfunnsspørsmål
Ungdoms manglende deltaking i tradisjonell politisk aktivitet har ført til bekymring for et fremtidig demokratiunderskudd. Tall over valgdeltakelsen viser at ungdom i mindre grad enn eldre bruker stemmeretten, både ved lokalvalg og ved stortingsvalg. Blant førstegangsvelgere sank valgdeltakelsen ved stortingsvalg fra 72 prosent til 56 prosent i perioden 1981-2001, mens 33 prosent stemte ved siste lokalvalg. Skolevalgundersøkelsene på 1990-tallet dokumenterte en utbredt mistillit til politikere. Samtidig opplever unge mennesker at det er svært vanskelig å påvirke politikere. Bare noen få prosent mener at de fleste politikere er troverdige, eller at det er mulig å påvirke politikken. Likevel finner Hellevik (Norsk Monitor) at skeptiske holdninger til politikeres dyktighet og kjennskap til de sakene de skal avgjøre er mer utbredt blant eldre enn blant yngre.
Manglende oppslutning om politiske valg og mistillit til politikk har en parallell i sviktende rekruttering til politiske ungdomsorganisasjoner. Medlemstallene i politiske ungdomsorganisasjoner har falt fra omtrent 44 000 i 1977 til 23 000 i 1995 (jf. NOU 2001:3). Videre har det vært nedgang i medlemstallet i en del frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Denne stagnasjonen synes å være en del av en trend som spesielt rammer politiske, humanitære og religiøse organisasjoner, altså de tradisjonelle norske folkebevegelsene. Spørsmålet er likevel i hvor stor grad de unges sviktende oppslutning omkring valg, politiske partier og organisasjoner har noe med ungdom å gjøre, eller om dette mer er en del av en alminnelig samfunnsutvikling?
Vi må imidlertid ikke sette likhetstegn mellom samfunnsengasjement og valgdeltakelse eller medlemskap. Ungdom bruker mange alternative uttrykksformer som for eksempel festivaler, demonstrasjoner, aksjoner, Internett-ytringer, e-post og tekstmeldinger rettet mot partier og politiske ledere på ulike nivå.
Data fra Medborgerundersøkelsen 2001 viser at ungdom ikke bare fremstår som mer politisk aktive enn eldre aldersgrupper, de har også et bredere aktivitetsspekter. Det er særlig aksjonsrettet aktivitet som tiltrekker de yngste, mens de deltar mindre i de mer konvensjonelle formene for politisk aktivitet sammenlignet med eldre. Til tross for dette bildet av de aktive unge, oppgir bare en fjerdedel av unge i alderen 14-18 år at de er interessert i politikk. De oppfatter det altså slik at det er en forskjell mellom å delta i aksjoner og å være opptatt av politikk (Liden og Ødegård 2002).
Større politisk engasjement, men mindre tradisjonell politisk interesse blant unge sammenliknet med voksne kan sees i sammenheng med myndighetsalder. Unge under 18 deltar ikke i valg, og er dermed ikke så interessert i de politiske partiene. Det er videre mulig at ungdommens skolehverdag påvirker aksjonsinteressen gjennom Operasjon Dagsverk, TV-aksjoner, prosjekter i samfunnsfagtimene, osv. Ungdom blir trolig mer motivert av handlinger som bidrar til et sosialt fellesskap, noe den aksjonsorienterte deltakelsen gir. En tredje mulig forklaring på ungdoms manglende interesse for politikk er at de legger noe annet i begrepet enn voksne. I en annen undersøkelse oppga 59 prosent av unge i alderen 14-17 år at de ikke er interessert i politikk, mens rundt 10 prosent kunne karakteriseres som politisk aktive. Samtidig var det mange som oppga at de daglig/ukentlig snakket om tema som rasisme, motepress, slankepress og kroppsideal, kriminalitet, utdannings- og jobbmuligheter (Ødegård 2001). Dette tyder på at ungdom legger ulikt og begrenset meningsinnhold i begrepene politikk og samfunnsspørsmål, og at de trolig har et like stort samfunnsengasjement som voksne.
Demokratiet må sikres på mange ulike måter. Skolen er en viktig arena for demokrati- og verdiutvikling, og det er av betydning at det lokale organisasjonsliv har en plass i skolehverdagen. Samtidig må skoleungdom gjøres kjent med den skoleringsverdi og påvirkningsmulighet som ligger i et partipolitisk engasjement. Men skolen kan ikke bære ansvaret alene. Det er en utfordring å videreutvikle arenaer hvor ungdom kan diskutere samfunnsspørsmål og verdier, og der meningsutveksling mellom unge og voksne kan finne sted.
På flere områder har ungdom verdier som er mer tilpasset det samfunnet vi lever i enn den eldre generasjonen. Ungdom er mer positivt innstilt til innvandrere, de reagerer sterkt på urett og de er mer internasjonalt orientert. Det er behov for å stimulere til økt dialog og meningsutveksling mellom generasjonen, også utenom familien, der verdier og normer kan dannes og brynes.
