FNs konvensjon om barnets
rettigheter
‑ forkortet utgave
1.
ALDER 18 ÅR Alle under 18 år er barn, dersom ikke
en tidligere alder er lovfestet av staten.
2.
INGEN DISKRIMINERING Konvensjonens rettigheter
gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling og uten hensyn til
barnet og dets foreldres rase, farge, kjønn, språk, religion,
opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatninger. Staten
skal sørge for at ingen diskrimineres.
3.
TIL BARNETS BESTE Ved alle handlinger som berører
barn, enten de foretas av offentlige eller private
velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller
lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende
hensyn.
4.
STATENS ANSVAR Det er statens ansvar å sette
barnerettighetene ut i livet.
5.
FORELDREANSVARET Staten skal respektere de
rettigheter og plikter foreldrene og andre foresatte har for å gi
barnet veiledning og støtte slik at barnet skal kunne hevde
konvensjonens rettigheter.
6.
RETT TIL LIV Staten plikter så langt som mulig å
sørge for at barn overlever og får utvikle seg.
7.
NAVN OG STATSBORGERSKAP Barnet har, umiddelbart
etter fødselen, rett til navn og nasjonalitet, og så langt det er
mulig, å kjenne til sine foreldre og få omsorg av dem.
8.
IDENTITET Staten skal respektere barnets rett til
å bevare sin identitet, herunder nasjonalitet, navn og
familieforhold. Dersom et barn ulovlig blir fratatt slik identitet
skal staten hurtig bistå med gjenopprettelse.
9.
HOLDE FAMILIEN SAMMEN Barnet skal ikke adskilles
fra sine foreldre mot sin vilje, unntatt når dette er nødvendig av
hensyn til barnets beste.
10.
GJENFORENE FAMILIEN Søknader om
familiegjenforening over landegrenser skal behandles på en positiv,
human og rask måte. Barnet har rett til regelmessig kontakt med
begge foreldre.
11.
ULOVLIG BORTFØRING OG TILBAKEHOLD Staten skal
bekjempe at barn blir tatt ulovlig ut av et land eller hindret fra
å vende tilbake, og skal inngå avtaler med andre land for å få til
dette.
12.
Å SI SIN MENING OG BLI HØRT Barnet har rett til å
si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal
tillegges vekt.
13.
FÅ OG GI INFORMASJON Barnet har rett til
ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av
alle slag og på alle måter.
14.
TANKE‑, SAMVITTIGHETS‑ OG RELIGIONSFRIHET Barnet
har rett til tanke‑, samvittighets- og religionsfrihet. Staten skal
respektere foreldrenes retter og plikter til å opplyse barnet om
sine rettigheter i slike spørsmål.
15.
ORGANISASJONSFRIHET Barnet har rett til
organisasjons‑ og forsamlingsfrihet.
16.
RETT TIL PRIVATLIV Barnet skal ikke utsettes for
vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, i familien, i
hjemmet eller i korrespondansen sin. Det skal beskyttes mot ulovlig
angrep mot ære og omdømme.
17.
MASSEMEDIA Staten skal sikre barn tilgang til
informasjon fra et mangfold av nasjonale og internasjonale kilder.
Staten skal oppmuntre massemedia og forleggere til å spre
informasjon som skaper forståelse, kunnskap sosiale ferdigheter og
velvære, til å lage eget barnestoff, også for minoritetsbarn.
Staten skal beskytte barna mot skadelig informasjon.
18.
FORELDREANSVARET Begge foreldrene har et
hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er best
for barnet. Staten skal gi støtte og sikre utvikling av
institusjoner, tjenester og tiltak for omsorg for barn, herunder
også tatt hensyn til utearbeidende foreldre.
19.
BESKYTTELSE MOT MISBRUK Staten skal beskytte
barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller
utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner.
20.
BARN UTEN OMSORG FRA FAMILIEN Barn som er uten
familiemiljø, har særlig rett på beskyttelse og omsorg, for
eksempel ved plassering i fosterhjem, eller om nødvendig, ved egnet
institusjon eller ved adopsjon.
21.
ADOPSJON Nasjonal og internasjonal adopsjon skal
bare finne sted i samsvar med loven, og skal være autorisert av
myndighetene. Adopsjon utenlands skal ikke resultere i urettmessig
økonomisk fortjeneste, og bør betraktes som et alternativ til
omsorgstiltak i barnets opprinnelsesland.
22. FLYKTNINGEBARN Barn som søker
flyktningestatus eller som anses som flyktninger, skal få nødvendig
vern og humanitær hjelp. Staten skal i samarbeid med internasjonale
organer hjelpe et barn som er alene til å bli gjenforent med sine
foreldre.
23. FUNKSJONSHEMMEDE BARN Psykisk
og fysisk funksjonshemmede barn har rett til å leve et fullverdig
og anstendig liv under forhold som sikrer dets verdighet, fremmer
selvtillit, og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet.
Et funksjonshemmet barn har rett til særskilt omsorg. Barnet skal
få undervisning, opplæring, helsetjenester,
rehabiliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og
rekreasjonsmuligheter for å oppnå best mulig integrering og
individuell utvikling. Staten skal samarbeide med andre land om
dette, og ta spesielt hensyn til utviklingslandenes behov.
24. HELSE Barnet har rett til å få
den best mulige medisinske behandling og hjelp til å komme seg
etter sykdom. Staten skal arbeide for å redusere spedbarns- og
barnedødelighet, sikre at alle barn får nødvendig legehjelp, gi god
helsemessig omsorg til mødre etter fødselen, bekjempe sykdom og gi
orientering og utdanning om helse og riktig ernæring. Staten skal
også avskaffe helsefarlige tradisjoner, samarbeide med andre land
og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov.
25. BARN UNDER OFFENTLIG OMSORG
Barn plassert i omsorgstiltak utenfor familiemiljøet har krav på
regelmessig vurdering av behandlingen og oppholdet der.
26. SOSIALTJENESTER Staten skal
sikre at barnet får den sosiale hjelpen og den økonomiske støtten
det har krav på etter landets lover.
27. LEVESTANDARD Barnet har rett
til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder.
Foreldrene, eller andre som har ansvar for barnet, har det
grunnleggende ansvaret for å sikre de livsvilkårene som er
nødvendig for barnets utvikling. Staten har plikt til å støtte de
foresatte.
28. UTDANNING Barnet har rett til
utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og
obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning
tilgjengelig for alle barn, og sette i verk tiltak for å redusere
tallet på de som ikke fullfører skolegangen. Disiplin i skolen skal
utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. Staten
skal også fremme internasjonalt samarbeid om utdanning, og særlig
ta hensyn til utviklingslandenes behov.
29. MÅLET MED UTDANNING Utdanningen
skal fremme utvikling av barnets personlighet, og teoretiske og
praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for
menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse, og
vennskap mellom folk. Utdanningen skal skape respekt for naturen,
og for barnets egen og andres kultur.
30. MINORITETER OG URBEFOLKNING
Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkningen, har rett til
sammen med andre i sin gruppe, å nyte godt av sin kultur, religion
og eget språk.
31. LEK OG FRITID Barnet har rett
til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv.
32. BARNEARBEID Barnet har rett til
å bli beskyttet mot økonomisk utnytting i arbeid, og mot å utføre
arbeid som kan svekke utdannings‑ eller utviklingsmulighetene.
33. NARKOTIKA Barnet har rett til å
bli beskyttet mot ulovlig bruk, omsetting og produksjon av
narkotiske stoffer.
34. SEKSUELL UTNYTTING Barnet har
rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnyttelse og
misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i
verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt.
35. BORTFØRING, PROSTITUSJON OG
SALG Staten har plikt til å gjennomføre nasjonale og internasjonale
tiltak for å hindre kidnapping, bortføring eller salg av barn til
ethvert formål og i enhver form.
36. ANNEN UTNYTTING Staten har
plikt til å beskytte barnet mot alle former for utnyttelse som er
skadelig for barnets velferd.
37. FENGSEL, DØDSSTRAFF OG TORTUR
Barn skal ikke utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller
nedverdigende behandling eller straff. Dødsstraff eller fengsel på
livstid uten mulighet for løslatelse er ikke tillatt hvis
forbrytelsen ble utført før fylte 18 år. Barn som er i fengsel,
skal holdes atskilt fra voksne, om ikke det motsatte anses å være
best for barnet. Fengsling skal bare benyttes som en siste utvei og
for et kortest mulig tidsrom. Pågripelse og fengsling skal skje på
lovlig måte, og barnet har rett til juridisk og annen aktuell hjelp
og til å få en rask og uavhengig overprøving av sin sak.
38. BARN I KRIG Staten skal sette i
verk tiltak for å hindre at barn som ikke er fylt 15 år, tar
direkte del i krigføring.
39. REHABILITERING OG REINTEGRERING
Staten er forpliktet til å iverksette alle hensiktsmessige tiltak
for å sikre rehabilitering og samfunnsmessig tilbakeføring av barn
som er offer for misbruk, utnyttelse, forsømmelse, tortur, væpnede
konflikter eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling
eller straff.
40. BEHANDLING I SAKER OM STRAFF
Barn som er anklaget eller dømt for straffbare handlinger har rett
til en behandling som sikrer verdighet og fremmer dets respekt for
menneskerettighetene. Målet er at barnet finner en konstruktiv
plass i samfunnet. Staten skal fastsette en kriminell lavalder. Det
skal være mulighet til å få overprøvet en straffedom av en høyere
myndighet eller domstol. Barnet skal få gratis bistand av tolk hvis
barnet ikke snakker det språket som blir brukt.
41. NÅR ANDRE LOVER ER BEDRE Hvis
andre nasjonale eller internasjonale lover som staten har vedtatt,
sikrer barnet bedre enn med denne konvensjonen, gjelder disse
lovene, og ikke konvensjonen.
42. KJENNSKAP TIL KONVENSJONEN SKAL
SPRES Staten er forpliktet til å gjøre konvensjonens innhold kjent
for barn og voksne.
******************
En plakat med kortversjon av FNs
konvensjon om barnets rettigheter er utgitt av Barne- og
familiedepartementet på norsk, engelsk, spansk, arabisk,
serbokroatisk, urdu og vietnamesisk
