En veileder om samarbeidsavtaler mellom kommuner og private barnehageeiere

Q-1030 B word

Kommunen som barnehagemyndighet

Kommunens rolle som lokal barnehagemyndighet følger av barnehageloven § 7, som legger ansvar for utbygging og drift av barnehager til kommunen. Kommunens oppgaver som barnehagemyndighet er mange og følger av ulike bestemmelser i loven og forskriftene. Oppgavene er nærmere beskrevet i departementets rundskriv Q-0902 Lov om barnehager og Q-2 Statstilskudd til drift av barnehager. Oppgavene er disse :

  • Godkjenne barnehager.
  • Føre tilsyn med og gi veiledning til barnehager.
  • Gi midlertidig dispensasjoner fra utdanningskravet.
  • Gi midlertidig dispensasjon fra forskrift om pedagogisk bemanning.
  • Godkjenne bemanningsplan for nattåpne barnehager og ansettelse av personer som arbeider i barnehagen på nattid.
  • Vurdere krav om politiattest "også for andre som regelmessig oppholder seg i barnehagen".
  • Motta politiattest fra eier som selv skal arbeide i barnehagen.
  • Sikre at fortrinnsretten for barn med funksjonshemninger oppfylles.
  • Sikre at barnehager for samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur.
  • Forvalte de statlige tilskuddene til private barnehager i kommunen.

I tillegg til dette har kommunen oppgaver i barnehagesektoren etter annet lovverk. Dette gjelder blant annet forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, brannforskriften og plan- og bygningsloven m.m.

Barnehagemyndighet og barnehageeier

Kommunene er barnehage myndighet og i nesten alle kommuner også barnehage eier. Det er viktig at disse rollene holdes adskilt. Gode samarbeidsrelasjoner mellom kommunen som barnehagemyndighet og private barnehageeiere kan bidra til mer likeverdig vilkår for kommunale og private barnehager og et stabilt barnehagetilbud i kommunen.

Full behovsdekning – ansvaret for det totale barnehagetilbudet i kommunen

Utfordringen for kommunene er å utvikle tjenestetilbudet på barnehageområdet i tråd med nasjonale føringer og prioriteringer tilpasset lokale behov og forutsetninger. Dette innebærer blant annet å sørge for at utbyggingen av barnehagesektoren fullføres. Samtidig må kommunene opprettholde og videreutvikle barnehagetilbudet med den kvalitet, det innhold og nivå som brukerne etterspør. "Behovsdekning" i barnehagesektoren er et mål for hvor mange av de som ønsker barnehageplass som får et tilbud. Full behovsdekning er nådd når alle som ønsker det får en barnehageplass til sine barn, at plassen står i rimelig forhold til det behovet de har og at prisen er overkommelig.

Utbyggingsbehovet må vurderes løpende. Behovet endrer seg over tid og økt utbygging fører ofte til økt etterspørsel. Det er derfor ikke mulig å fastslå barnehagebehovet en gang for alle. I tillegg vil det også være viktig å ta høyde for at det kan være behov og etterspørsel etter barnehager med annet livssynsmessig og pedagogisk innhold, for eksempel barnehager som bygger på steiner- eller montesorripedagogikk.

Kommunene har ansvar for å kartlegge behov og utforme et variert barnehagetilbud som samlet kan dekke de behov som familiene har. For å oppnå dette kan kommunene bygge ut og drive egne barnehager og/eller inngå avtaler med private barnehageeiere. Kommunene må sammen med private eiere drøfte hvordan barnehagene best kan organiseres i forhold til eventuell minkende eller økende etterspørsel, og periodisk overkapasitet.

De behov som barn og foreldre har for barnehageplass må dekkes innenfor det samlede tilbudet i kommunen, dvs. både de kommunale og de private barnehagene. Kommunene bør ha et mest mulig variert tilbud der det også tas hensyn til brukere som ønsker seg barnehager basert på utvidet eller reservasjon i forhold til formålet om kristne grunnverdier eller spesielt pedagogisk innhold. Det kan oppstå uenighet mellom kommunen og en privat eier om brukernes behov. Normalt skal ikke barnehageeiers valg av formål og profil innvirke på kommunens vilje til å inngå samarbeidsavtale. Samtidig må en minne om at det ikke er en plikt for kommunene til å inngå samarbeidsavtaler med private barnehageeiere. Private barnehageeiere kan også etablere seg uten avtaler med kommunen.

Utfordringene knyttet til dimensjonering, innhold, tilsyn og finansiering av sektoren, vil forsterke nødvendigheten av at kommunene har den nødvendige kompetansen som barnehagemyndighet.

Kommunal medfinansiering – vilkår som forutsetning for støtte

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehage til beste for barn og foreldre ble det flertall for en målsetting for kostnadsfordeling i barnehagesektoren som innebærer at staten innen 2005 skal dekke 50 prosent, kommunen 30 prosent, og foreldrene 20 prosent.

Ytelser fra kommunen til private barnehager gir kommunen rett til å stille vilkår. På denne måten kan kommunen få mulighet til å påvirke og styre utformingen av barnehagesektoren i kommunen. Det vises i denne forbindelse til § 15 i barnehageloven. § 15 omhandler barnehagens vedtekter. Enhver barnehage skal ha vedtekter. Dersom kommunen har satt vilkår for kommunal støtte, skal disse fremgå av vedtektene. I kommentarene til denne lovparagrafen er følgende anført:

Fjerde ledd bestemmer at eier fastsetter barnehagens vedtekter innenfor rammen av barnehageloven og eventuelle vilkår ved kommunal støtte. Som kommunal støtte kan regnes kommunalt driftstilskudd, kommunal garanti for lån, rimelige lokaler som leies ut av kommunen, rimelig tomt fra kommunen og lignende. Dersom kommunen har satt vilkår ved støtten, skal disse fremgå av vedtektene. Eventuelle vilkår må være relevante i forhold til barnehageloven, og være på linje med krav som gjelder for de kommunale barnehagene.

Relevante vilkår kan blant annet være:

  • at foreldrebetalingen fastsettes av kommunen eller er lik de kommunale satsene
  • at opptakskriteriene tilsvarer de kommunale kriteriene
  • at kommunen skal være med å foreta opptak
  • at kommunen kan benytte en viss andel av plassene
  • at de kommunale bestemmelsene om arealutnytting følges.

En samarbeidsavtale mellom kommunen og en privat barnehageeier er et gjensidig bindende dokument som regulerer partenes rettigheter og plikter og som begge parter er bundet av så lenge avtalen varer. Avtalen inngås mellom to selvstendige rettssubjekter; kommunen og den private barnehageeieren.