Vanlige spørsmål om de nye bidragsreglene

Fra bidragsmottakere:

• Når vil de nye reglene begynne å virke?

Den nye bidragsordningen trådte i kraft 1.oktober 2003. Bestemmelsen i barneloven om reiseutgifter ved samvær trådte i kraft 1.1.2002. Fra 1.6.2002 er det innført nye regler om gebyr ved fastsettelse av barnebidrag.

• Vil jeg motta mindre i barnebidrag?

Noen vil motta mindre i barnebidrag, mens andre vil motta mer. Etter de nye reglene vil størrelsen på bidraget ta utgangspunkt i hvor mye det koster å ha barn. Denne summen fordeler man mellom foreldrene på bakgrunn av deres inntekt (forholdsmessig). Hvor mye samvær barnet har, vil også få betydning. Du kan regne ut ditt omtrentlige bidrag ved hjelp av Trygdeetatens bidragsveileder.

• Kan vi avtale bidraget privat?

Den nye ordningen oppfordrer til at foreldrene selv inngår avtaler om barnebidrag. Departementet har gitt bestemmelser om gebyr i de tilfeller der det offentlige skal fastsette eller endre barnebidraget for foreldrene.

• Vil ny bidragsordning få betydning for størrelsen på min overgangsstønad?

Det nye regelverket medfører at regelen (30/70-regelen) om at det offentlige krever refusjon i barnebidraget når den som får bidrag også mottar overgangs­­stønad opphører. Det vil si at de som mottar overgangsstønad, etter de nye reglene, vil få beholde hele barne­bidraget.

• Vil jeg fremdeles måtte skatte av barnebidraget jeg mottar?

Nei, bidragsmottakere skal etter 1. oktober 2003 ikke lenger skatte av fastsatt bidrag. Bidragspliktige vil derfor heller ikke få fradrag for betalt bidrag etter 1.oktober.

• Vil jeg fremdeles kunne få bidragsforskudd dersom bidragspliktige ikke vil betale?

Ja, men det er bare de bidragsmottakerne som har lavest inntekt (under kr. 125 000 per år) som vil få fullt bidragsforskudd. Bidragsmottakere med høyere inntekt vil kunne få halvt eller trekvart forskudd. De som tjener over kr 396 800 per år, vil ikke lengre ha rett til forskudd.

• Vil jeg fremdeles få bidragsforskudd hvis bidragspliktige ikke har inntekt?

Ja, det vil du. Bidragspliktiges inntekt har ikke betydning for retten til bidragsforskudd. Men din inntekt (som bidragsmottaker) vil virke inn på bidragets og forskuddets størrelse. Se også svaret på forrige spørsmål.

• Hvor mye samvær må det være mellom bidragspliktig og barnet før det får innvirkning på barnebidragets størrelse?

Når man skal regne ut hvor mye samvær det er, tar reglene utgangspunkt i antall netter barnet er sammen med bidragspliktige. Samværet er inndelt i fire klasser: Hvor mye fradrag det skal gjøres i bidraget størrelse på bakgrunn av samværet, avhenger av barnets alder.

• I dag må bidragspliktige dekke reiseutgifter som oppstår i forbindelse med samvær alene. Vil dette forandres?

Reiseutgifter som oppstår ved samvær skal deles forholdsmessig mellom foreldrene etter deres inntekter. Dette betyr at lovens utgangspunkt endres slik at begge foreldrene som hovedregel må være med på å dekke reiseutgiftene ved samvær. Reiseutgiftene er ikke en del av barnebidraget, men foreldrenes private ansvar. Dersom særlige grunner gjør en annen fordeling rimelig kan sak reises for domstolen eller fylkesmannen. Endringer i reglene om reiseutgifter trådte i kraft 1.januar 2002.

• Hva skjer med bidraget dersom bidragspliktige ikke møter opp til det samværet som er avtalt?

Dersom dette skjer tilfeldig noen få ganger, får det ingen betydning. Men hvis bidrags­pliktige systematisk ikke møter opp som avtalt, må dere inngå en ny avtale om samvær. Bidraget kan da fastsettes på nytt på bakgrunn av den nye samværsavtalen.

• Bidragspliktige har mye samvær og liten inntekt. Kan jeg risikere å måtte betale bidrag til bidragspliktige, selv om barnet bor fast hos meg?

Nei. Bidraget vil da bli satt til 0.

• Får det betydning for bidragets størrelse dersom bidragspliktige har meget høy inntekt?

Hvis bidragspliktige har over kr 682 000 i inntekt i året, kan bidragsmottaker be om at det fastsettes tilleggsbidrag. Tillegget utgjør 15 % av det fastsatte bidraget (før fradrag for samvær) hver gang bidrags­pliktiges inntekt stiger med kr 50 000 over kr 682 000.

• Er det en maksimumsgrense for hvor høyt bidrag som kan fastsettes?

Dagens regel beholdes, slik at bidrag maksimum fastsettes til 5 ganger forskotteringssatsen (bidragsforskuddet). I dag er maksimumsgrensen kr 6 200 per barn per måned.

• Bidragspliktige bor i utlandet. Har det noen betydning for bidragsfastsettelsen?

Nei, som regel ikke. Ved fastsettelse av bidrag tar man utgangspunkt i bidragspliktiges inntekt, uavhengig av i hvilket land pengene tjenes. Hvis bidrag fastsatt etter kostnadsmodellen vil virke klar urimelig som følge av at forholdene i det landet der bidragspliktige bor er svært ulike norske forhold, vil bidraget likevel kunne fastsettes etter skjønn.

Fra bidragspliktige:

• Når vil de nye reglene begynne å virke?

Den nye bidragsordningen trådte i kraft 1.oktober 2003. Bestemmelsen i barneloven om reiseutgifter ved samvær trådte i kraft 1.januar 2002. De nye reglene om gebyr ved fastsettelse og endring av barnebidrag trådte i kraft 1.juni 2002.

• Vil jeg kunne betale mindre i barnebidrag?

Noen vil betale mindre i barnebidrag, mens andre vil betale mer. Etter de nye reglene vil størrelsen på bidraget ta utgangspunkt i hvor mye det koster å ha barn. Denne summen fordeler man mellom foreldrene på bakgrunn av deres inntekt (forholdsmessig). Hvor mye samvær barnet har, vil også få betydning. Du kan regne ut ditt omtrentlige bidrag på bidragsveilederen som ligger på www.trygdeetaten.no

• Kan vi avtale bidraget privat?

Den nye ordningen oppfordrer til at foreldrene selv inngår avtaler om barnebidrag. Departementet har gitt bestemmelser om gebyr i de tilfeller der det offentlige skal fastsette og endre barnebidraget for foreldrene. Gebyrordningen trådte i kraft 1.juni 2002.

• Kan jeg fremdeles trekke fra barnebidraget på skatten?

Fra 1. oktober 2003 får bidragspliktige ikke lenger fradrag for betalt bidrag. Dette motsvares av at bidrags­mottaker ikke lenger skal skatte av mottatt bidrag.

• Bidragsmottaker har høy inntekt. Vil dette gi utslag ved fastsettelsen av bidraget?

Ja. I de nye reglene er utgangspunktet at begge foreldres inntekt skal tas med ved beregning av bidragets størrelse.

• I tillegg til å betale bidrag, må jeg også dekke reiseutgifter som oppstår i forbindelse med samvær. Vil dette forandres?

Reiseutgifter som oppstår ved samvær skal deles forholdsmessig mellom foreldrene etter deres inntekter. Dette betyr at lovens utgangspunkt er endret slik at begge foreldrene som hovedregel må være med på å dekke reiseutgiftene ved samvær. Reiseutgiftene er ikke en del av barnebidraget, men foreldrenes private ansvar. Dersom særlige grunner gjør en annen fordeling rimelig, kan det reises sak for domstolen eller fylkesmannen. Endringen i reglene om reiseutgifter trådte i kraft 1.januar 2002.

• Hvis bidragsmottaker ikke vil levere barnet når jeg kommer for å ha samvær, vil det få betydning for bidraget?

Dersom dette skjer tilfeldig noen få ganger, får det ingen betydning. Men hvis bidrags­mottaker systematisk ikke leverer barnet som avtalt, må dere inngå ny avtale om samvær. Bidraget kan fastsettes på nytt på bakgrunn av den nye samværsavtalen.

• Hvor stor andel av inntekten min kan jeg måtte bruke til å betale barnebidrag?

Ingen skal måtte bruke mer enn 25 % av sin inntekt på å betale barnebidrag (medregnet bidrag til barn over 18 år). Dersom ektefellebidrag fastsettes, kan det medføre en samlet bidragsforplikelse på over 25 %.

• Jeg venter nå et nytt barn, vil barnebidraget til de første barna bli satt ned?

Nei, som regel vil ikke nye barn føre til at bidraget for de første barna blir satt ned. Hvis bidrag for de første barna og ”tenkt” bidrag for det nye barnet til sammen utgjør mer enn 25 % av inntekten, vil bidraget settes ned. Den samlede bidragsforpliktelsen settes ned til 25 % av inntekten og fordeles forholdsmessig mellom barna ut fra det bidraget de egentlig skulle ha mottatt. På samme måte vil bidraget bli satt ned dersom bidragsplikt for et barn til medfører at du ikke lenger har full bidragsevne.

• Jeg ønsker å jobbe 50 % for å være mer sammen med familien. Kan jeg da bare betale halvt barnebidrag?

Hvis den som betaler bidrag ikke arbeider full tid, kan man i visse tilfeller fastsette bidraget høyere enn inntekten skulle tilsi. Man sier da at bidragspliktige har en inntektsevne hun eller han ikke utnytter. Både bidragspliktige og bidragsmottaker kan likevel arbeide 80 % av full stilling og få bidraget fastsatt med utgangspunkt i den faktiske inntekten.

Hvis en av foreldrene velger å arbeide under 80 % av full stilling, kan bidraget fastsettes etter skjønn på bakgrunn av inntektsevne. Hvis forelderen arbeider deltid (mindre enn 80 %) for å ha omsorg for eller samvær med egne barn, skal bidraget fastsettes med utgangspunkt i den faktiske inntekten. Hvis forelderen arbeider deltid (mindre enn 80 %) uten å ha en rimelig grunn for å arbeide deltid, vil han eller hun få fastsatt bidrag med utgangspunkt i inntektsevnen, og ikke i den faktiske inntekten. Eksempler på rimelige grunner kan være utdanning, helsesituasjon og familieforhold.

• Jeg har stor bidragsgjeld. Vil jeg fremdeles måtte betale på den?

Ja. Den nye ordningen vil ikke slette gjeld som har oppstått tidligere.

(oppdatert 1. oktober 2003)