Kjøp av ting
Forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven gjelder kjøp av ting, uansett salgsmetode. Lovene regulerer kjøperens og selgerens rettigheter og forpliktelser, og inneholder bl.a. regler om hva som skal skje dersom varen har mangler eller leveres for sent. Om det er kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven som gjelder, avhenger av hvem som er parter i kjøpet og når kjøpsavtalen ble inngått. I tillegg til forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven kan også andre lovregler være aktuelle i forbindelse med kjøpet, se f.eks. om markedsføringsloven og angrerettloven nedenfor.
Mange blander sammen reklamasjonsrett, bytterett, garantier og angrerett. Bytteretten er ikke lovregulert, se Forbrukerrådets faktaark om bytte av varer.
Nedenfor er det forklart mer om forholdet mellom reklamasjonsrett, garantier og angrerett.
Forbrukerkjøpsloven 2002
Forbrukerkjøpsloven av 2002 gjelder der kjøperen er forbruker og selgeren er næringsdrivende. Loven trådte i kraft 1. juli 2002, og gjelder kjøp foretatt fra og med dette tidspunktet. For forbrukerkjøp før 1. juli 2002 gjelder kjøpsloven av 1988, slik den lød før forbrukerkjøpsloven trådte i kraft. Den næringsdrivende kan ikke gi forbrukeren dårligere vilkår enn det som følger av forbrukerkjøpsloven.
Nyttige lenker:
Fakta om forbrukerkjøpsloven (Forbrukerrådet)
Fakta om forbrukerkjøpsloven og garantibestemmelsene i markedsføringsloven
Kjøpsloven 1988
Kjøpsloven av 1988 gjelder kjøp mellom privatpersoner, eller kjøp mellom næringsdrivende. I disse tilfellene vil partene i utgangspunktet stå fritt til å avtale hva de vil, og en eventuell kjøpekontrakt vil gå foran kjøpslovens bestemmelser. Hvis kjøperen og selgeren ikke har noen spesiell avtale, eller avtalen ikke løser spørsmålet, kommer kjøpslovens bestemmelser til anvendelse.
Nyttige lenker:
Fakta om kjøpsloven (Forbrukerrådet)
Forskjellen mellom garanti og reklamasjonsrett
Reklamasjonsretten er den lovbestemte klageadgangen. Garantier er frivillige ordninger som ikke berører rettighetene forbrukeren har etter lovgivningen. Etter markedsføringsloven er det forbudt å bruke ordet garanti dersom forbrukeren ikke gis rettigheter i tillegg til det han eller hun ellers har etter loven. Markedsføringsloven stiller også bestemte krav til garantivilkår i forbrukerforhold. Den som yter garantien plikter å utarbeide en skriftlig redegjørelse for hva garantien innebærer, bl.a. at den ikke berører forbrukerens reklamasjonsrettigheter. Disse garantivilkårene skal forbrukeren få dersom han eller hun ber om det.
Nyttige lenker:
Markedsføringsloven
Garantier og reklamasjoner (Forbrukerrådet)
Nye regler om garantier (Forbrukerombudet)
Angrerett
Angrerettloven av 2000 vil i visse salgssituasjoner supplere forbrukerkjøpsloven. Angrerettloven gjelder ikke vanlig salg i butikk.
Angrerettloven gjelder:
- bare salg fra næringsdrivende til forbrukere
- bare ved to hovedtyper salg: 1) fjernsalg og 2) salg utenfor fast utsalgssted.
- både salg av varer og tjenester
1) Fjernsalg er salg som skjer uten at partene møtes, forutsatt at den næringsdrivende generelt tilbyr eller oppfordrer til slik avtaleinngåelse. Eksempler: telefonsalg, postordresalg, internettsalg og tv-shopping.
2) Salg utenfor fast utsalgssted er salg som skjer ved at partene møtes ansikt til ansikt, og avtalen inngås på denne måten utenfor selgerens faste forretningssted. Eksempler: dørsalg, gatesalg, messesalg og såkalte "homeparties".
Hovedinnholdet i loven er at selgeren eller tjenesteyteren plikter å gi bestemte opplysninger om varen eller tjenesten. Forbrukeren har rett til å gå fra avtalen innen en 14 dagers frist. Det trenger ikke være noe feil ved varen eller tjenesten for å benytte angreretten. Forbrukeren trenger heller ikke å oppgi noen grunn for å angre seg. Angrerettloven begrenser ikke rettighetene forbrukeren har etter annen lovgivning, f.eks. forbrukerkjøpsloven.
Nyttige lenker:
Fakta om angrerett på varer (Forbrukerrådet)
Fakta om angrerett på tjenester (Forbrukerrådet)
Litt om handel på Internett
De fleste lover gjelder generelt og derfor like mye for aktivitet på Internett som andre steder. En forbruker som handler varer på Internett, vil for eksempel ha rettigheter etter forbrukerkjøpsloven dersom det oppstår forsinkelser eller varen har mangler.
Markedsføringsloven stiller bl.a. krav til næringsdrivende om at reklamen ikke skal være urimelig eller villedende, og at det ikke skal nyttes urimelige avtalevilkår overfor forbrukere. Loven håndheves av Forbrukerombudet. Markedsføringsloven gir imidlertid ikke den enkelte forbruker noen rettigheter som han eller hun kan påberope seg overfor den næringsdrivende. Spesielle krav til næringsdrivende som driver handel på Internett finner du her.
5. Forbrukerinformasjon generelt
Nyttig forbrukerinformasjon, bl.a. om andre forbrukerlover, finner du på Forbrukerrådets hjemmesider på Internett.
