Historisk arkiv

Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

Barne- og familiedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet
Q-1047

Veileder for utarbeidelse av plan for krisehåndtering

Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn

Forord

Tittelen og innledningsavsnittet viser hva denne veilederen handler om. Seksuelle overgrep mot barn foregår på forskjellige steder og i innenfor ulike relasjoner. Generelt sett varierer graden av tillits- eller autoritetsforhold mellom de som utfører og de som utsettes for overgrepene. Myndighetene kan i ulik grad hindre slike overgrep. I etater og virksomheter som offentlige myndigheter styrer, har vi et klart ansvar for å verne mindreårige og å stanse "overgriperkarrierer". I barnehager, skoler og barneverninstitusjoner har vi også muligheter til å kunne beskytte barn og unge. Dette gjelder uavhengig av om disse har offentlige eller private eiere.

For å ha nytte av følgende informasjon og råd, bør ledere og ansatte ha grunnleggende kunnskaper om temaet seksuelle overgrep mot barn. Det henvises derfor blant annet til den generelle veilederen for hjelpeapparatet om seksuelle overgrep mot barn fra Sosial- og helsedirektoratet, som vil bli utgitt sammen med Barne- og familiedepartementet.

Det finnes ikke nøyaktige beregninger over omfanget av (mistanker om) seksuelle overgrep begått av ansatte. Slik usikkerhet må imidlertid ikke hindre oss i å sette denne utfordringen klarere på dagsorden. Inntil vi kan si med stor sikkerhet at slike saker håndteres godt nok, er det behov for veiledningsmateriell om problemstillingen.

Etter initiativ fra departementene ledet fylkesmannen i Vest-Agder en tverrfaglig gruppe som utarbeidet utkast til veilederen. Personell fra både kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå deltok i arbeidet. Tidligere utkast er blitt forelagt Justisdepartementet, Helsedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Merknader fra de nevnte departementene er innarbeidet i sluttproduktet. Vi takker de som har bidratt til å kvalitetssikre veilederen, samtidig som vi understreker at Barne- og familiedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet er ansvarlige utgivere.

De aller fleste leserne kjenner slike saker bare gjennom omtale i media. I likhet med mange andre typer planer for krisehåndtering, kan vi håpe at færrest mulig får behov for å praktisere de skisserte rådene. Samtidig vil vi sterkt oppfordre barnehager, skoler og barneverninstitusjoner til å forberede seg på "det utenkelige". Veiledningsmateriell er nyttig som oppslagsverk i en krisesituasjon. Virkelig god krisehåndtering forutsetter også beredskap blant de berørte. Etater, institusjoner, virksomheter, kommuner og fylkeskommuner/regioner bør utvikle egne prosedyrer for å håndtere slike saker. Vi antar mange under utviklingen av slike prosedyrer kan ha nytte av å samarbeide både på tvers av kommunegrensene og innenfor kommuner eller fylker.

Barne- og familieminister Laila Dåvøy (sign)
Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet (sign)

Veileder