Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt vil ha ein full gjennomgang av adopsjonsfeltet. Eit offentlig utval skal mellom anna gjennomgå praktiseringa av regelverket, sakshandsamingstid, adoptivsøkjarane sine interesser og borna sine rettar, og utviklinga for adoptivborn i deira nye familiar.

- Vi har mange adoptivborn, og eg er oppteken av både i kva grad adopsjonsprosessen fungerar godt nok, og korleis adopterte barn har det i Noreg. Vi må òg belyse adoptivsøkjarane sine interesser og korleis dei opplever prosessen. Stadig fleire ønskjer å adoptere, og ventetida aukar. Det krev at vi går inn i korleis regelverket vert praktisert og kor lang tid vi bruker på den einskilde sak. Vi må sjå på moglegheitene for forenklingar, seier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt.

Utvalet skal gje ein samla oversikt over den kunnskapen vi har om adopterte born og deira familiesituasjon. Gjennomgangen skal ta føre seg både innanlands- og utanlandsadopsjonane.

Utvalet skal òg vurdere spørsmål i samband med adopsjonar frå utlandet utan førehandssamtykke frå myndigheitene, og problemet med mogleg kjøp og sal av born.

Det er lenge sidan adopsjonspolitikken var gjenstand for ei samla vurdering. Det offentlige utvalet vart oppnemnd av Kongen i statsråd fredag og vert leia av advokat Harald Hove. Utgreiinga skal ligge føre innan 1. september 2009.
-----

Priv. til red.:
Mandat for og samansetning av det offentlige adopsjonsutvalet er vedlagt.

Offentlig utvalg for en helhetlig gjennomgang av adopsjonspolitikken
Oppnevnt ved Kgl.res. 29/8.2008.

Mandat:

Bakgrunn for mandatet:
Adopsjon er ofte gjenstand for diskusjon i media og i den offentlige debatt. Fokus er rettet både mot det etablerte systemet for behandling av søknad om adopsjon og myndighetenes praktisering av regelverket.

Status for norsk adopsjonspolitikk
Departementet er opptatt av å legge forholdene til rette for forsvarlige ordninger når det gjelder både innenlands- og utenlandsadopsjon og for at behandlingen av adopsjonssaker skal foregå på en god og betryggende måte. På denne bakgrunn har departementet i de senere årene lagt vekt på å få relevant regelverk på plass. Flere viktige spørsmål knyttet til adopsjon er derfor blitt drøftet og tatt stilling til. Dette gjelder blant annet innarbeiding av kapittelet i adopsjonsloven som regulerer formidlingen av norske og utenlandske adopsjoner og Norges ratifikasjon av Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner. Nye regler om stebarnsadopsjon i registrert partnerskap, er innført. En bestemmelse om barns rett til å få uttale seg før det tas avgjørelse om adopsjon, ble inntatt i adopsjonsloven i forbindelse med innarbeidingen av FNs barnekonvensjon i norsk rett. Ny organisering for behandling av søknad om adopsjon ble iverksatt fra 1. januar 2004. Et forslag om felles ekteskapslov for heterofile og homofile par har nylig vært ute på høring, der det foreslås at homofile ektepar skal kunne bli vurdert for adopsjon på lik linje med heterofile ektepar. Departementet har også gjennom årene tildelt midler til ulike forskningsprosjekt om adopsjon. Et tilbud om adopsjonsforberedende kurs for førstegangssøkere i offentlig regi er igangsatt. 

Dagens organisering av adopsjonssaker
Det er regionene i Barne-, ungdoms- og familieetaten som i førsteinstans behandler søknad om innenlandsadopsjon og søknad om forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet. Kommunene bistår adopsjonsmyndighetene i å opplyse søknaden, herunder utreder søkere som ønsker å adoptere et norsk eller utenlandsk barn. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er klageinstans over regionenes vedtak. Direktoratet er også sentralmyndighet etter Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner. Adopsjonsformidling av barn fra utlandet skjer gjennom de tre private organisasjonene; Adopsjonsforum, Verdens Barn og InorAdopt, som har fått myndighetenes tillatelse til å drive slik virksomhet. Det er myndighetene i barnas opprinnelsesland som frigir barnet for adopsjon og som hovedregel tildeler foreldre til det enkelte barn. Hvorvidt en adopsjon av et utenlandsk barn skal gjennomføres i Norge eller i utlandet, avhenger av hvilket land barnet kommer fra. Faglig utvalg for adopsjonssaker er oppnevnt for å foreta tildeling eller godkjenne opprinnelseslandets forslag om tildeling av foreldre til barn fra utlandet med særlige behov. Utvalget foretar også utvelgelse av adoptivforeldre til norske barn der foreldrene har bedt myndighetene om bistand til å finne et adoptivhjem til barnet. 

Talloversikter
Utenlandsadopsjon utgjør i dag hovedtyngden av antallet gjennomførte adopsjoner i Norge. I verdenssammenheng har vi fram til det siste vært ett av de land som mottar flest utenlandsadopterte barn sett i forhold til folketallet. Tall fra Bufdir viser at det i 2004 ankom 706 adoptivbarn fra utlandet gjennom de tre norske godkjente adopsjonsorganisasjonene, Adopsjonsforum, Verdens Barn og InorAdopt. I 2006 var tallet gått ned til 448. Når det gjelder innenlandsadopsjonene utgjør stebarnsadopsjonene langt de fleste av sakene. I 2006 ble det i følge Bufdirs talloversikter gjennomført om lag 145 stebarnsadopsjoner, rundt 30 fosterbarnsadopsjoner og 7 adopsjoner der barnets biologiske foreldre har bedt myndighetene om bistand til å adoptere bort barnet sitt.

Rettsvirkninger av adopsjon og utøvelse av skjønn
Ved adopsjon får adoptivbarnet etter norsk rett samme rettsstilling som om det hadde vært adoptivforeldrenes egnefødte barn. Samtidig faller rettsforholdet til den opprinnelige slekten bort. Adopsjon er derfor svært inngripende for dem den gjelder, og et adopsjonsforhold kan ikke oppheves. På denne bakgrunn må myndighetene få brakt på det rene hvor veloverveid og begrunnet søknaden om adopsjon og eventuelle erklæringer fra biologiske foreldre og barnet er. Adopsjonsloven av 1986 inneholder ingen formålsbestemmelse utover bestemmelsen om at adopsjonsbevilling bare må gis når det kan antas at adopsjonene vil bli til gagn for barnet. Selv om det foreligger objektive kriterier i loven, forskrifter og retningslinjer, er saker etter adopsjonsloven saker som overlater til myndighetene å utøve stor grad av skjønn. Dette stiller faginstansene overfor store krav til fagligheten i det skjønnet som utøves. 

Mandat:
Det er i de senere årene, først og fremst gjennom regelverket, tatt stilling til viktige spørsmål knyttet til adopsjon. Dette gjelder også organiseringen av arbeidet med adopsjonssakene. Det er imidlertid lenge siden det har vært foretatt en gjennomgang av adopsjonspolitikken som setter adopsjon inn i en bredere faglig og samfunnsmessig sammenheng. Tiden er derfor inne til å foreta en nærmere drøfting av de mange ulike sidene ved adopsjon for å belyse hva som bør være myndighetenes oppgaver og ansvar på dette feltet. 

På denne bakgrunn skal utvalget utrede hva som ligger i formålet med adopsjon i dag og belyse hvilke dilemmaer som naturlig reiser seg i denne forbindelse. Det skal i utredningen legges vekt på å få frem barneperspektivet og det skal tas utgangspunkt i gjeldende adopsjonslov om at en adopsjon skal være til barnets beste. Utredningen skal omfatte både innenlands- og utenlandsdopsjonene. Problemstillingene skal belyses ut i fra et juridisk, sosialfaglig og etisk perspektiv, der vårt forhold til internasjonale forpliktelser må inkluderes.

Med utgangspunkt i gjeldene regelverk skal utvalget etter dette blant annet belyse og eventuelt foreslå endringer når det gjelder:

- Hva som bør være offentlige myndigheters ansvar og oppgaver på adopsjonsfeltet.

- Myndighetenes behandling av søknad om adopsjon, herunder hvordan partene i adopsjonssaken blir ivaretatt.


- Tidsperspektivet fra søknaden om adopsjon blir mottatt av myndighetene til adopsjonen er gjennomført, herunder samordning mellom de instanser som er involvert i adopsjonssaken. 

- Kommunens bistand når det gjelder å opplyse en adopsjonssak, herunder utredningen av adoptivsøkerne ved utenlands- og innenlandsadopsjon.

- Kravene norske myndigheter stiller til adoptivsøkere i lys av de krav utenlandske myndigheter setter til de samme søkerne, herunder kravet til søkernes helse og alder.

- Oppgave- og ansvarsfordelingen mellom myndighetene og de private organisasjonene ved adopsjon av barn fra utlandet, herunder myndighetenes tilsynsansvar med utenlandsadopsjonene.

- Spørsmål knyttet til omgåelse av regelverket ved utenlandsadopsjon der en adopsjon blir gjennomført uten norske myndigheters samtykke på forhånd.

- Stebarnsadopsjonene, herunder kravene myndighetene stiller.

- Behandlingen av saker som gjelder barnets rett til opplysninger om sitt biologiske opphav.

Utredningen skal i tillegg:
- Gi en samlet oversikt over den kunnskap vi i dag har om adopterte og deres familiesituasjon. Behovet for eventuell ytterligere forskning på adopsjonsfeltet skal vurderes.

- Gi en kort beskrivelse av adopsjonsinstituttet i de andre nordiske landene.    

Det ble innført ny organisering for behandling av adopsjonssakene gjeldende fra 2004. Det legges derfor til grunn at søknad om adopsjon fortsatt skal behandles og avgjøres av regionene i Barne-, ungdoms- og familieetaten med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som klageinstans.

Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene skal utredes i samsvar med utredningsinstruksens kapitel 2. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk.

Utvalget skal legge fram sitt arbeid for Barne- og likestillingsdepartementet i form av en NOU innen 1. september 2009.

Sammensetning:
Leder:  Advokat Harald Hove, Bergen
Medlemmer: Professor Monica Dalen, Oslo
   Barnepsykolog Magne Raundalen, Bergen
   Dr.juris Lena renate L. Bendiksen, Tromsø
   Informasjonssjef Elizabeth Skogrand, Asker