Brev til frelsesarmeens Barn og Unge om klage på avslag om nasjonal grunnstøtte for 2009

Frelsesarmeens Barn og Unge
Postboks 6866, St. Olavs plass
0130 OSLO 
Deres ref Vår ref Dato
 200900454-/EKH        .02.2009

Vedtak i klagesak fra Frelsesarmeens Barn og Unge (FAbU) vedrørende avslag på nasjonal grunnstøtte 2009
Barne- og likestillingsdepartementet viser til klage fra Frelsesarmeens Barn og Unge (FAbU) på Fordelingsutvalgets (FUV) avslag på søknad om nasjonal grunnstøtte for 2009.

FAbUs søknad om nasjonal grunnstøtte for 2009 ble avslått på utvalgets møte den 28. november 2008 og formidlet i brev datert 9. desember samme år. FAbU påklaget utvalgets vedtak i et brev datert 16. desember. FUV har vurdert klagen og opprettholdt sitt vedtak. Klagen er deretter oversendt departementet i et brev datert 20. januar 2009 for endelig avgjørelse.

Sakens bakgrunn:
Fordelingsutvalget har avslått FAbUs søknad fordi organisasjonen har en paragraf i sine vedtekter som de mener strider mot forskriftens §§ 2 første ledd c) og 13 b).
I FAbUs vedtekter § 9.4 står det at: "FAbU- leder og nestleder skal være soldat". I følge hjemmesidene må en soldat skrive under en erklæring om å følge en viss livsstil, blant annet anerkjenne ekteskapet mellom mann og kvinne som den rette rammen for seksuelt samliv (dette gjelder i alle 117 land som Frelsesarmeen opererer). Fordelingsutvalget konklusjon er at homofile medlemmer over 15 år ikke har rett til å la seg velge som representant til leder- og nestlederverv i organisasjonen. Dette er etter utvalgets oppfatning et brudd med forskriftens §§ 2c og 13 b) og hovedgrunnen for avslaget på søknaden. I tillegg bemerker FUV at FAbU ikke oppfyller kravet til vedtaksfesting i § 2 første ledd d).

Paragraf 2 er ny og et resultat av innskjerpingen i det nye regelverket for grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjonene som ble vedtatt 27. november 2007. Barne- og likestillingsdepartementet har i høringsbrev av juli 2007 orientert organisasjonene om at en ville bli gitt frist til første ordinære landsmøte etter at forskriften trådte i kraft med å gjøre nødvendige vedtektsendringer for å tilpasse seg innskjerpingene i § 2.

FAbU hadde sitt barne- og ungdomsting i november 2008. Kravet om soldatskap ble drøftet på tinget og medlemmene ønsket å opprettholde kravet om soldatskap til både leder og nestleder.

FAbUs klage
FAbU anfører i sin klage at det er blitt begått både saksbehandlingsfeil, dårlig skjønnsutøvelse og usakelig og urimelig forskjellsbehandling. I et møte mellom representanter for Frelsesarmeen og statsråden den 30. januar framholdt FAbU at de må ha rett til å stille etiske krav til sine ledere basert på sitt trosgrunnlag. I klagen har de også bekreftet at de ønsker å ha to medlemskategorier og dermed opprettholdt hindre for full deltakelse i sine vedtekter. FAbU hevder videre at de tar medlemsdemokratiet på alvor og at det er i strid med vanlig organisasjonspraksis å innkalle til ekstraordinært ting for å fremme forslag på nytt. De kan først fremme endringer på tinget i 2010. De påpeker at andre organisasjoner gis frist til første ordinære landsmøte å gjøre de nødvendige vedtektsendringene. De mener at FAbU ikke er gitt tilsvarende mulighet og dermed blir avskåret fra støtte.

Departementets vurdering
Når det gjelder anførslene om saksbehandlingsfeil og forskjellsbehandling, viser vi til FUVs brev av 20.01.2009 hvor det blant annet uttales at Fordelingsutvalget var vedtaksdyktig i henhold til forskriftens § 40 tredje ledd og instruks for Fordelingsutvalget punkt 2.3. Det understrekes også at FAbU, til forskjell fra mange andre organisasjoner, allerede har gjennomført sitt ordinære landsting og dermed har hatt mulighet til å endre sine vedtekter, og at de derfor ikke har behov for en utsettelse. Departementet slutter seg til FUVs vurderinger på disse punkt.

Det springende punkt i saken er etter departementets oppfatning om en slutter seg til FUVs tolkning av forskriften hva gjelder spørsmålet om anledning til å forskjellsbehandle på bakgrunn av seksuell orientering.

Denne saken dreier seg om hvorvidt en organisasjon – basert på en teologisk vurdering – skal kunne stille spesielle krav til en leders livsførsel og samlivsform.

Departementet ser på en homofil orientering som en grunnleggende egenskap hos et menneske og er ikke enig i det skillet som noen religiøse organisasjoner trekker opp mellom homofil orientering og homofil samlivsform.

Det å skille mellom en persons homofile orientering og den samme personens samliv med en av samme kjønn er et kunstig skille en lett kan forstå oppleves som krenkende. Et krav om en etisk livsførsel som i praksis utelukker homofile samlevende sender også ut et signal om at disse samlivene har en annen etisk standard enn heterofile samliv. Å kreve av homofile at de skal velge mellom full tilhørighet til en kristen organisasjon og deres kjærlighetsevne, fremstår for departementet som et svært urimelig krav. I Stortingsmelding nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg, heter det:

”Det å kunne stå ope fram med si seksuelle orientering er sentralt for integritet og sjølvkjensle hos den enkelte, og er dermed ein føresetnad for livskvalitet”.

Videre heter det:
”For lesbiske og homofile som er kristne og som ønsker å ha eit forhold til den norske kyrkja som ein stad der dei kan utøve trua og oppleve fellesskap, kan denne utestenginga opplevast djupt krenkende”.

Det er ingen grunn til å tro at dette oppleves som mindre krenkende innenfor andre trossamfunn, deriblant Frelsesarmeen.

Departementet viser til at Stortinget har vedtatt en felles ekteskapslov for homofile og heterofile, og at en av begrunnelsene for loven var at man ikke skal rangere menneskers samliv etter hvilket kjønn partneren har. 

Departementet aksepterer samtidig organisasjoners rett til ikke å dele dette synet. For mange religiøse organisasjoner fremstår homofilt samliv som synd og i strid med deres trosgrunnlag. For disse organisasjonene fremstår skillet mellom hva du er og hvordan du lever som en konsekvens av deres grunnsyn. Dersom en aksepterer en organisasjons rett til å forfekte et slikt syn, må en etter departementets vurdering også akseptere at organisasjonen kan stille krav til at deres ledere lever i tråd med en slik forståelse. Den praktiske konsekvensen av det blir å akseptere at en organisasjon etter demokratiske vedtak kan si nei til at homofile samlevende kan ha lederverv i en slik organisasjon.

Paragraf 2 første ledd c) i forskriften bygger på forslag i fra et offentlig utvalg som skulle se på statlig støttepolitikk for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner (NOU 2006:13 Fritid med mening). I forslaget fra utvalget var imidlertid ”religion” også tatt med. Utvalget diskuterte hvorvidt en organisasjons religiøse verdisyn skal tillates som begrunnelse for utestegning fra støtteordningen, og viste til at de var kjent med at departementet tidligere hadde truffet en avgjørelse hvor religiøst verdisyn ble brukt som grunnlag for dispensasjon. Utvalget uttalte om dette: ”Flertallet i utvalget mener at dette ikke er i tråd med prinsippet om at organisasjonen skal være åpen for alle. Utvalgets flertall mener derfor at det ikke bør gis dispensasjon for å diskriminere på religiøst grunnlag ved valg til organisasjonens demokratiske organ.”

Når departementet valgte å ikke innta ”religion” i forskriften § 2 første ledd c), berodde det nettopp på et ønske om å åpne for størst mulig grad av religionsfrihet innenfor forskriften. Departementet sluttet seg således ikke til utvalgets mening om at det ikke bør gis dispensasjon for å diskriminere på religiøst grunnlag. Med andre ord skal det at ordet ”religion” ikke er med i oppramsingen i § 2 første ledd c) tolkes slik at tilskudd kan gis til organisasjoner som forskjellsbehandler på religiøst grunnlag. En slik diskriminering må også kunne foretas i forhold til de egenskaper som er nevnt i bestemmelsen, herunder seksuell orientering.

Også forskriften § 13 inneholder en begrensning i muligheten for å forskjellsbehandle innenfor en organisasjon. Også denne bestemmelsen må imidlertid tolkes i lys av at ”religion” ikke er tatt inn i § 2 første ledd c). Selv om forskriften har hatt ulike utforminger opp gjennom årene, har kravene til at organisasjonene skal ha en demokratisk oppbygging i det vesentligste vært det samme. Departementet har også tidligere innfortolket en mulighet for forskjellsbehandling innenfor religiøse organisasjoner, og en slik forståelse bør etter departementets oppfatning opprettholdes.

Departementet ser at mange homofile vil oppleve FAbUs holdning som diskriminerende og i praksis som en utestenging fra organisasjonens ledernivå. Å tolke forskriften slik at den ikke åpner for at det gis tilskudd til organisasjoner som forskjellsbehandler på religiøst grunnlag, kan imidlertid forstås som et angrep på disse organisasjonenes trosfrihet.

På bakgrunn av ovenstående omgjør departementet Fordelingsutvalgets vedtak av 28. november 2008, slik at FAbU gis nasjonal grunnstøtte i 2009. Vi vil be Fordelingsutvalget effektuere avgjørelsen.

Klagen har etter dette vunnet frem. I den grad organisasjonen har pådratt seg vesentlige utgifter som har vært nødvendige for å vinne frem i saken, kan den få dekket sine omkostninger etter spesifisert regning i samsvar med forvaltningsloven § 36. Dette gjelder likevel ikke dersom endringene skyldes partenes eget forhold eller forhold utenfor departementets og forvaltningens kontroll. Eventuelle krav må settes fram for departementet senest tre uker etter at meldingen om det nye vedtaket er kommet frem til parten.

Med hilsen

Haktor Helland (e.f.)
 Elin Kjeldstadli Hatlestad

Kopi: Fordelingsutvalget