Historisk arkiv

Regionale konferanser

Vil ha en bedre hverdag for mennesker med utviklingshemming.

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken utfordrer kommunene til å følge opp ansvarsreformen bedre.

- Vi ser for ofte at utviklingshemmede ikke får det tilbudet de har krav på etter ansvarsreformen. Dette er en gruppe som skal ha samme valgmuligheter og rettigheter som alle andre, men vi er dessverre ikke der ennå, sier Lysbakken.

Statsråden la i oktober i fjor fram informasjons og utviklingsprogrammet ”Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres”, og nå skal det arrangeres konferanser i hele landet for å revitalisere reformen. 
 Nå oppfordrer han landets kommunepolitikere og administrative ledelse til å sette mennesker med utviklingshemming på dagsorden.
- Retten til å velge hvor man vil bo er helt sentralt. Det samme er hvordan utviklingshemmede har det på skolen, på dagtilbudene og i arbeidslivet, og hvilke helse- og sosialtjenester og fritidstilbud de får. Mange kommuner gjør en god innsats, men mer må til for å nå målene vi har satt, sier statsråden.

Konferanser i hver region
Tirsdag 22. november gikk den første av til sammen fire konferanser av stabelen. Den første konferansen er i Langesund, der ministeren møtte representanter fra de kommunale rådene for funksjonshemmede, representanter for organisasjonene til mennesker med utviklingshemming og deres pårørende, arbeidstakerorganisasjoner og representanter for statlige myndigheter og faginstanser.

- Jeg fikk mange nyttige innspill om kommunenes arbeid, og det ble delt erfaringer og synspunkter, sier han.

Statsråden hadde tre konkrete utfordringer til kommunepolitikerne:
• Legg de nasjonale politiske retningslinjer, som det er bred politisk enighet om, til grunn for planleggingen.
• Sørg for mennesker med utviklingshemming og deres pårørende får delta i arbeidet.
• Sørg for at administrasjonen bruker både omsorgsfaglig, sosialfaglig og økonomisk kunnskap i sitt planleggingsarbeid.