Historisk arkiv

Regjeringen utreder felles ekteskapslov for heterofile og homofile par

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Regjeringen vil sikre homofiles og lesbiskes rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering

Utredning av felles ekteskapslove for heterofile og homofile par – mandat for delutredninger og arbeidsmåte

Innledning:

Regjeringen vil sikre homofiles og lesbiskes rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering.

Fra Soria Moria erklæringen siteres: ”Regjeringen vil gå inn for endringer i ekteskapsloven som åpner for ekteskap mellom to av samme kjønn, med samme rettigheter som ekteskap mellom to av motsatt kjønn. Senterpartiets representanter i regjering og Storting stilles fritt i dette spørsmålet”

I Dok.8:52 (2003-2004) er det foreslått å endre ekteskapsloven slik at det fremgår at to personer over 18 år kan inngå ekteskap, og at partnerskapsloven samtidig oppheves. På side 2 i forslaget står det: ” I tillegg åpnes det for muligheten til at kirker, trossamfunn og livsynsorganisasjon kan vie personer av samme kjønn, og at dette er opp til den enkelte kirke, det enkelte trossamfunn eller livsynsorganisasjon selv å velge.” Forslaget ble etter komiteens tilråding vedlagt protokollen, jf. Innst. O. nr. 9. (2004-2005).

På denne bakgrunn vil regjeringen ha utredet forslag til endringer i ekteskapsloven som kan gi en felles ekteskapslov for heterofile og homofile par. Utredningen skal særlig se på følgende spørsmål:

En filosofisk vurdering av ekteskapet. Den norske kirkes vigselsrett, assistert befruktning til lesbiske par, samt adopsjon. Assistert befruktning og adopsjonsrett skal utredes med et særlig fokus på barnets beste. Internasjonale konsekvenser av innføring av en felles ekteskapslov. Konsekvensene for inngåtte registrerte partnerskap.

Kort gjennomgang av gjeldende rett:

Ekteskap

Gjeldende lovgivning bygger på at ekteskapet er et forhold mellom kvinne og mann. To personer av samme kjønn kan ikke inngå ekteskap.

Ekteskap inngås gjennom vigsel i nærvær av to vitner. Både kvinnen og mannen må være tilstede under vigselen, og de skal hver for seg gi til kjenne at de samtykker til ekteskapet. Deretter erklærer vigsleren dem som ektefolk.

Vigsler er prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn, notarius publicus eller norsk utenrikstjenestemann, jf. ekteskapsloven § 12

Borgerlig vigselsritual er fastsatt ved kgl. res. 19. januar 1996. Kirken har sin egen liturgi, mens tros- og livssynssamfunn får vigselsrett når de får godkjent vigselsformularet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Den norske kirkes liturgier fastsettes av Kirkemøtet, jf. Grunnloven § 16.

For inngåelse av ekteskap finnes også visse formregler i FN-konvensjonen om samtykke til ekteskap, minimumsalder for ekteskap og registrering av ekteskap. Norge har tiltrådt konvensjonen.

Partnerskap

Homofile kan inngå partnerskap. Registreringsmyndighet er notarius publicus. (byfogd, sorenskriver ol.) Homofile par kan ikke registrere sitt partnerskap i kirken.

Alle regler som gjelder ektepar gjelder i dag for registrerte homofile partnerskap med unntak av ekteskapsloven kapittel 2 (prøving av ekteskapsvilkår), kapittel 3 (vigsel) og adopsjonslovens regler om ektefeller. En partner i et registrert partnerskap har mulighet til å adoptere den andre partnerens barn gjennom en stebarnsadopsjon. Unntak gjelder et adoptivbarn som opprinnelig kommer fra en fremmed stat som ikke tillater slik adopsjon.

Partene skal, som ved vigsel, møte frem for registreringsmyndigheten samtidig og personlig. Begge skal erklære at de ønsker å registrere seg som partnere. Deretter erklærer registreringsmyndigheten dem for partnere. Det skal være minst to myndige vitner til stede.

Departementet har gitt nærmere regler for utførelsen av registreringen av partnerskapet.

Nordisk konvensjon om ekteskap gjelder ikke for registrert partnerskap.

Nærmere om delutredningene:

Delutredningene vil være grunnlaget for lovforslag som presenteres i et høringsnotat. Følgende temaer vil bli utredet:

1. En filosofisk vurdering av ekteskapet

Det som ønskes er en fremstilling av ekteskapet sett i et historisk lys og en filosofisk betraktning der dagens og fremtidens syn på ekteskapet drøftes. Det bør også drøftes på hvilke måter ekteskapet kan sies å være mer enn summen av de enkelte rettigheter og plikter lovgivningen gir. Det må sees nærmere på ekteskapet som kulturell institusjon, herunder reproduksjonsperspektivet. Forholdet til en balanse mellom tradisjon og samfunnet i utvikling, både med og uten et religiøst innhold skal belyses. I denne utredningen skal utvidelsen av ekteskapet til å også gjelde homofile par stå sentralt. Et forhold som derfor må tas opp er i hvilken grad en slik endring av ekteskapet kan få en filosofisk betydning for bestående ekteskap. Det må være fokus på at det er samfunnet, og i et demokratisk land lovgiver som definerer ekteskapet som en rettslig institusjon. Kulturen er i bevegelse. Det bør også has for øye at retten til homofile ekteskap kan være med på å utfordre, og også å endre folks oppfatninger av ekteskapet som institusjon.

2. Vigselsrett til Den norske kirke

Hvilke konsekvenser vil en felles ekteskapslov for heterofile og homofile par ha for Den norske kirke? Kultur- og kirkedepartementet utreder konsekvensene.

3. Adopsjon

Alle ektepar uavhengig av seksuell orientering bør få rett til å bli vurdert som adoptivforeldre. En slik generell adopsjonsadgang vil i realiteten få størst praktisk betydning i forhold til utenlandsadopsjonene siden disse er størst i antall. En slik generell adgang vil imidlertid også åpne for at homofile skal ha rett til å bli vurdert ved søknad om adopsjon av fosterbarn, adopsjon der biologiske foreldre ber myndighetene om bistand til å adoptere bort barnet sitt, samt ved søknad om adopsjon fra de som har fått overført foreldreansvar etter barnelovens regler.

De rettslige problemstillingene knyttet til adopsjon skal utredes nærmere, herunder hvilke endringer i adopsjonsloven som er nødvendig for å gjennomføre en generell adgang til adopsjon. Videre må utredningen beskrive rettstilstanden i de nordiske landene. Det må også gis en oversikt over regelverket i aktuelle land som har innført adgangen. Innføring av en generell adopsjonsadgang reiser særlige spørsmål i forholdet til internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av på området (Haagkonvensjonen 29. mai 1993 om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner og Den europeiske adopsjonskonvensjonen 24. april 1967). Det vises nærmere til mandatets punkt 6.

Det skal i utredningen særlig legges vekt på å få frem barneperspektivet og det skal tas utgangspunkt i gjeldende adopsjonslov om at en adopsjon skal være til barnets beste. Forslagene skal vurderes i lys av den kunnskapen man i dag har om adopterte barn. Når det gjelder utenlandsadopterte barn skal innføring av en generell adopsjonsadgang også vurderes i lys av forholdet til barnas opprinnelsesland, herunder deres holdning til spørsmålet. Unntaket i gjeldende rett om at opprinnelseslandene kan motsette seg en senere stebarnsadopsjon i registrert partnerskap, må i denne forbindelse utredes særskilt.

4. Assistert befruktning til lesbiske par

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for bioteknologiloven og utreder spørsmålet om retten til assistert befruktning bør utvides til å gjelde for alle ektepar/ekteskapsliknende forhold uavhengig av seksuell orientering.

5. Endringer i barnelovens regler om farskap og foreldreansvar for homofile foreldre

Et viktig spørsmål er hvordan konsekvensene av en eventuell adgang til assistert befruktning løses rent lovteknisk. Dersom bioteknologiloven kan utvides til å gjelde lesbiske par, må det samtidig av hensyn til barnet vurderes hvordan foreldreskapet skal løses for den ikke biologiske forelderen.

Etter gjeldende regler etableres det et farskap ved assistert befruktning som innebærer sæddonasjon, hvor biologisk farskap ikke korresponderer med det juridiske farskap. I utgangspunktet fastslås også i disse tilfellene farskap etter reglene i lov om barn og foreldre § 3 (pater est) og § 4 (erkjennelse). Hvis ektemannen eller samboeren har gitt samtykke til assistert befruktning er det ikke senere mulig å få endret farskapet med den begrunnelse at vedkommende ikke er barnets biologiske far, hvis det da ikke er lite sannsynelig at barnet er avlet ved assistert befruktning (barneloven § 9).

Samtidig skal forholdet mellom barn og sosial mor vurderes, i de tilfellene der et barn fødes inn i et homofilt ekteskap og farskapet ikke er avklart.

6. Internasjonale konsekvenser

Departementet ønsker å få en oversikt over de internasjonal-privatrettslige konsekvensene av en felles ekteskapslov for heterofile og homofile par. Dette gjelder i forhold til både eksisterende konvensjonsforpliktelser og ikke-konvensjonsbaserte regler på området.

Spørsmålene om adopsjon skal belyses nærmere, se ovenfor. Innføring av en generell adopsjonsadgang reiser særlige spørsmål i forholdet til internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av på området, og må utredes nærmere. Her bør det bl.a. innhentes vurdering av hvordan svenskene har løst dette.

Det skal utredes nærmere hvordan konsekvensene blir både for homofile ektepar og for deres eventuelle ”felles” barn som følge av en felles ekteskapslov par, dersom de bor i eller flytter til et annet land enn Norge. I hvilken grad kan paret og deres eventuelle felles barn (enten adopterte, eller eventuelt som følge av andre ordninger som gir foreldreansvar til barn) ta med seg rettighetene fra Norge? Det bør også sees på konsekvensene av at den ikke-biologiske forelder flytter til et land som ikke anerkjenner foreldreskapet, mens barnet blir boende i Norge.

Her må det antas at det som utgangspunkt må kunne foretas en felles vurdering av EU-landene, videre en felles vurdering av ikke- EU-land som har grunnleggende rettsprinsipper som i stor grad likner på de norske og ikke- EU-land som har grunnleggende rettsprinsipper som i stor grad ikke likner på de norske. Det bør i denne sammenheng sees hen til reglene i andre land som har felles ekteskapslov, og hvordan spørsmålene er løst der.

Videre må det utredes hvilke konsekvenser manglende anerkjennelse vil kunne få for spørsmål om arv, rett til offentlige ytelser, for eksempel pensjon og forsikring, bigami mv. Det må også vurderes om en slik lovendring kan reise noen internasjonale prosessrettslige spørsmål.

I norsk ekteskapslov er det ikke noe krav til bopel for å inngå ekteskap etter norsk rett. Dette innebærer at alle som oppfyller ekteskapsvilkårene kan inngå ekteskap i Norge uten at det vurderes om ekteskapet vil bli anerkjent i hjemlandet. I henhold til partnerskapsloven stilles det visse krav til tilknytning til riket; norsk statsborgerskap eller at en av partene har bodd i Norge i to år. Statsborgerskap i Danmark, Finland, Island, Nederland og Sverige likestilles med norsk statsborgerskap. Bør adgangen til å inngå ekteskap i Norge begrenses som følge av en felles ekteskapslov?

7. Oppheving av partnerskapsloven

Det må også vurderes nærmere om partnerskapsloven skal oppheves dersom det foreslås en felles ekteskapslov, og om eksisterende partnerskap skal kunne konverteres til ekteskap.

Hvordan skal en eventuell konvertering skje? Statusendring som følge av samtykke fra partene? Endring i folkeregistret mv. Registrerte partnere må få kunne velge å beholde sivilstand som registrert partner, men loven bør oppheves med alle de lovtekniske endringene det innebærer fra det tidspunktet en felles ekteskapslov trer i kraft.

Arbeidsmåte:

Departementet har nedsatt en referansegruppe som består av representanter fra berørte departementer, Den norske kirke, tros- og livssynssamfunn, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, Skeiv Ungdom, Foreningen for partnerskapsbarn, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Norsk senter for menneskerettigheter og adopsjonsorganisasjonene.

Formålet med referansegruppen er å informere og innhente synspunkter.