Ekteskap og samliv

Ekteskap


Ekteskap kan inngås mellom to personer av motsatt kjønn eller to personer av samme kjønn. Ekteskap har juridisk betydning for ektefellene i en rekke forhold. Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. 

Før ekteskapet kan inngås må ekteskapsvilkårene prøves. Det vil si at det skal kontrolleres at de som skal gifte seg oppfyller vilkårene i ekteskapsloven. Det er folkeregistermyndigheten (skattekontoret) som prøver at ekteskapsvilkårene er oppfylt.

Partnerskap

Partnerskapsloven, som trådte i kraft 1. august 1993, ga to homofile personer rett til å inngå partnerskap. Et registrert partnerskap har i hovedsak de samme rettsvirkninger som et ekteskap.

Partnerskapsloven ble opphevet samtidig med innføring av felles ekteskapslov. Dette innebærer at det ikke lenger er mulig å inngå nye partnerskap. Inngåtte partnerskap kan omgjøres til ekteskap dersom begge partnere ønsker det. Det er folkeregistermyndigheten som foretar omregistreringen. Begjæring om omgjøring skal sendes til skattekontoret på eget skjema som finnes på hjemmesidene til skatteetaten. Et partnerskap som ikke omgjøres, vil bestå. Partnerskap vil i hovedsak ha samme rettsvirkninger som ekteskap. Partnerskap inngått i utlandet for utenlandsk myndighet, vil fortsatt kunne anerkjennes etter norsk rett.

Samboerskap

 

Det er ingen generell likebehandling av samboere og ektefeller i lovverket. Samboere behandles som ektefeller på enkelte områder og som enslige på andre.

Hvorvidt samboere likebehandles med ektefeller eller ikke, bestemmes innenfor de respektive regelverk. Det samme gjelder hvem som regnes som samboere (samboerdefinisjonen). På noen områder er samboerdefinisjonen begrenset til samboere med felles barn. På andre områder inkluderes også samboere uten felles barn, men slik at det vanligvis stilles krav til at samlivet skal ha hatt en viss varighet.

I barneloven likestilles ektefeller og samboere. Dette gjelder bl.a. etablering av foreldreansvar, rettigheter og plikter for barn og foreldre ved barnefordeling og samvær. Tilsvarende ved mekling ved brudd når partene har barn sammen. Stortinget vedtok i 2005 endringer i barneloven som ga samboende foreldre automatisk felles foreldreansvar for felles barn. Samboere med felles barn under 16 år må også møte til mekling ved samlivsbrudd. Dette følger av barneloven. For å få rett til utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall) etter brudd mellom samboere, må det legge fram meklingsattest.

Hovedregelen på det økonomiske området er at hver av partene i et samboerskap regnes som enslige. Regelverket bygger på at samboere kan regulere sine økonomiske forhold gjennom avtaler. Samboere har ingen forsørgelsesplikt for hverandre, motsatt ektefeller.  Fra 1. juli 2009 har samboere med felles barn rett til en begrenset arv etter hverandre og rett til å sitte i uskifte. Dette gjelder også samboere som har hatt eller venter barn sammen. Samboere som ikke har felles barn, har ingen arverett etter loven.

 

Familievern

Familievernkontorene tilbyr hjelp til alle som trenger å prate om vanskelige forhold i familien. Tilbudet er gratis og lett tilgjengelig. Du kan selv bestille time, henvisning fra lege er ikke nødvendig.

Familievernkontorene gir råd og veiledning om samlivsproblemer, enten til hele familien, til paret eller til enkeltpersoner. En kan få hjelp til å fortsette i et parforhold, eller hjelp i forbindelse med samlivsbrudd og separasjon/skilsmisse. Tjenesten oppfordrer klienter til å søke hjelp på et tidlig stadium for å unngå at konfliktene blir fastlåste. Det finnes familievernkontorer i alle fylker. Familievernet skal også foreta foreldremekling etter lov om ekteskap og barneloven.  Mange familievernkontor driver også forebyggende arbeid retter mot allmennheten i form av opplysningsvirksomhet, foredrag, veiledning, mv.

Familievernkontorene er tverrfaglig bemannet på spesialistnivå, hovedsakelig av psykologer og sosionomer med videreutdanning i familieterapi. 
 

Samlivstiltak

Samlivstiltak  skal støtte opp om samlivet i parforhold, både for samboere og ektepar, blant annet for å skape en trygg og stabil oppvekstsituasjon for barn. Regjeringen gir støtte til ulike tiltak for støtte opp om samlivet i parforhold, både for samboere og ektepar.

Lokale samlivskurs
Lokale samlivskurs for par og faglig utviklingsarbeid kan få støtte gjennom tilskuddsordningen til samlivstiltak. Lokale samlivskurs arrangeres av frivillige organisasjoner som humanitære og religiøse organisasjoner, organisasjoner innen helse- og sosialsektoren, menigheter, kommuner, helsestasjoner, familievernkontorer og lignende. Det blir ikke gitt midler til privatpersoner eller tiltak som drives på forretningsmessig basis. Utviklingsarbeidet dreier seg blant annet om det faglige innholdet i kursene og skolering av kursholdere. Midlene til samlivstiltak lyses ut årlig. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) behandler søknader om støtte.

Barn med nedsatt funksjonsevne
Familier som har barn med nedsatt funksjonsevne opplever ofte store utfordringer knyttet til barnets funksjonsnedsettelse, forholdet til hjelpeapparatet, andre søsken i familien, samlivet, slekt, arbeidsliv og ikke minst egne reaksjoner og følelser. "Hva med oss?" er et nasjonalt tilbud om samlivskurs til foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne. Kurset er en møteplass der foreldre kan få dele erfaringer og opplevelser, aktuell kunnskap og fakta om livet i slike familiesituasjoner.

Parkurs for førstegangsforeldre
”Godt samliv” er et parkurs for førstegangsforeldre. Kurset skal gi inspirasjon og støtte til nybakte foreldre i en periode med store utfordringer i parforholdet. Hensikten med tiltaket er å redusere samlivskonflikter og å unngå samlivsbrudd. Det er helsestasjonene i kommunene som er ansvarlige for å organisere tilbudet.

Sist oppdatert: 15.02.2012