Kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse strider mot grunnleggende menneskerettigheter og likestillingsprinsipper, spesielt kvinners rett til å ha kontroll over egen kropp og seksualitet.  Det er et mål for norske myndigheter å stoppe denne skikken. Kjønnslemlestelse kan medføre store fysiske og psykiske helseplager for de det angår.

Det er viktig å arbeide kontinuerlig for å hindre, og hvis det er gjennomført, begrense skadene av kjønnslemlestelse. Barne- og likestillingsdepartementet har påtatt seg å være pådriver i det videre arbeidet mot kjønnslemlestelse, og vil påse for arbeidet blir gitt høy prioritet i regjeringen.

I 1995 ble kjønnslemlestelse forbudt i egen lov. For å sikre bedre vern for jenter som befinner seg i faresonen for å bli kjønnslemlestet, har Stortinget vedtatt en ny § 2 i loven, som innebærer at en del yrkesgrupper har fått en plikt til å avverge kjønnslemlestelse, og som gjelder uten hensyn til taushetsplikten. Denne avvergelsesplikten er gitt blant annet til ansatte i barnehager, barnevern, helse- og sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn. Det er også laget en veileder til de aktuelle yrkesgruppene. Veilederen inneholder informasjon om avvergelsesplikten mot kjønnslemlestelse og råd om hvordan den enkelte yrkesutøver og ansatte skal handle for å oppfylle avvergelsesplikten.

Den første handlingsplanen mot kjønnslemlestelse ble lagt fram i desember 2000. Høsten 2001 ble det treårige nasjonale prosjektet "Omsorg og Kunnskap mot kvinnelig omskjæring" (OK-prosjektet) opprettet. I 2002 ble innsatsen styrket med ytterligere midler og tiltak. Handlingsplanens formål var å forebygge at jenter som bor i Norge blir kjønnslemlestet, hjelpe de jenter og kvinner som allerede er kjønnslemlestet, etablere samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner samt bidra til at kjønnslemlestelse av jenter opphører internasjonalt. Regjeringen prioriterte arbeidet både med økonomiske midler og gjennom fokus på tiltak nasjonalt og internasjonalt.

I februar 2008 lanserte regjeringen en ny handlingsplan mot kjønnslemlestelse. Handlingsplanen ble utarbeidet i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og sosialdepartementet, Justis- og politidepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Utenriksdepartementet. Tiltakene i handlingsplanen bygger på erfaringer fra tidligere handlingsplaner, herunder OK-prosjektet, effektundersøkelsen av Primermedisinsk Verksteds (PMV) holdningsendringsarbeid i 2006, dialog med berørte grupper, en ide-dugnad våren 2007 og erfaringer fra tiltak mot kjønnslemlestelse gjennomført sommeren 2007.

Handlingsplanen består av 41 videreførte og nye tiltak og er delt inn i 6 hovedområder: Effektiv håndheving av lovverk, økt kompetanse og kunnskapsformidling, forebygging og holdningsskapende arbeid,  tilgjengelige helsetjenester,  styrket sesongmessig innsats og  styrket internasjonal innsats. Planen skal gjelde for perioden 2008-2011, og i statsbudsjettet for 2008 ble det satt av 18 millioner kroner til gjennomføring av planen.

Hovedformålet med handlingsplanen er å forhindre at unge jenter blir kjønnslemlestet. Det er en overordnet målsetting med handlingsplanen å styrke den offentlige forankringen av arbeidet. Koordinert samarbeid mellom politi, utlendingsmyndigheter, utenriksstasjoner, barnevern, familievern, helse- og sosialtjenester og det øvrige offentlige og frivillige tjenesteapparatet er en grunnleggende forutsetning for å kunne bekjempe kjønnslemlestelse. Videre skal jenter og kvinner som allerede er kjønnslemlestet sikres den nødvendig helsehjelp og oppfølging fra helsetjenesten, både fysisk og psykisk.

Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har fått i oppdrag å være et nasjonalt kompetansemiljø som skal ha et tett samarbeid med andre relevante nasjonale og regionale kunnskapssentre. Senteret skal formidle kunnskap, drive kompetanseutvikling, bygge nettverk, utføre forsknings- og utviklingsarbeid og ha en generell rådgivnings- og veiledningsfunksjon overfor yrkesutøvere på feltet

Målgruppene for tiltakene i planen er jenter og kvinner som er eller kan bli utsatt for kjønnslemlestelse, offentlige og private tjenesteytere og institusjoner, menn med bakgrunn fra risikolandene, frivillige organisasjoner og relevante trossamfunn.

Som et ledd i oppfølgingen av arbeidet med implementeringen og gjennomføringen av de enkelte tiltakene i handlingsplanen mot kjønnslemlestelse skal det utarbeides ½ årsrapporter. Rapportene skal være basert på egenrapportering fra organisasjonene som er ansvarlig for gjennomføringen av det enkelte tiltak. Formålet med rapportene er å gi en best mulig oversikt over status med planarbeidet.

Halvårsrapport høsten 2008 (PDF)

Halvårsrapport våren 2009 (PDF)

Halvårsrapport høsten 2009 (PDF)