Fornyingspolitikk og IKT-meldingen

Innlegg av statssekretær Wenche Lyngholm (SV) på Symposiet eLandet Norge 2006, 31. oktober 2006.

• Statssekretærens lysark (pdf-fil)

Tusen takk for invitasjonen til å delta her i dag.

Soria Moria-erklæringen, har en ambisjon om å gjøre Norge til en ledende kunnskapsnasjon som ligger i front når det gjelder anvendelse av IKT. Dette skal skje innenfor rammen av et inkluderende samfunns- og arbeidsliv.

Offentlig sektor: suksessfaktor for næringslivet
Vi har en stor offentlig sektor i Norge. Fra noen hold har offentlig sektor blitt sett på som en hemsko for et konkurransedyktig næringsliv. Vi vet at dette ikke er riktig. De samfunnene som har en relativt stor offentlig sektor, der innbyggerne opplever grunnleggende sosial trygghet, har taklet internasjonaliseringen og konkurransen fra det globale markedet bedre enn de fleste andre. De nordiske landene klarer å omstille seg fortere - er mer innovative. Det er sannsynligvis mange grunner til det. Grunnleggende trygghet, et godt organisert samfunn med god kommunikasjon mellom partene i arbeidslivet som preger de nordiske samfunnene er kanskje det viktigste.

God utdanning og et velfungerende arbeidsmarked er viktig for næringslivet. En undersøkelse som Nærings- og handelsdepartementet har foretatt blant næringslivsledere viser også at en dårlig offentlig sektor hindrer utvikling og vekst i næringslivet. Med andre ord er en god offentlig sektor en viktig suksessfaktor.

Men hvis det nå er slik at Norge har en så god offentlig sektor - hvorfor trenger vi da fornying? Jo, fordi vi ønsker verdens beste offentlig sektor, hvor fellesskapsløsninger dominerer! Den beste oppskriften på dette er kontinuerlig fornying. Videre må vi sikre at det offentlige tilbudet er av høy kvalitet, og at dette kan måles og følges opp systematisk.

Vi må organiser det offentlige tilbudet slik at det møter det folks behov og gjør det enkelt for innbyggere og næringsliv å samhandle med det offentlige.

Vi må løse fellesskapsoppgavene mer effektivt for å frigjøre ressurser til prioriterte oppgaver. Vi har ikke råd til alt vi ønsker for offentlig sektor uten å prioritere og effektivisere.

Det er viktig at vi alltid er sikre på at offentlig sektor er i takt med tiden. Vi må være åpne for å vurdere og fornye våre egne velferdsordninger - og måten disse er organiserte på. De er ikke blitt til en gang for alle. Bare tenk på hvordan det nå er naturlig å bruke nettbank for langt de fleste av oss i dag.

Et eNorge i god utvikling
Vi er et eNorge i god utvikling ! eNorge 2009 er som dere vet en plan med ambisiøse målsettinger for IKT-utviklingen i Norge. Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys la fredag fram en underveisrapport . Den viser at vi har kommet et langt sprang nærmere med å realisere eNorge 2009. Statusbildet pr. oktober 2006 viser at det er en markant utvikling i forhold til en rekke av målene. Norge er i verdenstoppen når det gjelder utbredelse av teknologi. Norge har en høy bruk og velutviklet infrastruktur for IKT i forhold til andre land. IKT står også sentralt i norsk økonomisk utvikling på makronivå. Regelverket er moderne, og oppdatert til å gi gode rammevilkår både for brukere, det offentlige og etablert næringliv. Vår felles utfordring blir nå å omgjøre disse fortrinnene til håndfaste gevinster. Underveisrapporten for eNorge viser at vi har ressursene, men at vi må bli flinkere til å bruke dem til å skape nye verdier i eksisterende næringer, til å skape nye næringer, til fornying av offentlig sektor, til å øke deltagelsen og til å gjøre livet rikere for befolkningen gjennom god og innovativ bruk av informasjonsteknologi.

Digitale løsninger effektiviserer
Underveisrapporten viser også at vi må øke offentlig prioritering av forskning på IKT. Det offentlige bidraget til IKT-forskning har hatt minimal vekst fra 2000 til 2005, og næringslivets egen forskningsinnsats er synkende. Vi trenger mer kunnskap på aller høyeste og nyskapende nivå også innenfor IKT. Det er behov for prioritering av denne innsatsen, ikke minst fra næringslivets side. Økt bruk av digitale verktøy er viktig for å kvitte seg med blant annet unødvendig byråkrati. I en artikkel i Dagsavisen 21. oktober i år vises det til en stor dansk undersøkelse. Skal vi tro studiene fra Danmark, spises mer enn halvparten av arbeidsdagen til en rekke yrkesgrupper i offentlig sektor opp på grunn av økende skjemavelde og rapporteringskrav. Jeg mener det er noe grunnleggende galt dersom verdifull tid som kunne vært brukt til elever, pasienter, stønadsmottakere og andre brukere av offentlig sektor brukes til unødvendig administrasjon. Ressurser skal i størst mulig grad omsettes til velferd. Imidlertid er ikke all rapportering og kontroll er unødvendig, vi må vite hvordan ressurser brukes, og hvor effektive ulike tiltak er. Vi vil ha fokus på å begrense unødvendig byråkrati i fornyingsstrategien som legges fram til våren.

Det er enkelt å drive virksomhet i Norge sammenliknet med andre land
Regjeringen har som målsetting at Norge skal bli en av de ledende kunnskapsbaserte økonomier. Da må vi satse på IKT. Norsk økonomi er i økende grad preget av en globalisert økonomi.

Norske IKT bedrifter er gode og mange hevder seg internasjonalt (eksempler er Fast, Opera, Telenor). Vel så viktig er IKT som gjennomgripende teknologi for andre næringer ved at det bidrar til økt produktivitet og dermed også bidrar til å gjøre norske bedrifter konkurransedyktige.

IKT-næringen er den fjerde største næringen i Norge i dag og med hensyn til innovasjon er IKT-næringen ekstremt viktig. 75 % av kostnadene knyttet til en mobiltelefon er programvare, og 50 % av kostnadene knyttet til nye biler er programvare. Da er det er det bra at Norge har mange gode programvareselskaper.

Som vi ser av foilen ligger Norge godt an når det gjelder hvor enkelt det er å drive virksomhet. Norge kommer som nummer 5, etter New Zealand, Singapore, USA, og Canada, i undersøkelsen det vises til. Dette er positivt, da vi kjenner til at EU mener at bruk av IT nå står for 40 % av produktivitetsveksten, noe vi antar gjelder for Norge også.

Alt Inn – elektronisk innrapportering
Bedriftene i Norge i dag benytter i høy grad digitale tjenester, og et stort flertal av bedriftene leverer både selvangivelse, omsettingsoppgave og aksjonærregisteroppgave elektronisk gjennom Altinn. Per juli 2006 leverer 67% av virksomhetene momsrapportene elektronisk gjennom Altinn, og 91 % leverer rapporter til aksjonærregisteret.

Vi ønsker at brukerne, både innbyggere og næringsliv, skal kunne forholde seg til offentlig sektor elektronisk. MinSide og Altinn er svarene på dette behovet fra regjeringen sin side. 78 % av dem som leverte selvangivelsen elektronisk i 2004, mente at det var en svært stor forenkling.

Elektronisk innrapportering har gitt besparelser for næringslivet. Det skal også bli enklere å viderebruke offentlig informasjon. EU-direktivet om viderebruk av offentlig informasjon (2203/98/EF) er implementert i den nye offentleglova som er ventet å tre i kraft 01.01.2008. Undersøkelser viser at verdiøkningen ved viderebruk av offentlig informasjon i USA, hvor det gis både enkel og i hovedsak gratis tilgang til offentlig informasjon, er syv ganger større enn i Europa. I den nye offentleglova vil hovedregelen være (som i dag) at innsyn og viderebruk skal være gratis med mindre det er fastsatt i forskrift at det kan tas betaling. Gratisprinsippet skal praktiseres i større utstrekning enn i dag og det skal bare tas betaling ved særskilt kostnadskrevende tilrettelegging, eller når f.eks. informasjon utelukkende bearbeides for å dekke behov hos aktører utenfor det offentlige.

Suksessen for de offentlige digitale tjenester skaper gode forutsetninger for ytterligere effektivisering og fornyelse av offentlig sektor. Gjennom de siste årene er regelverket gjennomgått for å fjerne rettslige hindringer for elektronisk kommunikasjon.

Til tross for dette har anvendelse av IT i næringslivet og elektronisk forretningsdrift fremdeles stort potensial.

Elektronisk samhandling
Det er et klart behov for økt samhandling på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivå i offentlig sektor.

Det er viktige initiativ på gang mellom ulike deler av forvaltningen for å få til nettopp dette. F. eks. Koordineringsorganet for eForvaltning og Standardiseringsrådet.

For å realisere samhandling er det viktig å jobbe for å øke bruken av åpne standarder. Bruk av spesielle tekstbehandlingssystem, nettlesere og epost-lesere, skal ikke være avgjørende for tilgangen til offentlige tjenester.

FAD har i 2006 etablert et Standardiseringsråd, som skal gi råd til departementet om konkrete åpne IT-standarder som bør legges til grunn for IT-systemene i offentlig sektor. På basis av disse tilrådingene vil departementet ta stilling til hva slags standarder som bør gjøres obligatoriske for offentlige virksomheter. Slike standarder skal samles i en såkalt referansekatalog. Første versjon av referansekatalogen skal være klar innen utgangen av 2006.

Det finnes en rekke eksempler på IT-komponenter som det kan være fornuftig at det offentlige går sammen om å få utviklet. Tiden er forbi da alle IT-løsninger kan realiseres innenfor en enkelt virksomhet uten at en har blikk for hvilke IT-løsninger det er behov for ellers i offentlig sektor. Vi må sikre at fellesskapets ressurser blir utnyttet på en best mulig måte. Derfor må vi i årene som kommer satse mer på å få etablert felles offentlige infrastrukturkomponenter. Arbeidet med en felles offentlig sikkerhetsinfrastruktur kan stå som et eksempel på slike løsninger.

Like muligheter for ulike mennesker
Daglig bruk av Internett har blitt en selvfølge for de fleste, både på arbeidsplassen og privat.

Vår ambisjon er som tidligere nevnt å gjøre Norge til en ledende kunnskapsnasjon som ligger i front når det gjelder anvendelse av IKT, innenfor rammen av et inkluderende samfunns- og arbeidsliv. Regjeringen ønsker å unngå digitale forskjeller i samfunnet. Et mål er å gjøre digital kompetanse til alles eiendom og å sikre at alle har mulighet og motivasjon for å tilegne seg nødvendig kompetanse for å nyttiggjøre seg de nye tjenester.

Det er viktig å øke brukerkompetansen og spisskompetansen også i arbeidslivet. Det er i dag fremdeles en del med relativt lav basis IKT kompetanse. Disse må vi inkludere på en god måte i et arbeidsliv hvor det på stadig flere områder blir et krav om digital kompetanse. Tidligere var det for eksempel ikke store krav til leseferdigheter for de som kjører truck på lageret. I dag sørger ny teknologi for at bestillinger kommer rett inn på dataskjerm i truckens førerhus. Da blir leseferdigheter og bruk av IKT en nødvendighet for å beherske arbeidet.

IKT åpner for nye muligheter for inkludering. IKT kan f.eks være et velegnet verktøy for å inkludere funksjonshemmede i arbeidslivet, eller bedre seniorenes muligheter for å bli lenger i jobb.

Statistikk viser at i dag har kun omlag 50 % av de over 60 år tilgang til nettet. I aldersgruppen over 54 år er det dessuten betraktelig færre med bredbånd hjemme enn i andre aldersgrupper. Imidlertid viser undersøkelser at eldre som faktisk har tilgang, er aktive nettbrukere. Seniornett sin Seniorsurfdag, som i år ble arrangert for 7. gang, er et eksempel på en aktivitet som stimulerer flere eldre til å ta i bruk Internett.

Tilgjengelighet i form av universell utforming er et viktig element for inkludering. Universell utforming er for alle, det antas at 30 % av befolkningen gjennom livet vil ha spesielle behov for brukervennlige produkter. Universell uforming av digitale varer og tjenester kan være en markedsmulighet og en konkurransefortrinn for de bedriftene som satser. Et godt eksempel på dette er fjernkontrollen som i sin tid var et spesialprodukt for funksjonshemmede, som ble tildelt via hjelpemiddelsentralene etter skriftig søknad og lang ventetid.

Stortingsmelding om IKT-politikken
Fornyings- og administrasjonsdepartementet arbeider med en stortingsmelding om IKT-politikken. Det er behov for å skape samfunnsdebatt om IKT-politikk i Norge. Det er første gang en regjering legger fram en brei IKT melding.

Av sentrale problemstillinger i meldingen vil jeg nevne:

• At IKT er blitt altomfattende og allesteds nærværende, uunngåelig og uunnværlig. ”The ambient society” som vi ikke har et godt ord for på norsk.
• At digital kompetanse er viktig for alle. Vi må hindre at det utvikler seg en digital underklasse i årene som kommer.
• IKT som verktøy for å skape nye verdier i eksisterenede næringer, og å skape nye næringer.
• IKT som verktøy for å fornye offentlig sektor
• Stadig mer omfattende registrering og intensiv bruk av personopplysninger gjør at vi etterlater oss flere elektroniske spor. En viktig utfordring fremover vil være å ha blikk for helheten og de mangeartede personvernutfordringene vi står overfor.
• Økt fokus på viderebruk av offentlige data og nye prisingsprinsipper for tilgang og viderebruk. Dette vil bidra til økt innovasjon og økt verdiskaping.
• Informasjonssikkerhet er også opplagte tema.
• Og etablering av komponenter for felles offentlig infrastruktur.

Takk for oppmerksomheten

Lykke til videre med arrangementet.