Hvordan kan offentlige innkjøpere frigjøre 20 milliarder til fornyelse og velferd?

- Regelverket for offentlige anskaffelser gir rom for å tenke smart, nytt og annerledes. Det gjelder å se det handlingsrommet man faktisk har og å utnytte dette, sa statssekretær Inger-Anne Ravlum på Anskaffelseskonferansen den 3. november 2010.

 

Med forbehold om endringer under fremføring:

Kjære verdiskapere, for det er det dere er! Det gjelder både dere innkjøpere og dere som er leverandører til det offentlige.

Det er en ambisiøs tittel Difi har gitt meg. Men de mener altså at det offentlige kan spare 20-30 milliarder ved å effektivisere innkjøpene sine. Jeg takker for det og har allerede lagt tallene inn i budsjettet for neste år.

Med drøye fem hundre til stede i salen, er likevel den enkleste måten å løse dette på, at dere leverer inn 40 millioner hver ved utgangen.

Men vi kan også se det på en annen måte. Det offentlige handler varer og tjenester for ca 307 milliarder kroner i året, utenom oljesektoren.

• Det er litt mer enn det offentliges totale lønnsutgifter
• Det er tre ganger så mye som de totale utgiftene til helsesektoren
• Det tilsvarer 200 Holmenkollbakker hvert år – for dem som skulle ønske det!

Hvis vi klarer å spare mellom fem og ti prosent på innkjøpene våre, er vi altså i mål. Hver eneste prosent utgjør store beløp. Dette er penger som kommer andre samfunnsområder til gode.

Hver krone vi sparer på innkjøpene, er en krone spart av fellesskapets midler! Og vi har mer enn nok å bruke offentlige midler på framover.

• Vi har de siste årene brukt mer penger over offentlige budsjetter enn det handlingsregelen tilsier. Og handlingsregelen dreier seg om at vi ikke skal bruke mer oljepenger enn at vi bevarer verdiene av en ikke fornybar ressurs. Vi må altså ta ned oljepengebruken.
• I 2050 trenger vi mer enn 25 000 flere årsverk innen helse og omsorg. Om alle ungdommer i tre hele årskull går til helse- og omsorgssektoren, vil det bare så vidt holde. Da har vi ikke regna med den standardhevinga de fleste av oss forventer.
• Vi har store uløste oppgaver i kjernen av velferdsstaten: Barnevern, frafall i videregående skole, helse- og omsorg.
• Pensjons- og trygdeutgiftene kommer til å legge beslag på en større del av fellesskapets ressurser.
• Land rundt oss har en arbeidsledighet på opp mot 10 prosent og de kutter i offentlige budsjetter. Nedkjøling av økonomien og lavere etterspørsel hos våre handelspartnere vil påvirke vår økonomi.

Samtidig sier altså regjeringa i Soria Moria-erklæringa:
”Regjeringen vil forsterke, forbedre og fornye velferdsordningene.”

For at vi skal klare det, må vi skaffe økonomisk rom. Det krever effektiv ressursutnytting og mindre ressurskrevende administrasjon.

Gode offentlige innkjøp er et politisk kinderegg:

• Gode innkjøp betyr at du ikke bruker mer penger enn det som er nødvendig
• Gode innkjøp er innkjøp som sikrer at offentlig sektor får det som den trenger – ikke mer og ikke mindre – og slett ikke noe annet.
• Gode innkjøp skjer uten unødig administrasjon og uten unødige byrder for næringslivet.

Men i tillegg dreier gode innkjøp seg om:

• Ikke å ødelegge markedet. Gode innkjøpere bidrar ikke til monopoldanning. Dette er ikke alltid like enkelt for alle innkjøp i alle markeder. Likevel hører det til. Monopol på offentlige leveranser gir høy pris og dårlig kvalitet. Gode innkjøpere tenker langsiktig.
   
• Å utvikle markedet. Gode innkjøpere kjøper ikke bare det som er å få, men stiller krav til utvikling av leveransene. Offentlige innkjøp påvirker kvalitet og bidrar til innovasjon. Det hevdes at offentlige innkjøp kan ha større innvirkning på innovasjon enn offentlige midler til forskning og utvikling.  Det offentlige kjøper for så store beløp at det får betydning for samfunnsøkonomien som helhet. Offentlige innkjøp er en viktig stimulator for markedet. Hvordan det offentlige foretar sine innkjøp og hvilke leveranser som velges, får konsekvenser for hva leverandørsiden kan tilby på lang sikt.

Derfor er det viktig at det offentlige medvirker til at leverandørmarkedet utvikler seg og til at det skapes nye løsninger som kan være bedre, billigere, mer effektive, mer miljøvennlige enn de vi selv hadde tenkt i utgangspunktet.

I tillegg kan dere spare store summer i den delen av forvaltningen dere jobber. Det frigjør ressurser i egen virksomhet – det skaper rom for enda bedre måloppnåelse og for enda bedre tjenester for brukerne.

Mulighetene for effektivisering av innkjøpene er absolutt til stede.

Ett viktig effektiviseringstiltak er satsningen på e-handel:

• En rapport fra Senter for statlig økonomistyring fra 2006 viser at samfunnet, gjennom økt bruk av e-handel i anskaffelsesprosessen, vil kunne spare opptil fire milliarder i løpet av en tiårsperiode!
• Trondheim kommune er et godt eksempel på at økt bruk av e-handel og aktiv bruk av inngåtte rammeavtaler kan gi store besparelser. Prisene er redusert med 20-30 prosent og kostnadene knyttet til håndteringen av avtalene, har gått ned med ca. 10 millioner kroner per år!
• Helse-Vest har spart 245 millioner på innkjøp i perioden frå 2003-2008, mye takket være bruk av elektroniske verktøy.
• Etterleving av regelverket har blitt enklere gjennom standardisering av prosedyrer og materiell. Elektroniske prosesser fører også til sikrere og mer effektive innkjøp.

Standardisering, moderne teknologi, god planlegging og godt organiserte prosesser er nøkkelord for å gjøre effektive, men også gode anskaffelser.

Økt samordning mellom oppdragsgivere kan effektivisere innkjøpene og gi store gevinster. Det reduserer antallet anskaffelsesprosesser i det offentlige som helhet og forhandlingsposisjonen ved det enkelte innkjøp blir sterkere.

FAD ser nå på fordeler og ulemper ved mer samordning av offentlige innkjøp. Fordelene er åpenbare, men det kan også ulempene være. Samordna innkjøp kan bety store innkjøp, som igjen kan få utilsiktede og uheldige konsekvenser for markedet på litt lengre sikt. Vi må altså tenke innkjøp og konkurransepolitikk samtidig.

Vi må ikke glemme hovedformålet bak innkjøpsregelverket, som er å sikre innkjøp til riktig kvalitet og riktig pris. Det krever at anskaffelsene er kvalitativt gode. Det krever også at vi tenker på lang sikt og at vi tar hensyn til livssykluskostnader.

Og det er utforminga av konkurransen som kan sørge for dette. Det krever at vi bruker tid og ressurser på å planlegge innkjøpene. Hva er egentlig behovet eller formålet vårt? Ofte går vi langt i å beskrive hvordan løsninga skal se ut – og ikke like langt i å være tydelige på hva som er formålet med anskaffelsen og hvilket behov vi faktisk skal dekke.

Vi bør så langt som mulig overlate til leverandørene å komme opp med den beste løsninga. Hvis ikke, kan vi komme i skade for å utelukke nye, mer effektive og innovative løsninger på det behovet vi har.

I tillegg bidrar vi til å sementere markedet – vi kjøper det samme og kanskje også fra den samme som det vi gjorde sist. Det hemmer nyskaping og utvikling. Det bidrar til at vi kan gå glipp av bedre løsninger enn det vi som innkjøpere har kunnskap og fantasi til å se for oss.

I tillegg står vi i fare for å begrense konkurransen mer enn nødvendig. Det gir høyere pris og dårligere kvalitet. Å være tydelig på hva som er behovet – og faktisk litt mindre tydelig på hvordan det kan løses – kan dermed være en fordel i mange anskaffelser. Det viktigste er at markedet forstår hvilke formål vi skal oppnå og at vi formidler det på en slik måte at vi får de beste løsningene. Dermed bidrar vi også til utvikling og nyskaping.

Gode og effektive anskaffelser dreier seg nemlig ikke bare om pris.
Innen helse og omsorg er det særlig viktig å tenke kvalitet. Det er viktig å huske på:

• Oppdragsgiver står fritt til å legge mer vekt på kvalitet enn på pris.
• Innkjøpere kan også stille minimumskrav til de faglige kvalifikasjonene til leverandørene.
• Det er fullt mulig å inngå kontrakter av lengre varighet. Blant annet har Danmark akseptert en generell kontraktsvarighet på hele 10 år for drift av kommunale utleieboliger til personer med behov for omfattende service og pleie.

Det er altså ikke en motsetning mellom regelverket og innkjøp av gode omsorgstjenester.
Regelverket for offentlige anskaffelser gir rom for å tenke smart, nytt og annerledes.
Det gjelder å se det handlingsrommet man faktisk har og å utnytte dette. På denne måten skapes bedre innkjøpere og bedre leverandører.

Det offentlige kjøper altså varer og tjenester for mer enn det de offentlige lønnsutgiftene utgjør. Når vi snakker om en stor offentlig sektor i Norge – som offentlige utgifters andel av BNP – snakker vi altså om en offentlig sektor som er sammenvevd med den private gjennom innkjøp.

I realiteten gjør dere som innkjøpere strategiske valg både for virksomheten deres og for markedsaktørene. Og de valgene dere gjør, påvirker økonomiens funksjonsmåte og hvem som kan være bidragsytere til de offentlige fellesgodene.

Håndteringa av offentlige innkjøp innvirker dermed på det vi gjerne kaller den nordiske modellen – med en stor offentlig sektor i nært samvirke med næringsliv og det sivile samfunn.

Jeg vil derfor minne om muligheten dere som er innkjøpere innen helse- og sosialtjenester, har til å begrense anbudskonkurransen til frivillige organisasjoner. Vi har en lang og god tradisjon i Norge for et tett samarbeid med de frivillige i løsing av viktige velferdsoppgaver. Det skal vi fortsette med. Og forskrifta åpner altså for at vi kan utlyse anbud som bare frivillige organisasjoner kan svare på.

Når vi kjøper, må vi altså tenke – og vi må tenke på lang sikt og ut over det enkelte innkjøpet. Så viktig er offentlige innkjøp i den norske økonomien. Ledere i offentlig sektor må bli flinkere til å se den strategiske betydningen innkjøpene har for egen virksomhet og den store innvirkningen innkjøp har på økonomien som helhet.

Men det er ikke bare i selve anskaffelsesfasen vi må bli bedre. Et godt innkjøp kan fort være bortkastet dersom kontrakten ikke følges opp. Det offentlige må bli flinkere til å sørge for at kontrakten oppfylles i tråd med kontraktsvilkårene.

Og: Det er ingen grunn til at offentlige innkjøpere ikke skal benytte seg av de kontraktsrettslige sanksjonene som finnes, hvis leveransen ikke holder mål. Offentlige innkjøpere skal være krevende innkjøpere, men også i gjennomføring av kontrakten.

Jeg har troen på at vi sammen tar ansvar og får til gode innkjøp med store og langsiktige besparelser! Dere har en viktig rolle når det gjelder forvaltningen av samfunnets midler og verdiskaping for oss alle og for framtida!