En ny digital dagsorden

Fornyingsminister Rigmor Aasrud inviterte IT-bransjen til dialog om hvordan vi skal realisere en ny digital dagsorden og nå målet om digitalt førstevalg på et møte i regi av Teknologirådet og Polyteknisk forening 16. februar 2010.

Statsrådens lysark (PDF)

Med forbehold om endringer under framføring.

Etter mange år med oppgangstider var 2009 preget av internasjonal nedgangskonjunktur og finanskrise. I Norge har vi heldigvis hatt et økonomisk handlingsrom som vi har brukt til å redusere de negative effektene av finanskrisen. Vi kan likevel ikke helt friskmelde arbeidsmarkedet. Ved utgangen av desember var om lag 2,7 prosent av arbeidstyrken registrert som arbeidsledige. Dette er lavere enn de fleste andre land, men vår visjon er fortsatt full sysselsetting. Og selv om Norge er et rikt land er det ikke slik at alle utfordringer er løst en gang for alle. Vi må derfor fortsette å jobbe for å få folk i arbeid, og vi skal skape arbeidsplasser som kan støtte opp under velferdsutviklingen i vårt samfunn etter at oljen er slutt. Vi skal sørge for at folk har den nødvendige kunnskapen og kompetansen for å kunne drive en moderne offentlig sektor og utvikle et fremtidsrettet næringsliv.

Hvorfor trenger vi nasjonal IKT-politikk?
IKT ”driver” store deler av samfunnet i dag og IKT-næringen er en av de største næringene vi har her i landet. IKT er en viktig innsatsfaktor for å lykkes på områder som er viktige for denne Regjeringen, slik som sysselsetting, næringsutvikling og en sterk og god offentlig sektor. Myndighetene har derfor en rolle i å legge til rette for og påvirke måten IKT utvikles og tas i bruk på i samfunnet.  I takt med samfunns- og teknologiutviklinga har IKT-politikkens rolle endret seg. IKT-politikken er nå tyngre vevd inn i sektorpolitikkene enn tidligere. Dette skaper behov for strategiske prioriteringer i større grad enn tidligere. Vi må prioritere områder som bidrar til videreutvikling av IKT-næringene, som gir økt verdiskaping og som sikrer digital kompetanse hos folk. Samtidig må vi også utnytte IKT sitt potensial til å effektivisere både offentlig sektor og næringslivet – slik at vi jobber smartere, lever grønnere og nyter gode offentlige tjenester. For å lykkes med disse prioriteringene er det behov for en offensiv og bevisst nasjonal IKT-politikk.

IKT-politikken – i dag og framover
De siste fire årene har regjeringa gjort mye indremedisinsk og grunnleggende. Vi har bygd grunnmur og skaffet verktøy, vi har skapt DIFI og faste rammer for samordning av offentlig IKT. Vi har bidratt til nesten 100 prosent bredbåndsdekning og vi har fått på plass en offentlig infrastruktur for eID.

Denne jobben har hatt avgjørende betydning for offentliges evne til å fornye seg og for å skape gode rammebetingelser for næringslivet. I nær framtid vil problemet med manglende hender i offentlig sektor bli mer akutt. Da må verktøyene som kan hjelpe oss stå klare. Innsatsen må gå videre fra IKT i administrasjon til smart bruk av IKT i områder som helse og omsorg.

Forenkling og effektivisering må være et av hovedmålene for neste åras IKT-politikk, for f.eks. å kunne håndtere omsorgsarbeidet og eldrebølgen.

IKT-næringene
Norge har en solid IKT-bransje som også er viktig for verdiskapingen i de fleste andre næringer. Fortsatt vekst og nyskaping i næringen er nødvendig. Uten sterke miljøer her vil mange mål i IKT-politikken ikke være praktisk gjennomførbare. Vi kan heller ikke være naive når det gjelder den globale konkurransen om de knappe godene som gode fagmiljø er. Gode rammebetingelser, enten det er lisenser til mobilt bredbånd, et velfungerende åndsverksregime eller finans- og næringspolitikken, er en forutsetning for en sterk bransje i vekst. En digital dagsorden må også ta hensyn til dette, og vi må i den sammenhengen selvfølgelig også lytte til dem som har skoen på og som best vet hvor den trykker.
 
Bærekraftig utvikling er en av de viktigste sidene ved teknologipolitikken. Dette vil bli enda viktigere framover. Overgangen til et samfunn bygd på smart forvaltning av ressursene krever en enorm IKT-innsats. Dette gjelder energistyrte bygg, smarte energinett, intelligent logistikk og transport og nye elektroniske tjenester. Samtidig må vi gjøre vår egen IKT-bruk mindre energikrevende, gjøre statens datasentra grønnere, sette krav til innkjøp og legge til rette for grønn IKT som en vekstnæring.

Oppsummert kan vi derfor forenklet si at IKT-næringene har minst tre viktige roller på den digitale agendaen: IKT næringene er:

• Viktig for verdiskapingen i de fleste næringer
• Viktig for fortsatt fornying og effektivisering av offentlig sektor
• Viktig premissleverandør for politikkutforming (IKT- og næringspolitikk)

Digitalt førstevalg
Digitalt førstevalg er både et mål og en forutsetning for å nå IKT-politiske mål og for å bevare velferdsstaten. Det handler om nettopp det vi ser her. Muligheten for innbyggerne til å kontakte og få løst sine henvendelser på en enkel måte på nett.

Vi må ”sette strøm på” både tjenester og saksbehandling i offentlig sektor dersom vi skal klare å ta oss av økningen i antall eldre i årene framover. Vi må vri ressursbruken, slik at vi blir i stand til å dekke behovet for velferdstjenester. Offentlig sektor har sluppet å punche inn 45 millioner skjemaene som er sendt inn via Altinn siden 2004, dette er mange arbeidstimer som kan brukes til andre oppgaver innefor blant annet helse og omsorgsektoren. Dette kan vi gjøre mer av.

Alle skal ha rett til å sende og motta all informasjon og dokumenter til og fra offentlig forvaltning (spørsmål, søknader, klage meldinger, veiledninger, vedtak osv.) på en enhetlig og effektiv måte på tvers av offentlig sektor.

Næringslivet skal ha fokus på verdiskaping, ikke offentlig byråkrati og administrasjon. Vi må gjøre det enkelt for virksomhetene og innbyggere ved å sørge for at de slipper å avgi samme inforasjonen til forvaltningen mer enn en gang. Det skal være enkelt og brukervennlig å forholde seg til offentlig sektor. Brukerne skal oppleve at de har innsyn i egen sak, at forvaltningen opptrer enhetlig og tjenestene vi tilbyr er enkle og greie å ta i bruk. Dersom vi ikke klarer å lage gode elektroniske tjenester, blir tjenestene for dyre å forvalte. Eks: Etter at Skatteetaten begynte å tilby forhåndsutfylt selvangivelse på nett, har de spart inn ca 800 årsverk på dette området.

Hvis du ikke finner tjenestene på nettet, så ringer du. Hvis du ikke kommer gjennom eller ikke får ordentlig svar så ringer du på nytt eller møter opp personlig.  Hvilke kanaler brukerne benytter seg av kan ha stor betydning for ressursbruken i offentlig sektor.

Her ser vi  et eksempel fra København kommune og viser hvordan kostnader for håndtering av henvendelser varierer mellom ulike kanaler nemlig epost og brev, personlig oppmøte, telefon og digital.
Det vil være et stort potensial for effektivisering av forvaltningen, knyttet til å få brukeren til å skifte kanal – og velge det digitale først. Eksempelvis koster en digital henvendelse rundt 2% av hva det koster å håndtere personlig frammøte i et kontor. København kommune har også regnet på at e-post henvendelser er de dyreste (selv om de er elektroniske). E-post gir liten mulighet for standard svar og det blir ofte mye fram og tilbake før henvendelsen er avklart. Et digitalt førstevalg vil derfor gi store muligheter for frigjøring av offentlige ressurser til andre viktige samfunnsoppgaver.

Viderebruk av offentlig informasjon

• Illustrasjonen er lånt fra The Economist og skal vise hvordan offentlig informasjon kan brukes i utvikling av nye tjenester, gjerne på nett. Ved å få tilgang til offentlige data, snekrer kloke hoder ut nye tjenester, slik som FixMyStreet.
• Stort verdiskapingspotensial (EU har estimert verdien av markedet for offentlige data til 27 mrd Euro), men vi har ikke ferske nok norske tall.
• Soria-Moria II sier at offentlig informasjon som hovedregel bør være gratis tilgjengelig for alle i digital form. Denne saken står nå høyt på den politiske agendaen, både i Norge og innenfor EU.

Vi er opptatt av åpne standarder og åpne data – og at offentlige dataressurser skal kunne viderebrukes for å bidra til næringsutvikling og verdiskaping. Eksempler på gode tjenester som kan trekkes frem er værtjenesten yr.no eller Budstikkas tjeneste for eiendomssalg med kart og boliger med tilhørende pris- og annen informasjon.

Jeg vil jobbe for at mest mulig offentlige data skal ”slippes fri”, for å få til dette vil jeg:

• Få etablert en nettportal som skal gjøre kjent hvilke data som er publisert.
• Få utarbeidet standardlisenser (dvs standard avtaler som ikke krever avklaring ved hvert brukstilfelle) som vil gjøre det lettere for ansatte i kommuner og etater å navigere mellom opphavsrett og offentlighetslov.
• Få utredet formatstandarder (dvs standarder for hvordan dataene skal se ut/presenteres) som kan bidra til å sikre at ulike datasett kan gjenbrukes og knyttes sammen.
• Få frem ferske tall på verdiskapingspotensialet ved å ta offentlige dataressurser i bruk.
• Få på plass forretningsmodeller (herunder ordninger for betaling) som gjør det mulig å slippe data fri.

Deling av digitalt innhold fører til innovasjon og nyskaping og er et gode for hele samfunnet. Utfordring: å finne løsninger for distribusjon som ivaretar både rettighetshavere, forbrukere og kommersielle brukere. Vi må tenke nytt om dette – nye forretningsmodeller, nye delingsmodeller.

Det er over 10 år siden Konvergensutvalgets NOU ble lagt frem. Utredningen tok for seg viktige spørsmål knyttet til sammensmelting av medier og bransjer - en utvikling som vi ser utfolde seg nå. Internett smelter sammen med kringkasting, mobiltelefoner smelter sammen med PCer og spillmaskiner blir til PCer. Vi får leseplater og e-bøker, aviser kommer ikke lenger på papir, men på nett; vi kan høre flere hundre radiokanaler og se like mange Tv-kanaler på Internett, samtidig som TV-boksene blir mer og mer "intelligente" og tilbyr lagre- og søkefunksjoner. Musikken kommer via mobilt bredbånd til mobilen eller en MP3-spiller og vi kjøper stadig færre CDer. Hele denne utviklingen fordrer at vi gjør en ny vurdering av regulering, rolledeling mellom aktørene, forretningsmodeller og formidlingskanaler for digitalt innhold. Det er digitalt innhold som driver verdiskaping på Internettet, og vi må kunne utnytte dette potensialet også i Norge. Nye tjenester og nye måter å skape og formidle innhold på kan skape en helt ny IKT-næring som kan og vil overgå den "tradisjonelle" IKT-industrien. Samtidig er det viktig å finne den rette balansen mellom opphavsrett, innovasjon og personvern og andre grunnleggende rettigheter.

Jeg vil derfor invitere til samråd for satsing på digital verdiskaping i Norge. Norge kan bli ledende internasjonalt på digitale løsninger. Det vil styrke næringslivet og gi store fordeler for samfunnet som helhet. Jeg ønsker innspill fra sentrale aktører i dette arbeidet.

Bredbånd
Norge er i verdenstoppen på bredbånd. 3 av 4 husstander har bredbånd hjemme og alle, eller nesten alle, kan få bredbånd der de bor. Men noen få tusen husstander står fremdeles uten et tilbud, og stadig flere – både bedrifter og husstander – har behov for høyere kapasiteter. Tjenestene som tilbys på nett blir stadig mer avanserte og levende bilder og annet multimedie-innhold blir stadig mer populært. Dette gir behov for høyere båndbredde.

Pålitelige og raske bredbåndslinjer er svært viktig for næringslivet – og dermed for verdiskapning og sysselsetting. Ved å være tidlig ute med å kommersialisere ny teknologi kan Norge få fordeler i forhold til andre land. Vi kan utvikle avanserte tjenester i et avansert marked, før andre land kommer opp på det samme nivået. Det kan gi norske utviklere og miljøer fordeler i den internasjonale konkurransen.

I Norge ligger vi også langt fremme når det gjelder mobilt bredbånd. Mange brukere foretrekker mobile løsninger. Regjeringa besluttet i fjor høst at deler av de frekvenser som ble frigjort i forbindelse med slukkingen av det gamle analoge bakkenettet – den såkalte digitale dividenden – skal være tilgjengelig for mobilt bredbånd. Mobilt bredbånd gir muligheter for nyskaping i næringslivet og dermed økt produktivitet. Mobilt bredbånd gir også nye muligheter for offentlig sektor.

Regjeringen vil fortsette å arbeide for at Norge skal være i verdenstoppen på bredbånd også i framtiden. Det innebærer fortsatt fokus på digital inkludering, men også en innsats for at resterende ca. 2-3000 husstander får et grunnleggende bredbåndtilbud Som dere sikkert vet setter Regjeringen i 2010 av ca 100 millioner kroner til bredbånd over KRDs budsjett.

Videre jobber vi i tråd med Soria Moria II med å legge til rette for ”bredt bredbånd” til hele landet. Politikken er som tidligere at markedsaktørene skal bygge så langt det er markedsmessig grunnlag, mens myndighetene må vurdere støttetiltak i områder som helt klart ikke vil få et markedsbasert tilbud. Hvilke områder som ikke vil bli bygget ut på markedsmessige vilkår er vanskelig å forutsi. I forrige utbyggingsrunde spådde de fleste ekspertene at markedet vil dekke 60-65 prosent av husstandene. Resultatet ble imidlertid at markedet dekket ca 95 prosent av husstandene før myndighetene måtte gå inn med offentlig støtte. Myndighetene kan legge til rette for videre utbygging: Tiltak som gir bedre tilgang til eksisterende føringsveier er kanskje det viktigste. Gravekostnadene utgjør fortsatt en stor andel av kostnadene ved å rulle ut fast bredbånd. Det er derfor viktig at de som graver for ulike formål er mest mulig samordnet og at det legges trekkrør for bredbånd når det allikevel graves.

Jeg skal jobbe videre med områdene jeg nå har skissert.

Det er en sammenheng mellom fornyingen av offentlig sektor og IKT-bransjens næringsinteresser. Vi må ta i bruk nye IKT-løsninger for å fornye offentlig sektor, og det er IKT-bransjen som skal utvikle og levere de tekniske løsningene. Digitalt førstevalg er målet, og det vil nødvendigvis gi økt etterspørsel etter IKT-løsninger både fra innbyggerne og fra offentlig sektor. Og for å finne de gode løsningene vil jeg ha tett dialog med IKT-bransjen.

Vi har ikke tenkt ferdig og jeg ønsker derfor å komme i dialog med dem som ønsker å bidra. Denne dialogen begynner her – i dag. Soria Moria II gir retningen. Sammen skal vi lage den nye digitale dagsorden.